P ersonlig synes jeg det er veldig synd at arbeidsplasser og oppgaver flyttes fra Norge til utlandet på område etter område. Dette skjer jo ikke bare i Nordea, men også i andre banker og finansinstitusjoner. På denne måten forsvinner verdifull kompetanse ut av landet. Derfor er det ikke med lett hjerte jeg lærer opp polske kolleger i internasjonal betalingsformidling, men beslutningen er tatt, og da gjør jeg selvsagt det beste ut av situasjonen, sier Anne Kvale.

Til daglig jobber hun som ekspert på internasjonal betalingsformidling for bankens største kunder, en jobb hun har hatt de siste fire årene. Hennes viktigste arbeidsoppgave er å supportere internasjonale betalinger inn og ut for Nordeas kunder. Hun tar også imot reklamasjoner, og fra tid til annen også litt negative tilbakemeldinger fra kunder når betalingen ikke går gjennom som planlagt

– De siste årene har banken fått mer å gjøre med å avdekke ulike former for svindel. Fakturasvindel er mye utbredt. Her forsøker kundenes «kunder » å endre bankopplysningene som for eksempel kontonummer. Hvis ikke vår kunde tar en ekstra sjekk på e-posten eller fakturaen de mottar, så er det fort gjort at pengene havner hos kriminelle. Vi ser også mange eksempler på «direktørsvindel » i bedrifter og «kjærlighetsvindel » hos privatkunder, forteller hun.

I disse dager kan Anne Kvale se tilbake på 50 års ansettelse i én og samme bank. Hun startet sin karriere i 1973 i Bankgiroavdelingen i det som tidligere het Christiania Bank og Kreditkasse, nå Nordea. Den gang var lønnen 1 674,17 kroner per måned. Hver gang kundene skulle betale en regning, sendte de giroen i posten eller leverte den over skranken i banken. Kvale og hennes kolleger hadde jobben med å gjøre oppslag av beløpet, liste opp giroblanketter i bunter for å sende dem til Bankenes Betalingssentral som nettopp var etablert i 1973.

Fra april 1974 har hun arbeidet med internasjonale betalinger. Gjennom årenes løp har hun hatt minst 10 ulike stillinger innenfor internasjonal betalingsformidling. I 18 år har hun hatt ulike lederstillinger på området. De siste 15 årene har hun jobbet med support til bankens kunder. Etter 2008 har hun også jobbet med å følge opp internasjonale sanksjoner som norske banker er pålagt av myndighetene. Dette er en veldig viktig del i forbindelse med internasjonale betalinger. Manglende etterlevelse kan bety at banken mister muligheten til å drive Internasjonal Betalingsformidling.

– Hva er de tre største endringene du har opplevd gjennom din karriere?

– Da Kreditkassen ble koblet opp mot Swift i 1978 skjedde det en stor omveltning. Nå fikk vi et nytt elektronisk system til finansielle transaksjoner og kontoinformasjon. Da ble det slutt med å sende betalingsinstruksjoner per post til utenlandske banker.

– Neste store revolusjon skjedde på midten av 1980-tallet. Da kunne kundene sende betalinger til banken via K-LINK som var tilpasset Telepay, et norsk filformat. Første K-LINK kom i DOS-versjon, men etter hvert kom Windows, og alt ble mye enklere, minnes Anne Kvale.

– Den siste store endringen kom da banken tok i bruk e-post på slutten av 1990-tallet. Igjen ble alt forandret. Tidligere gikk informasjonen per post eller per telefax til kundene som var vant til at banken brukte litt tid på oppdragene. Nå ble kundene mye mer opptatt av raskere svar, og alt og alle ble mye lettere tilgjengelig. Nå mottar vi nesten ingen brev lenger, utenom noen manuelle betalinger til utlandet – stort sett for den eldre kundegruppen.

– Hvordan har det vært å ha samme arbeidsgiver i 50 år?

– Jobben i banken har gitt meg veldig mye. Jeg har alltid gledet meg til å gå på jobb og har fått stor annerkjennelse for det arbeidet jeg har gjort. Hele tiden har jeg fått mulighet for å bygge min kompetanse, og det har jo skjedd en rivende utvikling innen internasjonal betalingsformidling de siste 50 årene. For meg har jobben mer vært en livsstil, fordi jeg liker å holde på med noe hele tiden. Jeg mangler ikke noe å gjøre i fritiden heller, nå som jeg har kjøpt et torp i Sverige. Her vil jeg bruke mer tid når jeg kommer så langt at jeg skal bli pensjonist.

– Selv om jeg har fylt 66 år, så har jeg ikke lyst til å gi meg ennå. Jeg kan gjerne tenke meg helt nye arbeidsoppgaver og er nysgjerrig og lærevillig. Det skjer veldig mye spennende i banken, og jeg føler at jeg fremdeles har mye å bidra med, og jeg har foreløpig ikke tatt den endelige beslutningen.

– Jeg er liker detaljer og vil gjerne lære nye ting. Da jeg fylte 62 år var det mange på min alder som søkte om å få sluttpakke. Det gjorde også jeg, men min leder spurte meg om jeg ikke ville jobbe lenger. Etter å ha tenkt meg om, valgte jeg å trekke søknaden og fortsette i banken med Support på internasjonal betalingsformidling, for det meste for bankens største kunder.

Anne Kvale har hatt en trygg og god arbeidsplass i Nordea i over 50 år. Selv gjennom turbulente tider har hun følt seg trygg på å ikke miste jobben. Hun har opparbeidet en verdifull kompetanse på internasjonal betalingsformidling som svært få andre har. Nå sender hun stafettpinnen videre til sine polske kolleger.

De fysiske rammene vi har rundt oss, har mye å si for hvordan organisasjonen fungerer, sier Ifs leder for HR i Norge, Anne Ingrid Espås Syversen.

Forsikringsselskapets nye hovedkontor på Vækerø er designet for å rive ned stengsler mellom avdelinger som tidligere har hatt lite kontakt med hverandre. Silo-tenkningen er sendt på historiens skraphaug.

– Vi tillitsvalgte er glade for å se at ansatte som ikke sitter i ledelsen, har blitt hørt gjennom prosessen med kontorets renovering. For oss har det vært viktig å sikre at stemmene til de ansatte blir tatt hensyn til, og jeg opplever at ledelsen har gjort en god jobb med å lytte til våre bekymringer og tilbakemeldinger, sier Finansforbundets tillitsvalgte, Harald Bakke.

Ombyggingen startet i 2020 og ble ferdigstilt i 2023. Da Norge var nedstengt kunne det meste av byggingen foregå uten å forstyrre de ansatte. Og før en eneste spiker ble slått i veggen, hadde ansatte fra alle avdelinger deltatt i workshops.

– Vi har opplevd at det har blitt gjort en god innsats for å minimere forstyrrelsene, og sikre at arbeidshverdagen vår kunne fortsette så normalt som mulig, sier Bakke og legger til at det blant annet var tilrettelagt for hjemmekontor.

I periodene der Norge ikke var nedstengt, ble berørte kontorplasser midlertidig flyttet for å å imøtekomme de ansattes behov mens arbeidet pågikk.

Lokalene alene skaper imidlertid ikke engasjement og relasjoner. Til det trenges det folk. I If har de ansatte selv tatt initiativ til å skape aktivitet som gjør kontoret til mer enn «bare» et sted å sitte og jobbe.

Glød er en aktivitetsgruppe som ble startet av de ansatte selv. De steller i stand sosiale arrangementer som fremmer en inkluderende bedriftskultur på tvers av avdelingene. Initiativet er et høyt verdsatt bidrag til det sosiale miljøet på Vækerø, så gruppemedlemmene får bruke noe av arbeidstiden sin til å sette opp arrangementene. Fellesnevneren er opplevelsesmomentet.

Det er blitt lettere å spørre folk.Tuva Christiansen er én av ildsjelene i Glød. Selv om gruppen ikke har noe stort budsjett, mener hun at bidraget fra Glød, sammen med aktiviteter i regi av konsernet, er med på å gjøre If til en attraktiv arbeidsplass.

– Vi opplever at ved å være mer opplevelsesorientert så blir vi mer attraktive for eksempel for IT-ansatte, hvor det ofte er unge, ambisiøse ansatte som er ettertraktet på arbeidsmarkedet. Kontorlokalene legger til rette for dette, sier Tuva Christiansen.

Som hovedregel skal de ansatte bruke mer enn 50 prosent av arbeidstiden på kontoret. De dagene det er populære “happenings” på kontoret, kan oppmøteprosenten fort komme over 70 prosent.

En av effektene Christiansen ser av at det har blitt mer samhandling på tvers av avdelingene, er at barrierer er bygget ned på flere praktiske områder. Det er blitt lettere å spørre folk. Et helt konkret eksempel hun trekker frem, er ved ABtesting, der to alternativer vurderes opp mot hverandre.

– Man er ikke lenger “redd” for å gå inn i en annens hverdag og be om innspill og synspunkter. Tidligere måtte man spørre ledere om de kunne sette av tid slik at noen av deres ansatte kunne dukke opp på et møterom til et bestemt klokkeslett. Ting har blitt mindre hierarkisk. Det er oftere slik at de som har blitt kjent, bare tar kontakt, sier hun.

Effekten av Glød-arrangementene får drahjelp av at de fysiske kontorfasilitetene legger til rette for å forsterke effekten av engasjement på tvers av avdelinger. Til sammen har kontor og opplevelser skapt en kultur der det er blitt naturlig å si hei til folk i heisen, og ansatte fra ulike avdelinger slår av en liten prat ved kaffemaskinen.

Forsikringsbransjen er stillesittende, og stillesitting i åtte timer er ikke bra for helsen.

– Det er viktig å få folk til å reise seg og ta mikropauser. Å spille litt pingpong eller biljard får folk opp fra kontorstolen. Mikropauser med bevegelse er med på å forebygge sykefravær, sier Trude Harneshaug.

Hun er også klar på at om man ikke tar seg en pause, kan man rett og slett bli mindre effektiv.

Ved IFs hovedkontor har alle ansatte tilgang til treningsfasiliteter, et pop-up yoga-rom og sosiale samlingspunkter med blant annet shuffleboard, fussball, bordtennis og biljard. Kaffebaren med den ekstra gode kaffen, har også blitt en naturlig plass å bli kjent med kolleger på tvers av avdelingene.

Det er vanskelig å tallfeste hvilken betydning renoveringen har hatt for bedriften. Men ansatteundersøkelser viser at tilfredsheten med kontorfasilitetene på Vækerø har økt betydelig.

– Våre ansatte svarer på en årlig undersøkelse hvor de gir score fra 1 til 5, der 1 betyr “lite fornøyd” og 5 betyr “veldig fornøyd”. Resultatet på spørsmålene angående hovedkontoret vårt fra før oppgraderingen til etter, har endret seg fra 3,7 til 4,6 sier Harneshaug.

Ifs leder for HR i Norge, Anne Ingrid Espås Syversen, legger til at sykefraværet er stabilt lavt og turnoveren lav på Vækerø-kontoret.

– Noe som kan være en pekepinn på at folk trives her, mener hun.

S VENDBORG, DANMARK: Etter en to timer lang togreise fra København, er Finansfokus endelig fremme i den lille idylliske småbyen Svendborg på Fyn i Danmark. Her får vi en varm mottakelse på perrongen en vinterdag i januar. Et kvarters frisk spasertur senere er vi vel fremme i Vilhelmskildevej 2. Her bor Christina Jayne Colclough alene i et lyst, romslig og herskapelig teglsteins hus fra 1898. Fotograf Søren Skarby er også på besøk. Han har tryllet frem lekre, høye, danske smørbrød, mens vertinnen byr på deilig kaffe og friskt kildevann.

Det er ikke hverdagskost at Christina er hjemme i flere dager i strekk. I fjor hadde hun 97 reisedager. Nå har hun nettopp kommet igjen fra en lengre reise til Las Vegas. Også her står mye på spill. Stadig flere oppdager at kunstig intelligens rulles ut i lysets hastighet, uten at alle fullt og helt forstår hvordan og hvorfor KI kan snu opp ned både på vår jobb og vårt privatliv. De tre siste årene har hun holdt mer enn 400 foredrag om temaet i nesten alle verdensdeler. Christina er ekspert på fremtidens arbeidsliv og hva teknologien innebærer.

Hun har en bachelor i geografi der hun studerte den nordiske velferdsstaten kontra forholdene i de øvrige europeiske landene. Hun har en mastergrad i politisk økonomi fra Lancaster Universitet i England. Og endelig har hun en doktorgrad fra 2012 om sosial kapital, innovasjon og den danske modellen. Her var problemstillingen: Blir elementer av den danske avtalemodellen overført til danske selskapers utenlandske avdelinger?

Dr. Colclough har 12 års fartstid fra globalt fagforeningsarbeid. Hun startet denne delen av karrieren som generalsekretær i Nordiske Finansansattes Union, NFU, i 2008. Så gikk turen til UNI Europa der hun ble leder for EUsaker. I 2016 flyttet hun til Sveits og UNI Global Union. Her var hun direktør for digitalisering og handel og representerte 20 millioner arbeidstakere.

Vi skrur tiden tilbake til 2006. Christina starter sitt doktorgradsarbeid ved Københavns universitet. To år senere ble hun ansatt som generalsekretær i NFU. Da var hun 70 prosent ferdig med sin avhandling. Hun hadde planlagt å fullføre sin ph.d. første året i NFU, men slik gikk det ikke. Bare 34 år gammel i 2009 fikk Christina erfare at livet langt fra er en selvfølge. Hun fikk konstatert en stor svulst på hjernen og svevde lenge mellom liv og død. I ni timer kjempet Nordens beste hjernekirurger for å redde livet hennes på Karolinska sykehus i Stockholm. Hun overlevde operasjonen, men to år senere viste MRskanningen en ny svulst.

– Det var da jeg tenkte at hvis jeg dør denne gang, skal det være med en ferdig avhandling på magen. Jeg kontaktet Københavns universitet i 2011 og ba om et kontor for å skrive ferdig. Jeg ble ikke ferdig den sommeren, selv om jeg jobbet fra 7 om morgenen til 23 om kvelden i seks uker. Derfor måtte jeg også gjøre det samme neste sommer. Da fullførte jeg min doktorgradsavhandling og forsvarte den tre måneder senere. Heldigvis var det også gode nyheter fra sykehuset: Svulsten var borte! Full av energi, kunne jeg endelig starte den eventyrlige reisen i resten av mitt liv.

Helt siden Christina Colclough begynte i UNI Global Union i 2016, så har konsekvenser av digitaliseringen i arbeidslivet og samfunnet vært hennes viktigste arbeidsoppgave. Fagbevegelsen manglet kunnskap om hva KI er, hvordan det virker. og hvilken påvirkning KI kan ha for våre menneskerettigheter og for våre arbeidsplasser. Derfor sa hun opp sin stilling i UNI Global Union for å konsentrere seg 100 prosent om konsekvenser av digitalisering i arbeidslivet.

I 2021 flyttet hun tilbake til Danmark og skapte sitt eget firma The Why Not Lab (www.thewhynotlab.com). Her setter hun arbeidstakere i sentrum i politiske diskusjoner om fremtidens arbeid og utviklingen av teknologien. Målet er å støtte progressive organisasjoner, fagforeninger og myndigheter i deres digitale retningslinjer og strategier. Som en del av arbeidet, tilbyr hun taler, opplæring og workshops om digitalisering av arbeid og arbeidstakere globalt. Hennes arbeidsplasser er Latin-Amerika, USA, Afrika, Asia, Europa og ikke minst Norge.

Finansforbundet har sammen med Negotia, NITO og Digital Norway inngått et samarbeid for å øke kunnskapen om hvordan kunstig intelligens vil påvirke arbeidsplassene. Programmet består av et lettlest digitalt kurs (veiviser) og en podkast-serie. Her kan du lese, lytte og lære å få ekspertråd fra Christina Colclough med flere.

Det er to år siden hun begynte å holde kurs for ansatte på sekretariatet, tillitsvalgte og den politiske ledelsen i Finansforbundet. Sammen med Digital Norway lagde de to online undervisningsopplegg om kunstig intelligens: Én for ledelse og ansatte, én kun for tillitsvalgte.

– Siden den gang har utviklingen av KI gått veldig raskt. KI stikker nå så dypt og bredt at det vil kunne påvirke maktbalansen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I neste omgang kan dette gå på tilliten løs. I verste fall vil KI kunne utfordre det nordiske trepartssamarbeidet og demokratiet på arbeidsplassene. Det er en uholdbar situasjon å komme i. Markedet sier at alle må være digitale, men dette er en naiv tankegang, slår hun fast.

Colclough frykter at kunstig intelligens kan skade det tillitsforholdet som i over 100 år har blitt bygd opp mellom arbeidstaker og arbeidsgiver gjennom den nordiske modellen for trepartssamarbeid. Det er dramatisk. Hun stiller det gode spørsmålet: Hvordan kan Norge, Sverige og Danmark være så konkurransedyktige, når vi har et så høyt skattetrykk? Med høye lønninger og regulerte markeder? Vi konkurrerer jo ikke på pris. Hun viser til at de nordiske landene har ligget blant de 10 mest konkurransedyktige økonomier i verden. Med doktoravhandlingen i bakhodet, er hun overbevist om at det skyldes den generelle tilliten i våre samfunn og tilliten til det nordiske trepartssamarbeidet. Det verste som kan skje, er at vi tar dette for gitt.

– Derfor mener jeg at det er helt avgjørende at hver enkelt arbeidstaker og alle arbeidsgivere vet hvordan KI påvirker vår frihet og våre rettigheter og dermed fremtidens arbeidsmarked. Finansforbundet, Negotia og NITO ønsker digitalisering, men alle må være kritiske til de KI-systemene som tas i bruk ved å stille krav, slik at digitaliseringen fremmer rettigheter og ikke forvandler oss til sjakkbrikker, understreker hun.

– Den digitale utviklingen har gått veldig raskt. Vi har glemt å være kritiske. Vi er den generasjonen som hele tiden blir forført av den digitale utviklingen. Jeg husker den første mobilen med fargeskjerm, Facebook og skyen til Microsoft. Alt er skapt til vår bekvemmelighet eller latskap, men desto farligere: Alle digitale verktøy vi bruker i hverdagen, samler hele tiden inn utrolige mengder data. Disse dataene bruker selskapene i neste omgang til å profilere oss, sammenligne oss med hverandre og i siste instans manipulere våre muligheter i livet. Hvem får lån, hvem får kredittkort, hvem får jobb og hvem blir oppsagt? spør Christina retorisk.

Hun peker på at ingen digitale tjenester er gratis. Vi betaler med våre rettigheter gjennom all den informasjon vi legger igjen om oss selv på alle digitale plattformer. Du er jo ikke fri hvis din holdning hele tiden er manipulert. Da blir vår frihet til å tenke selv sterkt begrenset.

Fredag 2. februar underskrev medlemslandene i EU det europeiske KI-direktivet. Dette er en regulering som setter krav til KI-systemer i Europa. Dermed er vi et skritt nærmere en regulering av kunstig intelligens. Nå skal Europaparlamentet stemme over direktivet. Christina har fulgt forhandlingene tett de siste tre årene. Da den endelige versjonen ble lekket tidligere i måneden, skyndte hun seg å analysere direktivet fra arbeidstakernes synsvinkel.

– Vi har unngått worst-case scenarioet, men direktivet legger et stort ansvar på skuldrene til arbeidslivets parter og/eller de enkelte nasjonale regjeringer. Direktivet er helt enkelt uten ambisjoner og på grensen av å være direkte uansvarlig siden det kun inneholder svake krav til en kontinuerlig forvaltning av KI-systemene som endres kontinuerlig. Da er det viktig å passe på at systemene ikke endrer seg på en slik måte at de diskriminerer ansatte eller på annen måte utsetter grupper av ansatte for negative påvirkninger. Derfor er de manglende krav til kontinuerlig forvaltning veldig skjøre. Systemene skal være der for å støtte oss. Vi skal ikke underlegge oss dem.

Hun legger til at direktivet inneholder muligheten for at arbeidslivets parter gjennom overenskomster eller medlemslandene gjennom lovgivning, kan vedta de nødvendige krav om forvaltning. Hun har understreket hva arbeidsgiverne og tillitsvalgte med fordel kan diskutere og etablere avtaler om, i boka: ”Overvågning på Arbejdspladsen”.

Hun viser til at hvis det ikke kommer lover eller overenskomster for hvordan vi skal regulere KI, risikerer vi at arbeidsgiverne blindt tar i bruk KI for å bli mer effektive og produktive. Det vil de kunne gjøre uten at de er forpliktet til å holde øye med hvordan systemene påvirker medarbeiderne, kundene og andre. Da vil KI-systemene kunne gjøre stor skade.

Hennes erfaring er at det er en klar tendens til at fagforeningene og de tillitsvalgt ikke blir tatt med på råd ved innføring av KI-systemer. Det kan være et brudd på lovene om personvern.

– Her står det enkelt og greit at hvis en virksomhet behandler sensitive data om medarbeiderne, så skal det lages en konsekvensanalyse for behandlingen av disse dataene der de tillitsvalgte skal medvirke. Det er først når de tillitsvalgte får nødvendig informasjon at de vet hvordan alle data som samles inn gjennom KI-systemene, blir brukt.

Da Christina Colclough flyttet tilbake til Danmark, oppdaget hun en tech-naivitet. Alle snakket om at de var tech-optimister. Det var et mantra. Hvis du ikke var enig, så var du tech-pessimist. Men det kan bare være at du tenker kritisk. Jeg er tech-kritisk, fordi jeg mener at vi må gå aktivt inn og skape, forme og stille krav til utformingen av KI-systemene.

– Hadde det ikke vært bedre hvis kunstig intelligens aldri hadde blitt oppfunnet?

– Nei, teknologien kan du aldri fjerne, men du kan fjerne markedet for dårlig teknologi ved å bli klokere og stille krav. Det ville vært bedre for alle mennesker. Vi må stille spørsmål om hvilket samfunn vi ønsker å ha. Vi må få politikerne til å ta et samfunnsansvar for utviklingen av KI. Samtidig må vi også huske på at KI et ekstremt sterkt verktøy som kan løse mange av våre store utfordringer internasjonalt.

I dag er Christina Jayne Colclough livsglad, nysgjerrig, takknemlig og litt skjør, sett med egne øyne. Hun lever intenst og brenner sitt lys i begge ender med den største glede. Livet har lært henne at ingen vet hva som er rundt neste hjørne. Vi lever på lånt tid. Hennes drivkraft er å gjøre noe med all urettferdighet, slik at verden blir et litt bedre sted å bo. Derfor vil hun fortsatt kjempe for å beskytte våre rettigheter og vårt demokrati. KI eller ikke.

EU-kommisjonen har lagt frem et nytt direktiv for betalingstjenester PSD3 og en ny forordning om datatilgang FIDA som får vidtrekkende konsekvenser for hele finansbransjen, ikke bare bankene. Forslagene fra EU-kommisjonen behandles i 2024, men det er ikke klart når de trer i kraft.

Bankene har i flere år måttet forholde seg til EUs andre direktiv for betalingstjenester PSD2 (Payment Services Directive 2). Direktivet skulle gjøre det mulig for nye aktører å få tilgang til kundedata såfremt bankkunden ga samtykke. Det har til nå ikke ført til mange nye tjenester og til økt konkurranse som Kommisjonen hadde håpet på.

Forkortelser i fleng, men vi skal ta dem i tur og orden (se også faktaboks).

I juni 2023 la Kommisjonen frem forslag til forbedringer av betalingstjenestene med en ny versjon av direktivet for betalingstjenester PSD3, supplert med en nye forordning for betalingstjenester PSR (Payment Service Regulation). Til sammen skal de forbedre det som ble lansert som «open banking» i PSD2.

Samtidig la Kommisjonen frem et forslag til et rammeverk for deling av finansielle data, Financial Data Access (FIDA). Det vil gjelde alle aktører i finansbransjen i en «open finance»-verden. I forslaget blir finansselskapene pålagt en rekke krav, særlig når det gjelder deling av data, men også når det gjelder datasikkerhet, erstatning ved svindel og kompensasjon til dem som må dele data.

EU-kommisjonen ønsker å sikre kundene mot svindel, gi dem full styring på hvem som har tilgang til deres kundedata, og åpne for nye, billigere og bedre tjenester.

EU-kommisjonen deler aktørene i tre grupper: De som sitter på data, «data holders», de som vil bruke data, «data users» og kundene.

Når de nye lovene er på plass, skal for eksempel et fintech-selskap kunne hente data fra et forsikringsselskap for å tilby nye tjenester til sin kunde. Kunden har på forhånd gitt tillatelse til deling av dataene fra forsikringsselskapet.

En viktig del av forslaget er et nytt og lett tilgjengelig kundedashbord. Der skal kunden få full oversikt over hvilke selskaper som deler og bruker hens data, og på en enkel måte gi og trekke tilbake tillatelser.

De fleste etablerte banker, forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner sitter på IT-systemer som ikke er bygget for deling av data. Det blir derfor mye å gjøre for ITavdelingene fremover

I forslagene ligger det flere nye elementer som aktørene må ta hensyn til.

Dersom en kunde blir utsatt for sosial svindel der svindleren utgir seg for å være fra en bankansatt (spoofing), skal hen ha rett på erstatning.

Finansinstitusjonen som sitter på kundedata, skal få rett til å kreve inn et gebyr fra dem som bruker dataene. Gebyret skal i prinsippet ikke være større enn kostnadene ved å dele dataene.

Daglig leder Stefan Astroza og analysesjef Petter Nybakk i rådgivningsselskapet Cicero Consulting har dukket ned i forslagene fra EU. De mener det spennende og nye ligger i forslaget til Financial Data Access (FIDA).

– PSD3 og PSR skal fikse det som ikke fungerte i PSD2, og gjøre det tydeligere hvordan utveksling av informasjon om betalinger skal fungere i praksis. Men betaling er bare en del av kundenes finansielle situasjon. FIDA blir katalysatoren for «open finance», det vil si for andre produkter enn betalingsprodukter, sier Astroza.

Produkter som boliglån, skadeforsikring, pensjon og kryptovaluta vil omfattes av datadelingen regulert av FIDA. Noen produkter som uføreforsikring, sykeforsikring og livsforsikring, er unntatt av personvernhensyn.

Nybakk sier at en av de viktige nyhetene i FIDA, er at kunden skal få tilgang til et dashbord der kunden styrer og kontrollerer hvilke aktører som får tilgang til deres data.

– Alle selskapene som har et kundeforhold, plikter å gjøre et slikt grensesnitt tilgjengelig, der du som kunde kan se hva slags data de har om deg og eventuelt kan dele dem med andre aktører, sier han.

Mens bankene allerede har kommet langt med å dele data, har andre aktører i finansbransjen en vei å gå. Astroza tror forsikringsselskapene har en kjempestor ryddesjau foran seg.

– Her snakker vi om å gjøre komplekse data på produktnivå tilgjengelig, data som ikke nødvendigvis er lagt opp til at de skal kunne deles med med tredjepart. Den store jobben er å forstå hvordan dette skal gjøres praktisk og teknisk, sier han.

Elisabeth Falck som leder utviklingen av API-er og tilgangskontroll (IAM) i skadeforsikringsselskapet If, sier de allerede deler data med flere hundre av sine partnere i Norden og Baltikum hver eneste dag.

– Det kan for eksempel være bilforhandlere som selger forsikring på vegne av If, veiassistanseselskaper som skal sjekke dekningen kunden har hos oss, eller reiseassistanseselskaper som håndterer kundehenvendelser på vegne av oss, sier hun.

If har lagt opp til strenge kontrollrutiner for slike eksterne brukere.

– De eksterne som skal bruke våre API-er, må gjennom en juridisk prosess og en teknisk onboarding-prosess for å sikre at data blir brukt på best mulig måte. Vi må beskytte API-ene. Man kan ikke stole på noen og må ha teknisk kontroll på dem som får tilgang, sier hun.

Denne erfaringen vil If dra nytte av når FIDA trer i kraft.

En del av FIDA er at kundene skal få tilgang til et dashbord der de kan kontrollere og styre hvem som har tilgang til deres data. Falck antyder hvordan det kan skje og mener det er naturlig at de som sitter på dataene (data holder) håndterer dashbordet.

Et scenario er at en kunde går inn på hjemmesiden til et fintech-selskap og gir samtykke å dele sin kundeinformasjon og sine forsikringsprodukter fra If. Da vil If (data holder) autentisere kunden og be om kundens samtykke før dataflyten til fintech-selskapet (data user) åpnes via Ifs API-er. Forutsetningen er at fintech-selskapet er sertifisert i henhold til reguleringene fra EU.

Innholdet i et nytt EU-direktiv må tas inn som lov i det enkelte land, mens en EUforordning (regulations) får virkning for alle selskapene i EU/EØS direkte.

Den endelige versjonen av direktivet PSD3 er ventet i 2024. Hvert land må deretter ta dette inn i sine lover, noe som fort kan ta et par år. De endelige forslagene til PSR og FIDA er ventet i slutten av 2024. Forordningene skal deretter behandles og vedtas i EUparlamentet og i Europa-rådet, noe som tidligst er ventet å skje i 2025.

STJØRDAL: – Så dere mistenker at jeg er kriminell?

Peter Sandberg sitter akkurat litt for nær. Invaderer intimsonen og virker på mange måter truende. Han vil ha lån, men det er en del uklarheter både om hvor egenkapitalen og inntektene hans kommer fra. Min jobb er å sørge for at banken får den informasjonen den trenger, for å behandle lånesøknaden og samtidig sørge for at Sandberg ikke klikker. Jeg ser meg rundt, det er et lyst kontor, jeg har en pult og kan se ut vinduet. Det er lettskyet og lyst utenfor. Inne på kontoret er stemningen langt fra lys.

– Nå foreslår jeg at du setter deg ned med kalkulatoren din.

Peter fortsetter kjøret. Han vil ha lån, og jo mer motstand han får, jo mørkere blir han.

– Jeg trenger de pengene nå, ikke sant?

Pulsen min stiger. Adrenalinet sier fra. Jeg havner i kamp eller fluktmodus. Heldigvis vet jeg at det ikke er på ekte. Det er trening i en vanskelig rådgiversamtale. Peter finnes ikke på ekte, han er en 3d-figur, og jeg treffer ham i en virtuell verden via VR-briller.

Jeg er i Stjørdal i Trøndelag hos Hegra Sparebank. De var en av de første som kastet seg rundt, da Eika-skolen hadde laget dette opplegget. I vanlig opplæring bruker man gjerne rollespill for å simulere ulike situasjoner. VR har mange fordeler.

– Rollespill kan fort være litt kleint, og de som jobber her synes ikke det er så gøy. Dette gir en læringsarena der du kan trene selv, uten å måte sitte foran noen for å få tilbakemeldinger, sier André Buseth Wigum. Han jobber som rådgiver i personmarkedet i Hegra Sparebank og har, sammen med kommunikasjonsrådgiver Jens Kristian Aune, vært en av driverne for å få denne teknologien i hus i Stjørdal.

Foreløpig er VR-opplæringen ikke obligatorisk, men de fleste har likevel testet.

– Det oppleves som kult å prøve. Tilbakemeldingene er at man kommer ut litt irritert. Du føler ikke mestring når du er ferdig med spillet, og det er vanskelig å komme helt i mål. Men dette er en vanskelig samtale uten lykkelig slutt, og det er det vi skal øve på her, sier Aune.

– Kanskje er det akkurat slike samtaler det er viktig å øve på?

– Vi blir bedre av å øve. I dette spillet blir du påvirket og kjenner at kroppen reagerer på den ubehagelige stemningen. Da får du mer selvtillit dersom du havner i lignende situasjoner med en ekte kunde. Da er det en trygghet i å ha gjennomført en sånn samtale, sier Wigum.

Spillet tar om lag 20 til 30 minutter å gjennomføre, ut fra hvor mange omveier du tar. Det kan hende du må gå tilbake, enten fordi Sandberg blir for hissig eller at du ikke holder deg innenfor regelverket.

For Hegra Sparebank er det viktig å være i forkant teknologisk.

– Vi er kjappe med å ta i bruk det som kommer. Vi var raske med Teams og nå også på VR. Det handler om at vi ønsker å jobbe smartere. Her har Eika-skolen gjort en god jobb, sier administrerende banksjef Arne Martin Laukvik. VR-opplegget er heller ikke så dyrt. Eika har VR-sett til utlån, selv om Hegra har valgt å kjøpe inn egne, slik at de kan bruke det når de selv vil.

Nå håper Hegragjengen at det kommer flere læringsspill fra Eika.

– Det er en veldig effektiv og engasjerende måte å lære på. Jeg håper dette kan videreutvikles også til andre temaer. Vi har gitt tilbakemelding på hva vi ønsker av neste spill, sier Wigum.

Jeg er tilbake i boblen. Sandberg er ikke noe mer fornøyd. Han klarer ikke svare på spørsmålene jeg har på en tilfredsstillende måte, og temperaturen stiger. Til slutt kommer han med en truende kommentar om at han vet hvilken skole ungene mine går på. Ubehaget stiger. Jeg er glad jeg slipper å forhold meg til Sandberg i hverdagen.

– Hvordan kom Eika på at de skulle satse på VR?

– Flere av Eika-bankene ønsket mer trening på den vanskelige samtalen. Denne blir viktigere og viktigere i takt med stadige renteøkninger, prisvekst og ikke minst økt svindelforsøk mot både bankene og bankens kunder. Vi funderte på hvordan vi kunne løse dette. Samtidig var vi nysgjerrige på ny teknolog og ønsket å ta i bruk nye metoder. Her så vi en gylden mulighet til å ta i bruk VR, som vi allerede snuste litt på, sier Beate Holmberg, leder av Eika-Skolen.

Det brukes tradisjonelt mye rollespill for å øve på slike samtaler.

– Rollespill kan være tidkrevende og mange opplever det som litt kleint. Dette ble en fin mulighet til å lage noe der rådgiverne kunne trene på egen hånd. Jeg synes vi har lyktes godt. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra bankene som har tatt dette i bruk. Spillet setter rådgiveren i ett autentisk kundemøte som både ser og føles ekte ut. Vi har i dette møtet klart å skape ett ubehag slik vi ønsket, og det blir veldig virkelighetsnært, sier Holmberg.

VR-opplæringen er tilgjengelig for alle ansatte i Eika-bankene, Eika-Skolen låner ut VR-briller til de bankene som ikke har det fra før. Om det vil komme flere VR-læringsspill vet hun foreløpig ikke.

– Det tar mye tid og ressurser å lage. Men på sikt håper jeg vi kan ha flere kurs i VR-format, sier Holmberg.