S om et bevis på et næringsliv i endring fikk Ryder et møte med den såkalte “Rosastreiken”, sykkelbudene fra Foodora som streiket for tariffavtale, da han gjestet Oslo i slutten av september. Han likte godt at de streikende var støttet av, og sto sammen med LO-leder Hans Christian Gabrielsen. Dette viser at en veteran blant arbeidslivets parter er relevant for dem som selger arbeidskraften i det nye arbeidslivet. Selv om det kan innvendes at sykkelbud ikke er et helt nytt fenomen.

ILO-sjefen tror det er nødvendig med en del endringer for at nye tjenesteytende næringer skal omfavne de etablerte organisasjonene i arbeidslivet.

– Mye vil være bestemt av hva arbeidstakerne i den nye økonomien gjør og vil, og hvordan fagforeningene bestemmer seg for å samhandle med dem. Men i tillegg må vi utvikle et juridisk rammeverk som passer uavhengige arbeidstakere, som har vært en del av arbeidslivet i lang tid, sier Ryder i et intervju med Finansfokus i forbindelse med feiringen av ILOs 100-årsdag i Oslo.

– Men er ikke reguleringene som omgir arbeidslivet, ofte tilpasset en 8 til 4-arbeidsdag?

– Jo, men det ILO nå gjør, er å gå gjennom institusjonene i arbeidslivet. Dette gjelder lovverk, reguleringer og forhandlingsregimer som vi har utviklet over en 100-års periode, og det vurderes hvordan de kan tilpasses nye yrker og arbeidssituasjoner. Vi er riktignok i en tidlig fase og er kanskje litt bakpå, men utviklingen på bakken går ofte fortere enn vi klarer å reagere.

ILO med Ryder i spissen får dermed følge av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. Hun satte nylig ned et utvalg bestående av partene i arbeidslivet og uavhengige eksperter som skal vurdere rammeverket for tilknytning og virksomhetsorganisering i arbeidslivet. Endringer kan handle om hvordan virksomheter organiserer seg, hvilken tilknytning det er mellom dem som tilbyr og dem som utfører arbeid, samt ha betydning for rettigheter og plikter i arbeidslivet. Også hovedorganisasjonene som YS, LO, Unio og Akademikerne har startet et felles arbeid for å få flere til å organisere seg.

Ryder peker på at mye må endres for å takle store forandringer.

– Vi lever i en tid med enorme utfordringer. Jeg tror ikke vi har sett maken til den forandringen som vi nå opplever, hverken når det gjelder omfang eller hastighet. Dette er drevet av endringer i teknologi, klima, demografi og globalisering.

Sentralt i ILOs arbeid med å utvikle og støtte opp om et rettferdig arbeidsliv, er såkalt “fair globalization”. Men nettopp globalisering blir ofte skyteskive når den økonomiske utviklingen for mange arbeidstakere og småbedriftseiere de siste tiårene har gått i feil retning. Uavhengig av konjunkturutviklingen ser det ut til at verden er i ulage. Et eksempel er inntektsutviklingen i store vestlige økonomier.

Beregninger utført av amerikanske økonomer og gjengitt i den britiske økonomiavisen Financial Times, viser at det økonomiske fremtidsbildet dagens generasjoner står overfor, ofte er mye dårligere enn det som var tilfellet for foreldregenerasjonen. Med den økonomiske veksten eksempelvis USA opplevde mellom 1948 til 1973, var det 96 prosent sannsynlig at et barn ville få høyere inntekt enn foreldregenerasjonen. Mens den økonomiske veksten (0,4 prosent årlig) fra 1973 til fjoråret, fører til at 28 prosent av dagens unge må se i øynene at de får lavere inntekt enn sine foreldre.

Med det ovenstående som bakteppe og tross mange vestlige velgeres stemmer til politikere som vil gjennomføre proteksjonisme og handelskriger, vil ikke ILO-sjefen gi opp støtte til globaliseringen og forsøket på å gjøre den rettferdig.

– Vi ser en grad av harme og bitterhet forårsaket av ulikhetene folk opplever. Det er en følelse hos mange at de ikke får en rettferdig andel av verdiskapingen. Folk tolerer ikke dette og peker på globaliseringen som en av hovedgrunnene til urettferdigheten. Etter mitt syn må ikke dette bety at vi slutter med globalisering og internasjonalt samarbeid, men vi må styre slik at fordelene av internasjonal handel og samarbeid fordeles mer rettferdig.

Et annet bidrag for å unngå polarisering og misnøye, er å endre lønnssystemer som oppfattes som urimelige. ILO-sjefen uttrykker stor bekymring for de enorme lønnsforskjellene i finansbransjen når det gjelder arbeidet med å skape vilkår som oppleves som rettferdig av de tre partene i arbeidslivet. Forskjellene har ofte sin årsak i bonusavtaler eller aksjeprogrammer for spesielle grupper eller ledere.

– Finans er en sektor hvor vi ser mennesker med enormt høye inntekter. Finanssektoren mer enn noen annen eksemplifiserer den voksende polariseringen vi ser fra en stadig mer ulik inntektsutvikling i våre samfunn. Mye av denne polariseringen har sin årsak i hvordan finansnæringen fungerer og hvordan den opptrer.

Ryder mener det må settes en ny retning for hvordan finanslivet skal fungere.

– Vi må klare å skape incentiver for bransjen slik at den jobber i en retning som harmoniserer med FNs 2030-agenda. Finansbransjen må være til tjeneste for realøkonomien og vanlige menneskers behov. Vi er ikke akkurat i denne situasjonen nå. Derfor er det viktig at vi jobber med finanssektoren og ikke mot den for å få den nødvendige tilpasningen på plass, avslutter ILO- sjefen.

E tter uravstemming og ekstraordinært landsmøte er Postkom (Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund) på full fart inn i LOs største forbund. Etter planen foretas innmeldingen ved kommende årsskifte.

Flertallet var overveldende. FriFagbevegelse rapporterte fra det ekstraordinære landsmøtet 27. august at det var liten tvil blant delegatene: Etter en kort debatt ble det avstemming. Det var ingen tvil: Kun to stemte imot. Postkom blir dermed en del av Fagforbundet. Målet er at det skjer 1. januar 2020.

Om det ikke har vært særlig intern tvil, har Handel og Kontor (HK) bidratt med iherdige innsigelser mot at de 300 medlemmene fra finans ender opp i et forbund for offentlige ansatte.

De 300 jobber i DNB. Rent historisk er det en god grunn til at de er tilsluttet Postkom. Forklaringen ligger i at de var ansatt i Postbanken, som ble kjøpt opp av DNB for 20 år siden.

Fra HKs side er det blitt argumentert mot bruken av goder, som hytter, og sådd tvil om hvorvidt et forbund i offentlig sektor (Fagforbundet), uten videre kan gå inn i en privat sektor som bank/finans.

HK-leder Trine Lise Sundnes sa til Fri- Fagbevegelse før landsmøtet, at LO sentralt må avgjøre hvordan avtalestrukturen skal være i denne sektoren for å sikre kampkraft bak avtalene.

Forbundsleder i Postkom Odd Christian Øverland er overbevist om at Fagforbundet er det beste stedet å være for Postkoms medlemmer, inkludert de DNB-ansatte.

– Når Postkom nå går inn i Fagforbundet er det ikke den eneste løsningen, men det er den beste, sier han.

Fagforbundet har ifølge Postkom-lederen en størrelse som gjør det mulig å “rekruttere kompetanse på et nivå som andre bare kan drømme om”, som han sier.

Det gjelder ifølge Øverland på alle viktige faglige områder.

På spørsmål om bakgrunnen for at Postkom legger seg selv inn under et annet forbund, peker Postkom-lederen på digitaliseringen og dens effekt på medlemstallet i en organisasjon som tradisjonelt har hatt posten som sin medlemsbase. En opplagt og velkjent trend som bidrar, er at epost har overtatt for papirbrev.

Ansatte i finansnæringen som ønsker å være medlemmer i Landsorganisasjonen i Norge (LO), har hittil blitt medlem enten av Handel og Kontor (HK) eller Postkom. Sammen er de organisert under én paraply – LO Finans. Samlet organiserer LO cirka 2 000 ansatte i finansnæringen.

– Er det ikke en stor fare for at sakene som angår de finansansatte i Postkom vil drukne i et så stort forbund som Fagforbundet?

– I så fall ville jeg vært veldig klar i min rådgivning, sier Øverland, som tvert imot mener at Fagforbundets store muskler vil være en styrke også for den lille andelen medlemmer fra DNB.

Etter en langvarig intern prosess stilte Postkom 11 krav til Fagforbundet, blant annet om forsikringsordning, fremtidig organisering, kontingent og så videre. Da Fagforbundets svar forelå, var det klart for avstemming. Nå gjenstår ifølge Øverland en stor mengde mindre ting som han kaller “praktiske ryddejobber”.

– Etterhvert vil våre tillitsvalgte gradvis få tilgang til Fagforbundets menneskelige ressurser.

Øverland tror ikke på kraftig medlemsvekst for LO i finans.

– LO har ikke noe stort avtrykk i finansbransjen i dag. Som tillitsvalgt sier jeg at sånn burde det ikke være. Det er bra at det finnes mange organiserte i finans, selv om de i hovedsak er tilsluttet Finansforbundet og dermed er YS-medlemmer.

Likevel har Postkom-lederen tro på at tilslutning til et større og sterkere forbund også vil styrke finansmedlemmene.

Handel og Kontor-lederens innsigelser mot at Fagforbundet skal forhandle på vegne av DNB-ansatte, har foreløpig ikke ført til at saken er satt på dagsordenen hos LO sentralt. Øverland mener en slik behandling ikke er naturlig, fordi LO allerede har en innarbeidet praksis der forskjellige forbund forhandler på vegne av ansatte i samme bransje.

Leder av LOs forhandlingsavdeling, Knut Bodding, sier til Finansfokus at det ikke finnes planer om å behandle spørsmålet i organisasjonskomiteen.

– Det er det ikke planer om nå, sier han.

Å LESUND: – Da jeg begynte i Nordea i fjor sommer, fikk jeg allerede på min første arbeidsdag en velkomstpakke fra Finansforbundet. Den inneholdt skopuss, tyggegummi og et skriv om hva Finansforbundet er. Siden dette kom helt i startfasen av jobben, i en periode hvor det uansett er mange inntrykk, var Finansforbundet ikke noe jeg valgte å fokusere på. I denne perioden er det mange som skal gi tips og råd, og det blir kort og godt for mye informasjon på samme tid, sier Håvard Jåstad.

– Skopuss og tyggegummi kom godt med, men skrivet med fordelene fra Finansforbundet ble liggende hjemme noen dager før det gikk i bosset. I tillegg var jeg på det tidspunktet kun deltidsansatt og så ikke helt vitsen med å engasjere meg såpass mye at jeg skulle melde meg inn i et «bank-forbund». Jeg følte ikke jeg hadde noen særlige fordeler av å melde meg inn. Helt ærlig, vet jeg faktisk ennå ikke hva fordelene er. Koster det noe? Hva gir det meg tilbake?

– Hva må Finansforbundet tilby deg for at du eventuelt skulle vurdere å melde deg inn?

– Jeg er litt usikker på hva dette egentlig skulle være. Utover den jobben dere gjør med å tale ansattes sak og å bistå på et generelt nivå for bransjen, vet jeg ikke hva dere kunne gjort for meg på et individuelt nivå. Kanskje høyere lønnstrinn som fast ansatt? Eller juridisk rådgivning? Mitt problem er at jeg har for liten kunnskap om hva Finansforbundet kan tilby meg som medlem. Dessuten synes jeg ikke forbundet har vært noe særlig tilstede det halvannet året jeg har vært ansatt i Nordea. Kanskje dere er for lite flinke til å fortelle om dere selv på arbeidsplassene?

Morten Remøy er tillitsvalgt i Nordea i Ålesund og har vervet mange nye medlemmer til Finansforbundet. I avdelingen for 24/7 Privat i Ålesund er det i dag 67 fast ansatte, samt 14 full- tids- og 18 deltidsvikarer. Organisasjonsgraden er nesten 93 prosent.

– Når noen begynner å arbeide i Nordea, sender vi ut en epost til dem hvor vi ønsker velkommen samt gratulerer dem som får fast stilling og forteller om for- delene med medlemskap. Mange melder seg inn direkte via epostmeldingen, mens andre tar jeg en nærmere prat med for å fortelle om hvor viktig det er å bli medlem, sier Remøy.

Han forteller at de som er vanskeligst å verve, er byråvikarer (Manpower), både 100 prosent og studenter på deltid. Vikarer kan være en utsatt gruppe, men ikke alle er klar over at vikarer har samme rettighetene som fast ansatte. Dermed får også vikarer bistand fra tillitsvalgte eller forbundet når de trenger det. Ofte ender et vikariat med fast ansettelse i den bedriften man er utleid til. Hvis man melder seg inn som vikar, unngår man karan- tenetid.

– Mine tre beste verveargumenter er samhold, jobbsikkerhet og medlemsfordeler. Med en stor medlemsmasse vil vi kunne påvirke arbeidsdagen og forholdene til det beste for medlemmene. Jobbsikkerhet innebærer at du kan få hjelp om du trenger det. Gode medlemsfordeler er også viktig. Alle liker å få noe billigere eller gratis, sier Remøy.

Han forteller at han er heldig som jobber på en avdeling hvor det er «vanlig» å være medlem. På den måten får han god hjelp av eksisterende medlemmer til å overbevise nye. De sosiale arrangementene for medlemmene er veldig populære. Verveargumentene som gir best resultater er samhold, påvirknings- kraft og medlemsfordeler.

I ni år har han arbeidet døgnet rundt, først som nestleder, de siste seks og et halvt år som forbundsleder. Han hadde lyst på en periode til, men aksepterer at valgkomiteen vil det annerledes.

Det har vært en spennende reise i det godes tjeneste, som Pål kaller sin egen gjerning i Finansforbundet. I årenes løp er det blitt utallige reiser både i inn- og utland. Da har det kommet godt med at han er over snittet glad i å reise. Ikke for reisens del, men for å møte medlemmer og tillitsvalgte her hjemme og for å arbeide med viktige spørsmål i NFU, UNI og ILO.

Kompetanseutvikling har vært et område der Hellman har engasjert seg sterkt. Da Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR) ble innført i 2009, ble han valgt inn som Finansforbundets representant i styret i AFR. Han var arki- tekten for at forbundet skulle trekke seg ut for å kunne representere sine medlem- mer på fritt grunnlag.

– Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere er det største kompetanseløftet som noen gang har skjedd i finansnæringen. Det har vi all grunn til å være stolte av, selv om det også medførte store utfordringer for mange medlemmer, konstaterer forbundslederen.

I dag omfatter autorisasjonsordningen også skadeforsikring, kreditt og personforsikring. Ved siste årsskifte var det 6 188 autoriserte finansielle rådgivere, 6 793 i skadeforsikring og 3 867 i kreditt.

– Medlemmene stiller større krav til oss, og vi må levere på kompetanseutvikling. Da tenker jeg ikke bare på trygghet og sikkerhet, men hjelpe våre medlemmer til å forstå hvordan bedriften og næringen utvikler seg. Derfor må vi være åpne og villige til å heve vår kompetanse, slik at vi også er relevante i fremtiden, understreker han.

– Hva har vært ditt stolteste øyeblikk som forbundsleder?

– Det har skjedd store endringer i våre næringer de siste ni årene. hvis jeg skal trekke frem ett av flere stolte øyeblikk, må det være den den prisen Finansforbundet nettopp har fått av UNI for det arbeidet vi gjør med verving og vår satsing på den digitale kundereisen. Den 5. november reiser jeg til UNIs hovedkontor i Nyon for å motta prisen, og det gleder jeg meg til.

De siste tre årene er det vervet 7 000 nye medlemmer i forbundet. Medlemsnedgangen har stanset, men jobben er på ingen måte gjort. Bare 57 prosent av de ansatte i finansnæringen er organisert i Finansforbundet. De siste 10 årene har organisasjonsprosenten krøpet sakte nedover. I Norge er det totalt sett flere uorganiserte enn organiserte. Det kan utfordre trepartssamarbeidet.

– Det er veldig bra at vi har klart å stanse nedgangen i medlemstallene. Å opprettholde representativitet er helt nødvendig for at vi fortsatt skal bli lyttet til som en seriøs aktør i våre næringer. I dag har Finansforbundet en sterk posisjon i næringspolitikken. Gjennom forskning, undersøkelser og vårt nordiske samarbeid, har vi bidratt med fakta i saker som har vært større enn oss selv. Våre synspunkter blir interessante helt inn i Regjeringen, fordi vi bidrar med fakta og representerer dem som arbeider i næringen. På den måten har vi for eksempel klart å sette likestilling på dagsordenen, fordi vi har samarbeidet med andre aktører og jobbet godt politisk.

– Hva har du ikke lykkes med i din tid som forbundsleder?

– Vi har ikke lykkes med å få politikerne på Stortinget til å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften som ble innført i finansnæringen i 2017. Her ble arbeidsgiverne pålagt fem prosent ekstraskatt på lønnsgrunnlaget. I tillegg betaler finansnæringen 25 prosent selskapsskatt. Til tross for iherdig lobbying, mange medieutspill og skarpe høringsuttalelser, har det så langt ikke lykkes Finansforbundet eller Finans Norge å reversere denne ekstraskatten. Heller ikke i forslaget til neste års statsbudsjett kom det nye signaler om hva som skjer med finansskatten.

Han legger ikke skjul på at ekstra finansskatten irriterer ham sterkt. Den ekstrakostnaden som arbeidsgiverne blir pålagt, kan i verste fall føre til nedbemanninger. Han er spesielt bekymret for at ekstraskatten vil ramme sparebankene i distriktene.

– Dette er fortsatt en stor politisk sak, og det er helt urimelig at finansnæringen skal straffes med en ekstra arbeidsgiveravgift. Jeg synes også at det har vært liten støtte å hente fra andre fagforeninger i denne kampen. Vi skal fortsatt kjempe mot ekstra finansskatt, men vi har også spilt inn andre modeller til beskatning som på en langt bedre måte ivaretar de ansatte i næringen.

– Hvordan ønsker du å bli husket som forbundsleder?

– Sammen med forbundsstyret og vårt dyktige sekretariat, har jeg våget å ta vanskelige beslutninger. Helt personlig håper jeg å bli husket for å ha vært tilgjengelig, blid og i dialog med min egen organisasjon. Jeg kan være slagferdig og skape litt gode følelser, og jeg trives godt med mikrofon og kamera.

– På hvilke områder skulle du vært en bedre versjon av deg selv?

– Jeg er minst fornøyd med min utålmodighet. I mitt hode kan en idé være veldig god, og da vil jeg starte opp umiddelbart. Jeg trives med å kaste meg litt utpå, men jeg ser at dette også kan by på utfordringer for dem rundt meg. Men hvis vi ikke tør å prøve noe nytt, vil vi aldri klare å ta det neste steget. Derfor må vi våge å feile.

Det er kort tid siden forbundslederen fikk valgkomiteens innstilling. Derfor vet han ikke hvor reisen går videre i det godes tjeneste, men han er allerede i gang med å undersøke nye muligheter. For når en dør lukkes, åpnes en annen.

H ØNEFOSS: De er begge tillitsvalgte med lang fartstid i Hønefoss Sparebank, en bank i Eika- Gruppen, og har spennende tanker om hvordan forbundet kan utvikles videre.

– Hvis du skulle tenke helt nytt om forbundet, hvilken endring var den første du ville gjennomføre og hvorfor?

– Navnet forbund eller fagforening er for traust for de yngre. De kobler dette raskt opp mot konflikt når ting går galt. Hva med å bygge et kompetansenettverk for alle i næringen? En digital læringsarena som har et tilbud til alle aldersgrupper? Det tror jeg kunne blitt spennende, sier Jan Flaskerud, hovedtillitsvalgt i Hønefoss Sparebank.

– Dessverre er det mange unge som mangler kunnskap om hva en fagforening er og hvorfor det er viktig å være organisert. Derfor har unge også problemer med å se hva de får igjen for medlemskontingenten. Jeg synes ideen om å bygge et nettverk for kompetanseheving er god. Kanskje kunne vi fått et eget nettverk for alle ansatte i Eika-bankene? Dette kan jo løses som en integrert del av Finansforbundets nettsider, sier Linn Cecilie Haslestad, tillitsvalgt i Hønefoss Sparebank.

– Hvordan er forbundets organisasjonsområde tilpasset nye grupper ansatte i finansog IT-næringen, og hva bør gjøres med dette?

– Jeg har ikke satt meg mye inn i dette, men forbundet kan sikkert gjøre mer for å tilpasse seg flere grupper ansatte enn bare dem som jobber i bank og forsikring. Hvis vi skal utvide forbundets organisasjonsområde, må vi først og fremst bygge opp en bredere kunnskap, slik at forbundet er i stand til å gi et godt tilbud til nye grupper, sier Haslestad. Flaskerud er også enig i at det kan være på tide å se nærmere på hvilke grupper ansatte forbundet skal organisere.

– I dag er forbundets organisasjonsprosent under 60 og flere bedrifter er under 50. Hvilke grep må tas for å øke organisasjonsgraden?

– Jeg tror det viktigste grepet forbundet kan gjøre, er å bygge opp sin og medlemmenes kompetanse, slik at alle får nytte og glede av medlemskapet. I Hønefoss Sparebank har vi nesten 100 prosent organisasjonsgrad, men vi må tenke lenger frem. Om få år blir store grupper av medlemmer pensjonister, og da blir det viktigere enn noen gang å lykkes med å verve unge og nye medlemsgrupper, understreker Flaskerud.

De peker begge på at faglige nettverk, gjerne sammen med andre fagforbund, kan være en vei å gå for å gjøre forbundet mer attraktivt for nye grupper. I disse nettverkene kan deler av innholdet ligge åpent for alle for å skape interesse og nysgjerrighet, mens hoveddelen av innholdet bør være et lukket medlemstilbud.

For å opprettholde organisasjonsgraden mener både Flaskerud og Haslestad at det er viktig å snakke med nyansatte om nytten og verdien av å være organisert. Det er ikke alle som tenker over at det som er oppnådd av goder og fordeler, er resultatet av en lang kamp. Organisasjonsgraden handler om styrke og størrelse.

Når det gjelder forbundets medlemstilbud, så er felleskap og solidaritet viktigere enn bank og forsikringstilbud som mange har i egen bedrift. Derfor er deres beste verveargument at vi må være en del av noe større for å kunne oppnå resultater.

T RONDHEIM : Hun mener de tillitsvalgte har et spesielt ansvar for at verving er en kontinuerlig prosess. Tillitsvalgte må ta dette ansvaret og sørge for at alle ansatte hele tiden er oppdatert på hvor viktig det er å være organisert og alle de godene som følger med.

– Hvis du skulle tenke helt nytt om forbundet, hvilken endring var den første du ville gjennomføre og hvorfor?

Christina Straub peker spesielt på at forbundet og de tillitsvalgte burde vært mer offensive mot de unge. Riktignok er mange organisert når de begynner i arbeidslivet, men det som er viktig er at de må være organisert i et forbund som gir dem forhandlingsrett. Her føler hun at Finansforbundet henger etter, og hun savner en offensiv mot studenter. Det er ikke lenger bare økonomer som blir ansatt i bankene.

– Hvordan er forbundets organisasjonsområde tilpasset nye grupper ansatte i finansog IT-næringen, og hva bør gjøres med dette?

– Forbundet må tilby kurs og faglig oppdatering som favner de nye gruppene enten alene eller i samarbeid med profesjonsforbund. Vi må være tydelig i vår kommunikasjon om at vi er et forbund også for disse gruppene. De nye gruppene har en annen utdanningsbakgrunn enn dem som tradisjonelt ble ansatt i vår næring. Dette må gjenspeile det tilbudet vi gir.

– I dag er forbundets organisasjonsprosent under 60 og i noen bedrifter under 50. Hvilke grep må tas for å øke organisasjonsgraden?

– Vi tillitsvalgte må bli flinkere til å komme oss ut fra kontorene for å snakke med de ansatte. Det betyr at vi må være synlige og snakke om alle de fordelene det er å være organisert. Vi har et fantastisk tilbud og gjør mye mer enn bare å være til stede i konflikter. Det mangler også en del kunnskap om hva et medlemskap innebærer. Dette gjelder ikke minst den lokale forhandlingsretten vi har gjennom Bedriftsavtalen som vi har undertegnet sammen med ledelsen.

– Vi tillitsvalgte må bli flinkere til å komme oss ut fra kontorene for å snakke med de ansatte. Det betyr at vi må være synlige og snakke om alle de fordelene det er å være organisert. Vi har et fantastisk tilbud og gjør mye mer enn bare å være til stede i konflikter. Det mangler også en del kunnskap om hva et medlemskap innebærer. Dette gjelder ikke minst den lokale forhandlingsretten vi har gjennom Bedriftsavtalen som vi har undertegnet sammen med ledelsen.

Hun peker på at det også er viktig å være tydelig på at alle de godene vi har som organiserte, ikke har kommet av seg selv. – Deler av avtaleverket blir utfordret. Dette gjelder for eksempel normalarbeidstiden. Mange blander dette med fleksitid, så her trenger vi litt voksenopplæring.

– Vi har også en utfordring når det gjelder den store gruppen medlemmer som blir pensjonister om noen få år. Det er i denne gruppen vi har høyest organisasjonsgrad, og vi må jobbe hardt for å rekruttere yngre medlemmer fra de nye gruppene ansatte i våre næringer.

Christina Straub ønsker også en utvikling av forbundets nettsider. Hun mener nettsidene bør moderniseres slik at de blir enklere å søke i. Utover dette er hun sterkt opptatt av hvilken kompetanse finansnæringen trenger fremover. Lovverk, endringer, IT-utvikling og økt selvbetjening krever dyktige og kompetente autoriserte rådgivere.