F ørst betalingstjenester. Så kreditt. Nå kontoer. Og kanskje snart investeringsprodukter. De amerikanske teknologigigantene Google, Apple, Facebook og Amazon er på vei rett inn i bankenes jaktområder i sitt tilsynelatende umettelige jag på å utvide virksomheten. Ifølge eksperter ikke bare for å tjene penger på disse nye forretningsområdene, men like mye for å høste enda mer informasjon om forbrukere, konkurrenter og forretningspartnere. Derfor har alle medlemmer av den såkalte GAFAfirkløveren startet med mer eller mindre eksotiske betalingstjenester, som de er i ferd med å teste i utvalgte deler av verden fra India i øst og Brasil i sør til det innenlandske markedet i USA. Før de selvfølgelig skal spres til resten av planeten.

Bare teknologigigantene selv vet hvor mye penger som allerede strømmer gjennom betalingsløsningene deres eller hvor mye fortjeneste de genererer. Men en av de mest lukrative er Apple Pay, som på få år har blitt den mest populære betalingsløsningen for mobiltelefoner i USA og Europa. Ifølge det private equity-fondet Loup Ventures, brukes tjenesten av en halv milliard mennesker globalt. Og det er rom for voksesmerter, for det er omtrent dobbelt så mange iPhone-eiere.

Konsulentfirmaet Bernstein spår at én av ti kredittkorttransaksjoner i 2025 vil bli gjort gjennom Apple Pay, en vurdering gjort før koronapandemien turbolandet kontaktløs betaling.

Og hver gang det lyder “pling” fra en iPhone på bakeriet eller på supermarkedet, høres det i boksen hos Apple, som sikrer seg en del av transaksjonsgebyret.

Med andre ord har Apple Pay blitt en pengemaskin som analytikere mener kan overgå inntjeningen fra provisjonene teknologigiganten får fra appsalg i App Store.

Konkurransen er rett i hælene. Først av alt, Google Pay, et lignende konsept som har over 150 millioner månedlige brukere. Tjenesten er kun rullet ut i 40 land og har ennå ikke fått vind i seilene i Europa.

Facebook utvikler flere betalingstjenester, inkludert kryptovalutaen Diem. På slutten av 2019 kom Facebook Pay, som til slutt vil gjøre det mulig å sende penger på tvers av Facebookgruppens tjenester: Facebook, Messenger, WhatsApp og Instagram. Og for betaling på Facebook Marketplace. Starten var imidlertid ikke helt lett. Da Facebook lanserte WhatsApp Pay i Brasil i juni 2020, som det første landet i verden, ble den suspendert av landets sentralbank på grunn av mangel på lisenser.

Det store gjennombruddet kom i november 2020, da Facebook fikk tillatelse fra myndigheter i India til å lansere WhatsApp Pay til landets 400 millioner brukere av chat-tjenesten. Selv om det er gratis å sende penger mellom private indere, må bedrifter som mottar betaling gjennom Whats- App Pay betale et transaksjonsgebyr på fire prosent. I mai i år ble WhatsApp Pay tilgjengelig igjen i Brasil etter at teknologigiganten inngikk avtaler med Visa og Mastercard om å bruke banklisensene deres. I utgangspunktet kan tjenesten imidlertid bare brukes til å overføre penger mellom brukere, men ikke til å betale i butikkene. Mexico og Indonesia forventes å være neste i rekken.

Men teknologigigantene satser også på kreditt. Både Amazon og Apple utsteder klassiske debetkort som genererer transaksjonsgebyrer, og kredittkort som gir renteinntekter. I tillegg distribuerer Amazon lån for små og mellomstore bedrifter som selger varene sine direkte på Amazons plattform.

Google, som Facebook, har ennå ikke presentert sitt eget debetkort, men ifølge online mediet TechCrunch, pågår det arbeid med saken. På den annen side vil søkemotoren sannsynligvis være den første i firkløveren som tilbyr faktiske bankkontoer.

Dette vil bli gjort ved hjelp av Google Plex, som forventes å lanseres i 2021 – i utgangspunktet i USA. Selv om kunder i praksis må opprette og administrere Google-bankkontoen sin gjen nom betalingsappen Google Pay, åpnes kontoen formelt i en av de elleve partnerbankene, som vil være ansvarlig for kundeverifisering og risikostyring, og vil derfor ha juridisk ansvar.

Google får dermed megleravgifter fordi gruppen ikke har banklisens. Selskapet har heller ingen planer om å søke lisens. «Google har ingen interesse av å bli en bank», sa Felix Lin, Googles såkalte visepresident for betalingsøkosystemer, i et intervju med nisjemediene Financial Brand.

I Finans Danmark frykter ikke administrerende direktør Ulrik Nødgaard at de amerikanske teknologigigantene blir faktiske banker med egen banklisens.

– Nei, det ser jeg ikke for meg. Det vil være et stort kultursjokk for disse selskapene å komme inn i en verden av detaljhandelsoppsyn og alle reglene vi har. Så jeg tror de vil gjøre mye for å unngå det, sier lederen for den danske bankorganisasjonen.

Likevel er det bekymring i den europeiske bankforeningen EBF, der kolleger har bedt danskene om å se på mottiltak mot teknologigigantene.

– Det ultimate skrekkscenarioet er et scenario der disse plattformene blir mellomledd for finansielle tjenester, der bankene blir en finansiell underleverandører til plattformene, som selv har kundekontakt. Det er ikke vår forventning at det er der vi ender opp, men det er bekymringsfullt.

– Frykter du teknologigigantene mer enn neobanker som Lunar, N26 og Revolut?

– Jeg er ganske sikker på at det er et marked for det man kaller neobanker, men det er vanskelig å se at hele sektoren blir rystet i grunnmuren av det. Neobankene utfordrer de etablerte aktørene, men vi ser dem ikke som mulige gamechangers. Men med musklene som Big Tech har, kan du ikke være helt sikker på at de ikke kommer til å endre bransjen. Det vil være hovmod, sier Ulrik Nødgaard.

Musklene som Finans Danmarks direktør viser til, består først og fremst av ekstremt dype lommer og tilgang til milliarder av brukere. På listen over verdens ti mest verdifulle børsnoterte selskaper i dag, er det bare to som ikke kan beskrives som teknologigiganter. I skrivende stund finner du bare én bank på plass nummer 14, nemlig amerikanske JPMorgan Chase. Og bare 13 steder lenger ned på listen kommer betalingstjenesten PayPal, som i likhet med en rekke andre fintech-selskaper har sett markedsverdien skyte i været siden koronapandemien begynte.

«Vi må absolutt være veldig redde for det», sa JPMorgans administrerende direktør Jamie Dimon i januar. Spesielt i markedet for betalingstjenester, la Jamie Dimon til, “det kommer til å bli veldig stiv konkurranse de neste ti årene. Men jeg forventer å vinne, måtte Gud hjelpe meg.”

– Det pågår en veldig stor bevegelse som omstrukturerer det finansielle systemet. Om 10–20 år vil alt være forandret, spår Julien Maldonato, partner i Deloitte som spesialiserer seg på finansnæringen i konsulentselskapets franske avdeling, og som har gitt råd til store deler av den franske banksektoren. Maldonato er ikke i tvil om at bankene kommer til å få det tøft. De amerikanske teknologigigantene kopierer Kinas svar til Amazon, Alibaba. Kina ligger godt foran USA når det gjelder mobilbetalinger. Alibabas mobilbetalingsløsning, Alipay, brukes av over én milliard kineere.

– I begynnelsen koblet du ganske enkelt bankkortet ditt fra din tradisjonelle kinesiske bank til Alipay. Men for å gjøre ting raskere for brukerne, tilbød de seg å åpne lønnskontoer, og etterpå tilbød de sparekontoer, sier Julien Maldonato.

Snart ble veien banet for verdens største finansielle supermarked på nettet med investeringsfond, livsforsikring, boliglån og forbrukslån. Alle selges i Alipays superapp. Poliser, lån og kredittrisiko satt banker og forsikringsselskaper igjen med, som underleverandører av tjenestene.

Dette ble imidlertid for mye av det gode for de kinesiske herskerne. Oppmuntret av landets tradisjonelle finansindustri, som fryktet å bli utkonkurrert, og FSA som fryktet finansiell ustabilitet utløst av aggressiv kredittvekst fra Alipay, trakk myndighetene hardt i nødbremsene.

Børsnoteringen av Alibabas søsterselskap Ant ble stoppet i siste øyeblikk, og Ant ble tvunget til å forvandle seg til et tradisjonelt finansielt holdingselskap som selv har kredittrisikoen for hoveddelen av lånene.

I USA har imidlertid lovgivere og tilsynsmyndighetene så langt vist langt mer motvilje mot å iverksette tiltak mot teknologigigantenes ekspansjonsplaner. Bankkonsulenten Maldonato spår derfor at Amazon spesielt, som Google, vil følge i Ents fotspor og tilby bankkontoer i samarbeid med partnerbanker. “De vil bli innskuddskontoen din, så lønnen går direkte inn på Amazonkontoen din. Når du har en lønnskonto, vil det være en positiv saldo som kan lagres. Og når du ser at det er penger som sover, blir det lett å tilby å investere », sier resonnementet.

Ifølge Julien Maldonato og hans like, ser vi bare begynnelsen på teknologigigantenes forsøk på å gjøre banker til underleverandører i deres globale strategi for finansiell utvikling. Spørsmålet er da om det vil være å slippe ulven inn i saueflokken for danske banker å samarbeide med for eksempel Google Plex, hvis det kommer til Europa?

– Jeg tror ikke du kan konkludere med det. Det er en kommersiell beslutning som alle banker må ta. Utviklingen med fintech har ført oss til et godt sted, hvor du får det beste fra alle verdener, sier Ulrik Nødgaard.

– Men er teknologigigantene bankenes konkurrenter eller potensielle partnere?

– For seks–syv år siden var det en utbredt oppfatning at fintech var det store nye dyret som kunne komme inn og utkonkurrere de tunge gamle bankene. Det som har skjedd, er at vi i stor grad har havnet i et samarbeidsforhold, der mange av fintechene leverer løsninger til bankene, som de kan bruke med sin tilgang til kunder og deres kapital, svarer Ulrik Nødgaard, men erkjenner i samme åndedrag at teknologigigantene har «muskler av en helt annen dimensjon».

I det danske Finansforbundet ser nestformann Michael Budolfsen særlig Amazon som en stor trussel, ikke bare for bankene, men også for samfunnet i større grad.

I motsetning til bankene nekter e-handelsgiganten, som nylig etablerte seg i Sverige, som første stopp i Norden, i stor grad å betale skatt og mistenkes for å spionere på fagforeningsarbeidere. I tillegg er netthandelsgiganten beryktet for å drive med underskudd for å oppnå dominans i et marked. Et gap som deretter lukkes med overskuddet fra skyløsninger solgt til selskaper, inkludert bankene.

– De tjener mye penger på skyløsninger. Det betyr også at når de går inn i betalingssystemer, spiller det ingen rolle om de tjener penger på det, hvis de kan tilby selgeren og kjøpe en fleksibel betalingsløsning. Det de tjener penger på, er å få flere kjøpere og selgere til sin sin plattform. På denne måten er de en trussel mot både finansselskaper og betalingsselskaper, men også for IT-selskaper og handelsselskaper, sier Michael Budolfsen, som også er styreleder i Nordic Financial Unions og UNI Europa Finance.

I Finans Danmark slår man kaldt vann i årene.

– Det er relevant å se på hva som har skjedd i USA, og hva som kan komme over Atlanterhavet. Men selv om du ser på kreditt, er det bare Amazon som gjør det i særlig større grad. Og hvis du legger sammen fintech og Big Tech, står de i dag for én prosent av kredittformidlingen til privatpersoner i USA. Så det er veldig beskjedent.

Julien Maldonato er betydelig mer pessimistisk på vegne av bankene.

– Du trodde ikke Google ville være dominerende. Google ble dominerende. Det var ikke antatt at Facebook ville være dominerende. Facebook ble dominerende. Hver gang har man ikke trodd at dominans var mulig, men fasit viser at det har skjedd hver gang, sier Deloitte-partneren.

Han bemerker at teknologigigantene har et utmerket utgangspunkt for sitt neste felttog fordi de har kommet enda mer inn i livene våre med virtuelle assistenter som Google Home eller Apple CarPlay.

– Europeerne er fanget på sine plattformer. De er avhengige av plattformene. Det virker som science fiction å tro at de ikke også tar finansverdenen, i det minste som mellommenn. De kommer til å bli meglere for finansielle tjenester. Det virker for meg som hundre prosent sikkert.

I Trondheim har gjenåpningen latt vente på seg. – Vi håper å kunne ta fatt på den nye arbeidshverdagen ganske snart, men følger selvsagt nasjonale og lokale retningslinjer. Derfor må vi smøre oss med tålmodighet litt til, sier kommunikasjonssjef Eirin Sørensen Røkke, i SpareBank 1 SMN.

Også Oslo og Hamar har merket økt smittepress. – Sammen med stort trykk i kollektivtrafikken har det ført til at færre ansatte enn planlagt, er tilbake på kontorene i SpareBank 1 Østlandet, sier kommunikasjonsdirektør Siv Stenseth.

Nå har banken åpnet for at alle medarbeiderne kan kommer tilbake på jobb. Forutsetningen er at smittevern blir ivaretatt, og at det vises fleksibilitet ved kollektivreiser. Alle lokasjoner har åpent for kundemottak med mindre smittevernhensyn taler imot.

I Nordea har de startet med en gradvis gjenåpning av kontorene. Utover høsten kommer flere tilbake, og planen er at kontorene skal ha et belegg på 75 prosent. I dag har hovedkontoret i Oslo et belegg på 30–40 prosent, mens filialene har et belegg på 50–75 prosent.

– Hvordan blir fordelingen av de ansatte mellom hjemmekontor og bankkontor etter gjenåpningen?

– Det vil variere fra avdeling til avdeling. Vi ønsker våre ansatte velkommen tilbake på kontoret og oppfordrer til dette. Det er der det innovative og kreative skjer. Vi mener det er viktig å møtes fysisk, men fleksibilitet er også viktig i hverdagen. Derfor er det lagt opp til en hybridmodell, der vi kombinerer å jobbe fra kontoret og hjemmekontoret, forteller Hanne Hambo Eiken, leder for People i Nordea.

– I hvilken grad kan de ansatte selv bestemme hvor de vil jobbe fra?

– Vi tilstreber fleksibilitet for våre ansatte, men oppfordrer til å være mest mulig på kontoret så langt det er mulig. Ansatte kan gjøre avtaler med sin leder, men anbefalingen fra ledelsen er å jobbe inntil to dager hjemmefra, sier Eiken.

DNB startet med en forsiktig gjenåpning 6. september. Hele denne uken ble de ansatte i DNB ønsket velkommen på grønn løper og med tilbud om smoothie til alle. Ledere (konsern- og divisjonsdirektører) er hjertelig til stede og veldig glade for å kunne treffe sine medarbeidere igjen.

– Vi har tatt i bruk halvparten av kontorplassene. Det er god stemning i alle etasjer og fellesområder over endelig å kunne møte opp på kontoret igjen. Samtidig har vi mange kolleger som har holdt fortet på kontoret i hele denne perioden, og som har hatt roller og oppgaver som ikke kunne utføres hjemmefra. Dette er en hyllest også til dem, forteller Brita Alsos, divisjonsdirektør i People i DNB.

– Det er jo utrolig hyggelig å se våre kolleger tilbake på kontoret. Igjen er det liv og røre og aktiv stemning i våre lokaler – både i Trondheim og i Oslo. Vi må være så ærlige å si at vi har savnet det, sier pressesjef Øystein Schmidt i Danske Bank.

Høstens oppstart ble markert med kick-off med kaffe, kaker, ballonger og Smil-sjokolade.

– Siden vi i oppstartsfasen kjører 50/50-rullering på hvem som kan komme på kontoret og ikke, fikk vi faktisk gjennomført ikke bare én, men to slike tilstelninger. På den måten fikk begge «puljene» føle seg like hjertelig velkommen tilbake.

Han forteller videre at gjennom koronaen har de lært mye om økt fleksibilitet ved bruk av hjemmekontor. Mange medarbeidere har mer overskudd og føler de får gjort mer. Trolig vil Danske Bank ha en mer permanent ordning knyttet til hjemmearbeid fremover. Samtidig: Ekte jobbmagi kolleger mellom skjer som oftest når man møtes. Derfor mener Schmidt at det er gledelig å se at de ansatte smått om sen har mulighet til å se hverandre igjen på kontoret.

I Sparebanken Vest i Bergen har de ikke markert noen egen gjenåpningsdag, men ønsket de ansatte velkommen tilbake på jobben etter ferien. Kommunikasjonsrådgiver Marthe S. Berg- Olsen forteller at gjensynsgleden var stor når kollegene igjen kunne møtes.

Også i Sandnes Sparebank er mange ansatte tilbake på kontorene. De ansatte har kommet tilbake puljevis, så den store gjenåpningsfesten blir senere i høst. Etter en lang periode med hjemmekontor var det hyggelig å kunne være sosiale i lunsjen igjen. Endelig kunne minigolf-banen på takterrassen tas i bruk! Det var mange glade for.

– Kundane vil merke eit taktskifte framover. Innan 2030 skal vi finansiere og leggje til rette for berekraftige aktivitetar til en verdi av 1 500 milliardar kroner, mellom anna gjennom berekraftige lån og obligasjonar. Vi vil også vidareutvikle berekraftige finansieringsprodukt.

Ifølgje Wang-Reese har DNB lenge hatt dialog med karbonintensive kundar om korleis ein i fellesskap skal nå Paris-avtalens målsetjingar, men klimakrava kjem til å bli enda strengare – særleg til denne typen kundar.

– Søkjer ei bedrift om lån, vil vi stille spørsmål, formulere forventningar og omsetje dette til krav for at kundane skal oppnå gode vilkår hos oss. Dialog vil vere hovudvegen, men i ytste konsekvens vil vi avslå lånesøknader frå bedrifter som ikkje tar klima på alvor.

Karin Greve-Isdahl, konserndirektør for bærekraft, næringspolitikk og kommunikasjon i Storebrand, deler Youngs inntrykk av at finansbransjen ønskjer å leie an i reduksjonen av klimagassutslepp.

– Bransjen vår blir hardt treft av klimaendringane. Vi må heile tida vurdere kundars risiko for å tape pengar ved å vere investert i selskap som ikkje omstiller seg. Vi opplever også stor velvilje blant selskapa vi investerer i. Dette er på agendaen til dei fleste store selskap no, både innan finans og andre bransjar, seier ho.

Nanna Ringstad, fagansvarleg for berekraft i Finansforbundet, påpeikar at EU er i ferd med å endre finansnæringa: Ho skal bli eit omstillingsverktøy for eit meir berekraftig næringsliv.

– Framover vil vi tydelegare sjå kor godt posisjonerte selskap er og kva omstillingar dei må gjennom. Vi vil få betre og meir samanliknbar informasjon om selskap og dermed ei betre oversikt over indirekte utslepp. Dette er etterspurt kunnskap frå både eigarar, investorar og kundar, seier Ringstad.

Ho påpeikar at det i dag truleg er enklare å stille krav til selskap ein investerer i enn til utlånskundar.

– Men dette er i ferd med å endre seg. Også på finansieringssida signaliserer fleire store finansaktørar at dei framover vil stille krav til bedriftskundane sitt berekraftsarbeid.

D e teknologibaserte oppstartbankene med fancy appnavn skjøt fart i EØS-området i kjølvannet av EUs nye betalingstjenestedirektiv PSD2 som trådte i kraft i 2018. Direktivet ble innført i Norge i september 2019.

Dette EU-direktivet regulerer betalingsformidlingen i EU og EØS. Det kan føre til store endringer når det gjelder betalingstjenester i Europa.

Teknologisk modenhet er en annen viktig grunn til at fenomenet har skutt fart i det norske markedet.

Geir Kristiansen, kredittanalytiker i Nordic Credit Rating AS, mener at norske banker ligger langt fremme teknologisk.

– Norske banker er kanskje enda flinkere på mobilbank enn på nettbank. Situasjonen er en annen ute i Europa, hvor fintech-banker nok vil ha noen fortrinn fremfor eksisterende konkurrenter. Jeg tror ikke apper er en så stor trussel i Norge, sier Kristiansen.

Likevel gjør svenske nisjebanker det bra også her. Bluestep Bank, Collector, Resursbank, TS Bank og Nordax er noen eksempler. Noen av dem har foretatt oppkjøp av norske banker. I mars la svenske Nordax Bank AB for eksempel inn et oppkjøpsbud på Bank Norwegian.

I snitt går de svenske bankene omtrent like bra som sine norske konkurrenter. Norske banker vokser primært utenfor landet – i Sverige og Finland.

Den særnorske låneforskriften og det norske gjeldsregisteret, som utenlandske aktører opplever som begrensninger, holder utlendingene noe tilbake på det norske markedet.

Manglende muligheter for å operere i det norske boliglånsmarkedet oppleves neppe som noen stor utfordring for nisjebankene. Noen tilbyr forbrukslån, noen næringslivsfinansiering og noen refinansiering – eller kombinasjoner av disse.

Bluestep tilbyr refinansiering av boliglån.

– Vi har sett en type lån gjøre comeback fra 1980-tallet, nemlig 2. prioritets pantelån. Nordax og enkelte norske nisjebanker er nå aktive på dette feltet. Jeg tror at de svenske, særlig nisjebankene, gjør det like bra i sitt marked, som de norske bankene gjør her, sier Kristiansen.

Én av aktørene som satser hardt i Norge, er danske Lunar Way. Gründer Ken Villum Klausen sier at de vil posisjonere seg «som en finansiell superapp». I første omgang tilbyr Lunar Way apper for bedre økonomistyring og forhåndsbetalte betalingskort.

Nylig fikk selskapet banklisens i hjemlandet Danmark, etter at selskapet sikret 260 millioner kroner i en emisjon og dermed imøtekom kapitalkravene, melder nettavisen Shifter.

hjemlandet Danmark, etter at selskapet sikret 260 millioner kroner i en emisjon og dermed imøtekom kapitalkravene, melder nettavisen Shifter.

– Klassiske banker har nærmest monopol i Norden. Noen utfordrere har kommet, men de er ikke tilpasset lokale forhold. Vi vil lage en ordentlig, moderne bank som tar hensyn til de lokale spissfindighetene, sier Ken Villum Klausen i Lunar Way til Shifter.

Lunar Way er på jakt etter samarbeid med etablerte aktører på det norske finansmarkedet. De tilbyr allerede forsikringer via Tryg og lån i samarbeid med Basisbank. Målet er at kundene dessuten skal kunne investere gjennom Saxo Bank.

Villum Klausen vil ikke kommentere spesifikke samarbeidsplaner, men forteller til Shifter at mottakelsen er delt.

– Hva slags bil kjører du?

Kristine Langfjell ler.

– En Opel Astra 2008.

Pene sko, dress, et fast håndtrykk, selgertryne og biler med stjerner eller ringer i fronten, er gjerne det man assosierer med eiendomsmeglere. Ikke en 23 år gammel Opel.

– Er det fordommer rundt eiendomsmeglere?

– Ja, absolutt. Jeg tror folk flest har en forestilling om fin sleik, lakksko og bil. Mitt inntrykk er at vi er vanlige folk, men kanskje av den mer ekstroverte typen. Jeg jobber i en liten by, der jeg møter vanlige folk. De setter pris på at vi er jordnære og litt nedpå, både hvordan vi fremstår utad og hvordan vi møter dem. Det er viktig at kundene føler vi er vanlige folk som de kan relatere seg til.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut?

– Den er svært variert og uforutsigbar. Ingen dager er like. Det er alt fra befaringer for å skrive vurderinger, innhenting av dokumentasjon, kontraktsmøter og markedsføring. Det er mye kundekontakt, og du må være glad i folk. Jeg liker best å være ute og treffe folk og knytte relasjoner. I tillegg er jeg litt nerdete og er glad i å dykke ned i materialet. Jeg leker rett og slett litt detektiv på hvert eneste oppdrag for å finne ut hva som er unikt med eiendommen som skal selges. Det å kunne komme med noen historier om objektet er givende, og folk er interessert i å vite det lille ekstra.

Hun setter også pris på noen rolige kontordager innimellom.

– Da er det greit med litt papirarbeid. Det vanskeligste er kanskje å planlegge dagene. Vi må være lette på foten og snu oss fort rundt. Ringer det noen og har behov for befaring i dag, må vi være på tilbudssiden.

– Hvorfor ble du eiendomsmegler?

– Jeg var veldig usikker på hva jeg skulle utdanne meg til etter videregående og tok et friår. Da en venninne begynte på meglerstudiet, begynte jeg å fundere på det. Jeg har også en tante som jobber som megler, så jeg intervjuet henne om hverdagen og hva man kunne forvente seg. Studiet virket greit og ville gi meg en bakgrunn som også kunne være relevant i andre jobber.

De fleste meglere jobber på provisjon. Langfjell setter pris på å jobbe i et selskap der de har fastlønn.

– Vi har en fastlønn vi kan leve godt av. Som de fleste meglere jobber vi mye, men får overtidsbetalt for arbeid utover vanlig arbeidsdag. Det gir trygghet for de ansatte og gjør oss uavhengige. Vi har ingen egeninteresser i salgsoppdragene. Samtidig bygger det en samarbeidskultur der vi hjelper hverandre. Det er ordnede forhold som gjør det mulig å kombinere jobb med det å være foreldre.

– Hva tenker du er en meglers viktigste egenskaper?

– Det viktigste er å kunne sette seg ordentlig inn i ulike folks situasjon. Vi treffer folk i ulike faser, alt fra dødsbo og skilsmisser til unge som skal kjøpe sin første bolig. Da er det å ha empati og å skape trygghet det viktigste. Du skal kunne forstå og favne om alle du møter.

F rende har akkurat mottatt sluttproduktet i sitt eget case om nye bærekraftige forsikringsprodukter fra en gruppe på fem voksne studenter. Gruppen har arbeidet med oppgaven i regi av et felles masterprogram under Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole og Høgskulen på Vestlandet.

– Kunden aksepterer ikke noe merarbeid og heller ikke å komme dårligere ut økonomisk enn før. Det blir viktig for oss som forsikringsselskap å være transparente i vårt arbeid med nye bærekraftige forsikringsprodukter. Vi må stille med «åpne bøker», sier André Heie Vik, leder for IT-utvikling i Frende Forsikring.

Vik har ansvar for 25 medarbeidere som utvikler brukervennlige løsninger for forsikringskundene. Frende tar hensyn til bærekraft når nye produkter skal utvikles, selv om det ikke nødvendigvis er et høylytt krav fra kundene.

Det var ingen tvil verken hos selskapet eller Vik da Frende fikk en forespørsel fra de ansvarlige for masterprogrammet Design Thinking om å la en gruppe studenter benytte selskapet som case i et gruppearbeid. Resultatene gruppen kom frem til, kunne Frende benytte fritt.

De fem studentene begynte med caseet i september i fjor og leverte sin oppgave i midten av juni i år. De sier at Frende på sin side har gitt dem både god veiledning og fritt spillerom.

– Studiet er samlingsbasert. Underveis har vi fått undervisning i metodikken bak Design Thinking, og parallelt med dette har vi hatt møter med Frende. Det har vært en fin dialog, hvor vi har fått tilbakemeldinger om mulige veivalg. Vi har følt oss frie til å styre prosessen selv, sier Henriette Vigtel, én av de fem masterstudentene.

Hun legger til at gruppen har lagt mye arbeid i å undersøke kundenes behov og holdninger. Totalt er 85 ulike personer og bedrifter blitt intervjuet.

– Det er stor endring i markedet, noe som innebærer at brukere og deres behov, må tas med tidlig i prosessen når man skal løse et behov, sier en av studentene, Line Sofie Gjerde.

Design Thinking-programmet er case-basert, og studentene jobber i grupper gjennom ett år. Det faglige innholdet leveres av Høgskulen på Vestlandet (innovasjon og prototyping), Universitetet i Bergen/Fakultetet for kunst, musikk og design (designtilnærming og empati/brukerfokus) og Norges Handelshøyskole (organisasjon, kultur, ledelse og økonomi).

Frende har sørget for at studentene fikk tilgang til relevante ansatte i Frende og i sparebankenes distribusjonsnett. Gruppen hadde også kontakt med kunder og potensielle kunder. Underveis har det vært Teams-møter med Frendes bærekraftansvarlige og med ansvarlige for selskapets skade- og livsforsikringsprodukter.

André Heie Vik sier at gruppens presentasjon var svært bra og inspirerende å være vitne til.

– Jeg er egentlig overrasket over hvor omfattende materiale studien gir oss tilgang til. Den synliggjør at kunder er åpne for bærekraftige forsikringstjenester, men at de forventer en tydelig dokumentasjon for hvem som sparer: miljøet, kunden eller Frende. De forventer rettferdighet. Det blir vår oppgave å synliggjøre at dette ikke dreier seg om grønnvasking, sier han.

Vik understreker at selskapet i større og mindre grad jobber med disse områdene allerede, og at input fra gruppens rapport med prototyper, vil være av betydning for arbeidet videre.

– Når kunden stiller krav, må vi ha svarene klare. Gjenbruk vil over tid bli nødvendig ikke bare av hensyn til miljøet, men også forretningsmessig. Når økonomien beveger seg i sirkulær retning, blir det ikke bare gunstig å ta det i bruk, men også tvingende nødvendig, sier Vik.

Frende-lederen fremholder at det vil bli en krevende utfordring å være tidlig ute, uten å være for tidlig ute. Han er ikke i tvil om at det er mulig å selge bærekraftige forsikringsprodukter. Det blir avgjørende å finne en balansert utvikling, å kommunisere utviklingen riktig, og å være med på en forventet modningsprosess blant kundene.

V i er i Arendal, det er så stinn brakke som korona-reglene tillater. Dr. Christina Colclough, internasjonal ekspertstemme på digital teknologi og arbeidsrettigheter, snakker om hvordan KI kan skape problemer på arbeidsplassen.

– KI er lite regulert, men hvordan vi tar det i bruk har mye å si for hvordan arbeidsplassene utvikler seg. Foreløpig har det vært lite fokus på KI på jobb, men det er noe vi burde tenke mye på. Denne teknologien kan bidra både positivt og negativt, men vi må sikre oss at det gir oss et bedre arbeidsliv, sier Colclough.

KI er algoritmer bygd på data. Spørsmålet er hva som skjer når de begynner å profilere og analysere oss og jobben vi gjør? Er algoritmene til å stole på? Hun peker på følgende utfordringer:

• Bruk av KI vil kunne bidra til økt arbeidspress.
• KI vil kunne ha innarbeidet et diskriminerende bias.
• Det vil kunne bli utfordringer rundt psykisk helse når man stadig får mindre autonomi i jobben, og flere avgjørelser tas av en datamaskin.
• Når algoritmene tar avgjørelsene, blir jobben mindre interessant.
• Lavere lønninger.
• Press mot det organiserte arbeidslivet.
• Mindre autonomi.
• Mindre personvern og mer overvåkning.

– Vi har eksempler der det måles hvor fort folk skriver på tastaturet, og når de ikke gjør det. Denne teknologien kan overvåke og se hva du gjør på PC-en. Flere steder overvåker teknologien hvordan både kunder og ansatte oppfører seg, og hvor produktive folk er. Disse systemene kan nok være effektive på kort sikt, men vil kunne skape så dårlige arbeidsforhold at de på lang sikt virker mot sin hensikt.

Det er også utfordringer rundt hvem som eier dataene som samles inn.

– Teknologien kommer gjerne fra tredjepartsleverandører. Hvem eier da dataene som samles inn, spør Colclough, og kommer raskt inn på løsningene.

– Det må være transparens. Alle ansatte bør ha rett til å vite hvilke systemer de bruker, og hvem som analyserer, eier og bruker dataene. For å få til dette, må det være dialog. I dag er det ingen som tar med de ansatte i disse diskusjonene. Det er de på gulvet som forstår hvordan dette påvirker virksomheten. Samtidig må det være klare linjer for ansvar. Hvem har ansvaret hvis noe går galt, og hvordan kan vi endre systemene hvis de skader de ansatte, er spørsmål som må besvares.

Hun synes bruken av ny teknologi må inn i forhandlingene mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

– Hvordan dette brukes må inn i de kollektive forhandlingene, og fagforeningene bør involveres. Hvordan data samles inn og hva den kan brukes til, er veldig viktige momenter, sier Colclough.

Kjetil Thorvik Brun, leder for teknologi og digitalisering i Abelia, er mer optimistisk på teknologiens vegne.

– Mange av de utfordringene Colclough peker på, er dekket gjennom måten vi jobber på her i Norge. Utgangspunktet for Abelia er at vi ønsker et bærekraftig digitalt kunnskapssamfunn med fokus på bærekraft, sier Brun, som har flere nedslående nyheter å komme med.

– Norge skårer dårlig på alle punkter når det gjelder digital utvikling. Dette er en internasjonal konkurranse, der de som vinner, vil ha høy verdiskaping og skape mange nye arbeidsplasser. Norge har en liten IKT-sektor, det er et problem når det spås at 80 prosent av produktivitetsveksten vil komme ved å ta i bruk ny teknologi. Vi må finne ut hvordan vi skal håndtere dette og hvilken politikk vi trenger, for å ta vår del av denne veksten, sier Brun, som er klar på hva som må til for å lykkes i konkurransen.

– Kompetanse, kompetanse, kompetanse. Pluss data og prosesseringskraft. Når det gjelder KI er det mye snakk og hype, samtidig som det er en viktig trend. Det er fort gjort å gå seg litt vill, men teknologien innebærer betydelige omstillingskrefter og vil endre hverdagen til mange. Mitt mantra er at vi må få flere tek-hoder. Vi trenger 40 000 til med IKT-kompetanse, bare 15 prosent av bedriftene får i dag dekket sitt kompetansebehov. Vi trenger studieplasser og en livslang læringdimensjon. De store bedriftene klarer dette, men de små og mellomstore sliter. Dette må vi løse, og vi kan godt tenke oss en kompetanseordning for de mindre bedriftene, slik at de også kan henge med på kompetanseutviklingen, sier Brun.

Christina Colclough får de avsluttende ordene: – Vær forsiktig, ta med menneskerettigheter og etiske vurderinger i bruken av KI.