V åren 2017 hadde Finansfokus et eget temanummer om PSD2. Få ting er det pratet mer om i bankbransjen: Åpne API-er, konkurrenter som slippes inn i kundenes kontoer og en hær av fintechselskaper som står klar til å vinne kampen om kundene. Konkurrenter som vil skvise seg inn, og tilby nye innovative tjenester som ingen en gang kan forestille seg.

For ikke å snakke om de store techselskapene. Apple, Facebook og Google skulle alle kaste seg over bankenes kunder.

Ok, henger du ikke helt med? Har du ikke fått med deg hva PSD2 er? Kort fortalt må bankene nå åpne opp sine systemer, slik at tredjepart – det vil si andre aktører eller andre banker – får tilgang til kundenes kontoinformasjon og også få mulighet til å utføre betalinger fra kundenes kontoer. Dette regelverket trådte i kraft i september i år. Hensikten er å øke konkurranse i bankbransjen.

Men skulle ikke dette handle om betaling, spør du deg kanskje om? Jo, betaling er så mye. Det er cash, det er kort, det er Vipps, det er tæpping med ulike dingser og en hel haug med andre måter å flytte penger på. Men de store forandringene på betalingsområdet vil skje på grunn av PSD2, i alle fall for bankene. For de må gi fra seg betalingsmonopolet fra sine kontoer.

Da skulle man tro at banker og startups sto i startgropen, sultne og klare til å konkurrere om bankkundene. Men det er stille, veldig stille. Vi kan se kontoer fra andre banker i ulike mobilbanker. Etter hvert vil det være mulig å betale fra kontoer i andre banker også. Men bortsett fra det, er det business as usual, virker det som. De få tingene som har kommet, står bankene for selv. Payr, som kanskje var den mest PSD2-sugne startupen, slutter med betaling på grunn av fusjon og problemer med overføring av lisensen fra Finanstilsynet. Så vi står tilbake med et stort antiklimaks, der stort sett ingenting har endret seg – ennå. For det kommer endringer, vær ikke i tvil om det. Men truslene mot bankene kommer nok ikke først og fremst fra fintechs og startups. Det er svært få i fintechmiljøet som satser på PSD2-relaterte forretningsmodeller. En viktig årsak til dette kan være at de trenger lisens fra Finanstilsynet for å drive med betalingsvirksomhet. Det er ressurskrevende. Siden PSD2 trådte i kraft, er det kun én ny norsk tredjepartsaktør som har fått lisens, Neonomics.

Konkurransen vil nok øke mellom bankene, som nå har mulighet til å nå hverandres kunder på en helt annen måte. Det er bra. Men de må gire opp satsingen for å møte konkurransen som vil komme fra store, kapitaltunge aktører. Facebook, Google og Apple er nevnt allerede. De ser nok nøye på hvordan PSD2 kan lede kundene inn i sine økosystemer.

Men også andre ressurssterke aktører vil synes dette er interessant. Coop uttaler at PSD2 er interessant, de vil gjerne gjøre betalinger direkte fra kundens konto. Det vil spare dem for penger til BankAxept og kredittkort. Da er det ikke vanskelig å se for seg at også andre store aktører med mange kunder, snuser på PSD2. Medlemsorganisasjoner, store butikkjeder og utenlandske banker vil etter hvert få øynene opp for mulighetene i det nye regelverket. De har ressurser til å få de nødvendige lisensene, skape tjenester basert på sin kunnskap om kundene og til syvende og sist ta en posisjon bankene har hatt monopol på frem til nå. Den eneste måten å møte dette på for bankene, er å sette seg selv i førersetet og gi gass.

D aværende justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara nedsatte i oktober 2018 en arbeidsgruppe, ledet av lovrådgiver Signe Christophersen i Justisdepartementet, for å se nærmere på en inkassolov mange betrakter som antikvarisk. Bakteppet var en inkassobransje som sliter med økende omdømmeproblemer som følge av blant annet skyhøye salærkrav for å drive inn småbeløp. Den overordnede hensikten med lovarbeidet er å sikre både den enkelte skyldners rettsikkerhet og en effektiv inkassobransje.

Leder for bransjeorganisasjonen Virke Inkasso, Aleksander Holand Nordahl, er ikke i tvil om at en av utvalgets konklusjoner vil være å sette ned salærsatsene.

− Vi er innforstått med at salærene vil bli lavere, og det blir mer forholdsmessighet mellom krav og salær. Samtidig er det viktig for oss å påpeke at inkassoselskapene er med på å opprettholde tilliten i et velfungerende kredittmarked. Endringer som foreslås, må altså ikke være av den art at de rokker ved denne tilliten, sier Nordahl.

Parallelt, i forkant av lovarbeidet til Justis- og beredskapsdepartementet, har Virke Inkasso hatt en egen arbeidsgruppe i sving med å evaluere dagens lovgivning. Erkjennelsen av at en fornyelse av lovgivningen er nødvendig, er høy. Ikke minst fordi teknologien i dag er en helt annen enn i 1989, da nåværende lov så dagens lys.

− Dagens inkassolov har en del utfordringer for både bransjen og privatpersoner. Noen av disse utfordringene er blitt belyst i mediene og fra politisk hold det siste året. Det er derfor på høy tid med en gjennomgåelse av inkassoloven. Dagens inkassolov er fra 1989, en tid da manuelle prosesser var vanlig og bruk av elektroniske virkemidler var begrenset. Siden den tid har internett, smarttelefoner og nye betalingsløsninger gitt muligheter som ikke en gang var påtenkt da loven ble skrevet. Det vil garantert komme nye tekniske løsninger som også vil påvirke oss. Det gjør at en ny lov må være fremtidsrettet og ivareta behov for effektive og brukervennlige løsninger, sier Nordahl.

Virkes arbeidsgruppe er klar på at bransjen har sovet i timen før lovarbeidet ble satt i gang, noe som har gjort den utsatt for innstramming i rammevilkår.

– Manglende informasjon og mediestrategi over mange år har bidratt til lav forståelse for vår viktige betydning og rolle for samfunnsøkonomien. Få sanksjonsmuligheter fra myndighetene og liten interesse fra politisk hold, har medført at useriøse aktører har kunnet operere for lenge, skriver arbeidsgruppen i rapporten.

Også advokat Carl Flock i Finans Norge, som sitter i Justis- og beredskapsdepartementets utvalg, mener at salærsatsene for inndriving av småkrav er på vei ned.

– Vi er opptatt av at bransjen må få gode rammebetingelser, slik at det er mulig å drive inkassovirksomhet i Norge. Og ingen blir overrasket om salærnivået for å inndrive småkrav blir redusert ved ny lovgivning, sier Flock når han blir bedt om å redegjøre for Finans Norges forventninger til arbeidet med ny lov.

Han understreker at inkassoselskapenes rammebetingelser er viktige for å sikre at vilkårene for å drive bankvirksomhet i Norge er gode, både direkte og indirekte fordi bankenes kunder er avhengig av effektiv inndriving av utestående beløp.

Anders Kamberg Rinna i Finansforbundet ønsker seg skjerpede kompetansekrav og lavere salærsatser for å rydde opp i bransjen. Han mener økte kompetansekrav vil bidra til å bedre inkassoselskapenes omdømme.

Arbeidsgruppens leder Signe Christophersen sier det minimum vil være tre måneders høringsfrist for forslaget som gruppen fremmer, uten at hun vil bekrefte at det faktisk blir sendt på høring. Det er imidlertid liten tvil om at saken blir sendt til høringsinstansene, og at det dermed er mest sannsynlig at lovforslaget tidligst blir behandlet av Stortinget neste høst etter at statsbudsjettet er fremmet.

Med seg i arbeidsgruppen har Christophersen seniorrådgiver Oda Stensrud, Finanstilsynet sekretær for arbeidsgruppen, seniorrådgiver Paal Bjønness, Forbrukerrådet, advokat Carl Flock, Finans Norge og Hanne Riksheim, leder av Virke Inkassos lovutvalg. Fristen for arbeidsgruppen til å avgi rapport er 1. januar 2020.

Virke Inkasso forbereder medlemmene på omfattende endringer som følge av ny lov, og at de inkassobyråene som ikke har innført ny teknologi og automatisert virksomheten, vil få den tøffeste omstillingen:

– Når det gjelder konsekvenser av foreslåtte tiltak og de problemstillinger som er oppe til særskilt revisjon av den regjeringsnedsatte arbeidsgruppen, vil de inkassobyråene som i liten grad er automatiserte, bli hardest rammet av reduksjon i inkassosalær og strengere krav til virksomhetsstyring, skriver Virke i sin anbefaling til eget styre.

Også i Finansforbundet er man forberedt på at nye regler vil slå ulikt ut i bransjen, og at de som driver gammeldags vil få de største utfordringene.

– Men i Finansforbundet er vi selvsagt enige i at kostnadseffektiv drift skal være en fordel, sier rådgiver Kamberg Rinna.

A llerede i løpet av 2020 regner hun med at de nye lovreglene er vedtatt av Stortinget. Går det som hun, og andre i bransjen, forventer, kommer endringene blant annet til å gå ut over lønnsomheten, føre til høyere krav til medarbeiderne og gjøre terskelen for nyetablering i bransjen høyere.

– Dette er en brytningstid for inkassobransjen. Vi kan spille en mye viktigere rolle i samfunnet enn vi gjør i dag, men da må tilliten til bransjen styrkes, sier Hjellegjerde Martinsen.

Hun ønsker de forventede endringene i inkassoloven velkommen og tror at bransjen kan bruke dem til å oppnå styrket tillit i samfunnet.

– Bransjen er viktig for at kredittmarkedet skal fungere godt både for dem som gir lån, og dem som tar opp lån. Dette samfunnsansvaret må vi røkte gjennom økt tillit.

Hun understreker at tillit, både hos låntaker og långiver, til at markedet fungerer, og til at selskaper som det hun leder, er både kompetent, etisk og forbrukervennlig.

– Jeg får ikke skyldnerne til å ringe meg hvis vi ikke har et godt rykte på oss utad, og hvis folk ikke har tillit til at vi vil hjelpe, sier hun.

Lindorff inngår mellom 700 og 800 avtaler hver dag med personer om utsatt betaling.

– Det kan du ikke gjøre uten at du forstår skyldners situasjon, du må ha litt jusbakgrunn, du må vite hva du snakker om. Dette er personer i en sårbar situasjon. Etikk er svært viktig. Alle skal behandles på en ordentlig måte, og da må du ha kompetanse om det du holder på med.

Etter at Justisdepartementet ved nyttår har mottatt vurderingene fra ekspertgruppen som har vært i arbeid et års tid, håper hun at det raskt utarbeides et lovforslag som Stortinget kan få vedtatt innen 2020 er omme.

– Mer forbrukervennlig inkasso og strengere krav til kompetanse regner jeg med blir to sentrale elementer i lovendringen.

Under punktet om mer forbrukervennlighet regner hun med at det kommer et krav om reduksjon av salærer på de små kravene.

– Hvordan vil lavere salærer påvirke dere som selskap?

– Da får vi lavere inntekter. Vi er opptatt av at den nye loven skal være rettferdig både for skyldnere og for oss som selskap. Dersom vi skal kunne tilby gode kundevennlige løsninger, må vi få lov å tjene penger.

– Hvordan vil de nye reglene inkludert lavere salærer, påvirke de ansatte?

– Jeg tror ikke vi får vesentlige begrensinger i antall ansatte i bransjen, sier hun.

Samtidig er det åpenbart at skjerpede krav til kompetanse både vil stille større krav til dem som allerede jobber i bransjen, og for dem som sikter seg inn mot en karriere i inkasso.

– Flere må nok regne med å skaffe seg ny kompetanse, og jeg tror det kan bli høyere krav til dem som søker jobb i norske inkassoselskaper i fremtiden. Blant annet tror jeg at kjennskapen til jus må styrkes. Dessuten må vi fortsette å utvikle nye, smarte løsninger som gjør det enklere for skyldnerne å komme i kontakt med oss.

– Men jeg vil ikke ha 700 jurister sittende her, sier hun med en liten, men kraftig, sunnmørsk latter.

Hun vil ha en kombinasjon av hard og myk kompetanse.

– En av de aller beste saksbehandlerne vi har hatt, hadde vært hjemmeværende i 30 år før hun begynte å jobbe hos oss. Staben må utfylle hverandre.

–I arbeidsutvalgets mandat står det også noe om å skjerpe kravene til god inkassoskikk. Har du forståelse for det?

– Uten tvil. I dag er det for stor frihet til at aktørene selv vurderer hva som er god inkassoskikk, og hva som ikke er det. Det er min påstand. Hva som er god inkassoskikk, må komme tydeligere frem i den nye loven.

Hun legger til at hun håper at det nye regelverket vil gjøre det vanskeligere for useriøse aktører å etablere seg i bransjen.

– Vi må ha en kompetent bransje. Jeg kommer fra banksektoren som har vært gjennom lignende prosesser. Nå kommer dette til inkasso, og det er jeg glad for.

Bortsett fra den nevnte definisjonen av god inkassoskikk, håper hun også at inkassolovens formålsparagraf gjøres tydeligere.

– Vi må innta en ekspertrolle i markedet, og bidra til at markedet fungerer for dem som yter lån, og for dem som mottar lån.

Hennes korte oppsummering av inkassobransjens berettigelse i en moderne, avansert økonomi ser slik ut: «Må ha oss i midten for at kreditt har riktig pris, og at dem som mottar kreditt, gjør opp for seg på en riktig måte.»

– I juni 2019 passerte inkassogjelden i Norge 100 milliarder kroner. Hva kommer det av?

– Det har vært god tilgang på kreditt. Kanskje for god. Renten har vært lav. Våre tall viser at mens det er mest inkasso blant dem mellom 30 og 60, så vokser antall saker mest for dem over 60 år. For dem under 30, vokser inkassobeløpet mest per sak.

Årsakene er ifølge inkassosjefen sammensatte. For de eldstes del mener hun at det har å gjøre med at vi lever lenger og er friskere, og at vi derfor har behov for å bruke mer penger enn mange har som pensjonister.

Når vi spør om ungdommen, peker hun på en kunnskapsbrist. Det handler både om at skolen ikke gir elevene nødvendig kunnskap om privatøkonomi, og at mange er blitt voksne uten å oppleve renteøkninger og boligprisfall.

– En del mennesker har tatt opp forbrukslån og brukt det som egenkapital inn i boliglånet. Det går jo fint så lenge boligprisene stiger. Nå ser vi at boligprisene viser tendens til å stagnere, noe som gjør det vanskeligere å refinansiere slike lån, avslutter Siv Hjellegjerde Martinsen.

T idligere var det lite å fundere på når du skulle betale. Det var mynter og sedler, eller hvis banken så på deg som kredittverdig, så kunne du få et sjekkhefte. Etter hvert ble det vanlig med kort, først til å ta ut kontanter i minibank og etter hvert til å betale i kortterminal med. Slik var det egentlig ganske lenge, og det var ingen som funderte på at det var omstendelig eller tungvint. Det var slik det var.

I dag er det derimot et hav av betalingsmuligheter. Det tæppes og vippses med en rekke ulike teknologier. Selv bruker jeg gjerne både Google Pay og kontaktløs betaling. Men hvilke betalingsmåter finnes det i dag egentlig? Vi har sett på dem som er mest relevante for folk flest.

Kontanter er fremdeles et gyldig betalingsmiddel, selv om det blir færre og færre som bruker det. Før hadde man gjerne noen sedler og mynter i lommeboken. I dag er lommeboken borte, erstattet av en kortholder. Det vanligste bruksområdet for kontanter i dag, er kanskje barnebursdager.

Kort med stripe og chip er en gammel klassiker som fremdeles nok er den vanligste betalingsmåten. De fleste vet hvordan det fungerer, men måten oppleves kanskje som litt tungvint for dem av oss som har begynt å tæppe. Kort – kontantløst blir stadig vanligere. Legg kortet inntil terminalen, tast inn koden hvis det er nødvendig og så er transaksjonen i boks. Det er en smidig og grei måte å betale på, men er nok likevel ikke det mest brukervennlige alternativet i dag.

I mobiltelefonen ligger det i dag en rekke betalingsmuligheter. Apple Pay og Google Pay er vel de som er vanligst ved butikkhandel i dag. Coop har også laget sin egen Coopay (se egen sak) der de har integrert betaling i sin egen medlemsapp. Det er en svært smidig løsning, der både registering av medlemskortet og betaling skjer i appen. Kunden slipper dermed å forholde seg til butikkenes betalingsterminal. Loyo Pay er en app fra Resurs Bank som knyttes opp mot deres kredittkort. Appen er integrert med Mastercards digitale betalingsplattform Masterpass.

Vipps er i skrivende stund ikke særlig utbredt som betaling i butikk. Det finnes noen få brukersteder her og der. Men dette er et stort satsingsområde for selskapet, som når dette leses, skal begynne utrullingen av vippsbetaling i butikk. Dette blir basert på QR-koder. Dette er en betalingsmåte som blir spennende å følge fremover.

Wearables er en samlebetegnelse for smarte digitale produkter du kan ha på deg. Det vanligste i dag er smartklokker og treningsarmbånd. Apple Watch kan du betale med, men også Garmin (se egen sak) og Fitbit har integrert betalingsløsninger i sine klokker. Fidesmo Pay er en stor aktør på wearables som nettopp har inngått et samarbeid med Eika. Foreløpig har de installert betalingsteknologi i en rekke ulike klokker, men det er egentlig bare fantasien som setter grenser for hvor det er mulig å sette inn betalingsmuligheter. Jakker, ringer, armbånd er eksempler som vil komme.

Nordmenn liker å shoppe i sofaen og netthandelen har eksplodert. Smidige og enkle betalingsløsninger er viktig for nettbutikkene. Blir det for mange friksjonspunkter, dropper kundene ut. Innovative hoder finner stadig nye og enkle måter å føre pengene fra forbru- ker til butikk.

Kort er en gammel slager her også, selv om det for mange oppfattes som tungvidt. Men nå er det mulig å lagre kortnummer i nettleser både på PC og telefon, noe som gjør det enklere.

Vipps tilbys i stadig flere nettbutikker. Dette er en smidig og god betalingsmåte. De aller fleste har mobilen i nærheten, og da er det fort gjort å betale.

Klarna er den svenske fintech-giganten som har tatt en plass i kassen på svært mange nettbutikker. Her kan kundene få gratis betalingsutsettelse og faktura. Det er en svært smidig betalingsmåte som er populær. Det finnes også andre lignende løsninger. Svea Finans har eksempelvis sin WebPay.

Masterpass er en digital lommebok laget av Mastercard. Den er imidlertid ikke bare forbeholdt Mastercard, men kan brukes med en rekke ulike kort. Masterpass oppbevarer både kortopplysninger og leveringsadresse, slik at det fylles ut automatisk når du handler online.

PayPal kommer man ikke unna. Man kan betale med PayPal i mange nettbutikker, særlig utenlandske. Innlogging og betaling er svært smidig, og det er trygghetsforsikring i kjøpene. I tillegg er det genialt til abonnementskjøp og lignede, der du vanligvis må legge inn nye kortdetaljer mange ulike steder når et kort går ut. Har du registret betaling med PayPal, er det bare i PayPal du trenger å legge inn det nye kortet.

Du skal ikke så mange år tilbake før brevgiro var en nyvinning. Selv om de færreste bruker dette i dag, er det fremdeles et tilbud til norske bankkunder. Det er fremdeles mulig å betale regninger i bank, selv om en del banker nå har delegert den delen av virksomheten ut til eksempelvis dagligvarebutikker. DNB tar nå 100 kroner i gebyr for å betale en giro i bank i butikk. Men for de aller fleste går det meste av regningsbetalinger digitalt.

Autogiro og e-faktura er blitt stadig vanligere, men fremdeles må man legge inn regninger manuelt med kontonummer og kid.

På mobiltelefonen er det stadig flere måter å betale på. Du har mobilbanken som ett alternativ. Ett annet er Vipps, som også tilbyr regningsbetaling. I tillegg har Payr en økonomi- og regningsbetalingsapp. Skanning av regninger med mobilen har også gjort regningsbetaling mye smidigere, der man nå kan slippe å trykke inn kontonummer og kid selv.

Det har skjedd mye på betalingsområdet, men for oss som er glade i teknologi er det flere spennende ting som er på trappene. Stadig mer av betalingen vil skje med mobilen også, der betalingen flyttes bort fra egne betalingsterminaler og inn i apper. Vipps gjør det med sin QR-løsning, og Coop har vist hvordan dette kan gjøres på en smidig måte med Coopay. Tine og DNB hadde en pilot med betaling med ansiktsgjenkjenning. At det blir en vanlig betalingsform etter hvert, vil jeg ikke bli overrasket over. Biometri og ID er i det hele et spennende element av betaling. Kanskje trenger man ingen dingser i det hele tatt etter hvert? Det holder bare med ansiktet, et øye eller fingeravtrykk. Ekspertene spår også at elementer som hjerterytme kan være tilstrekkelig for å identifisere deg. Kanskje sier du bare betal 359 kroner i butikken, så gjenkjennes stemmen din, og deretter dras det penger fra konto. Mulighetene er mange, og det varierer hvor langt unna de ulike tingen er.

Amazon har allerede etablert et system hvor både registrering av varer og betaling skjer helt automatisk. Kunden går inn og henter det han skal ha, så trekkes pengene automatisk fra kortet i det han forlater butikken. Det er et eksempel på hvordan ID-teknologi går hånd i hånd med betalingsteknologien. Morgendagens betalinger skal være trygg, sikker og integrert i kjøpssituasjonen.

Fremover vil det komme stadig nye aktører som vil inn i markedet som betalingsformidlere. PSD2 åpner for at andre enn banker får utføre betalinger, og det er en mulighet vi må forvente at mange snuser på. Store handelsaktører vil gjerne ha hånd om så mye av prosessen som mulig for å skape gode kundeopplevelser og knytte seg tettere opp til kundene. Også de store digitale aktørene, som Facebook og Google, vil utvikle nye betalingstjenester. Fremtiden vil gi oss som forbrukere et stadig større utvalg av betalingsmetoder. Det er en spennende utvikling som vil gi oss en enklere betalingshverdag. Det blir interessant å se om det blir en dominerende aktør som tar over det meste eller om vi fremdeles vil ha et rikt utvalg av betalingsmetoder og leverandører.

J eg registrerer medlemsappen her i kassen og velger hva jeg skal kjøpe. Når jeg trykker på betal får jeg en melding i appen og bekrefter betalingen. Veldig smidig og enkelt, og alt foregår i samme digitale flate, sier Kristian Bjørseth, sjef for betaling og ID i Coop. Vi treffe ham i kantinen i Coops lokaler på Sinsen. Han har bestilt en majones til to kroner for å vise hvordan Coopay fungerer.

– Mange syntes det var litt tungvint først å registrere medlemskortet og deretter betale. Vi ønsket å se om vi kunne gjøre det enklere i en digital flate, forteller han.

Resultatet ble å legge inn betalingsmuligheter i Coops medlemsapp. Totalt bruker 1,1 millioner nordmenn appen. 960 000 av disse bruker den i løpet av en 30 dagers periode.

Det hele begynte i fjor sommer, da man laget en pilot i en av kjedens butikker. Det ga gode tilbakemeldinger, både fra kunder og betjening. Beslutningen ble å satse videre på dette, og vi begynte å jobbe med å utforme dagens løsning. Med på laget var blant andre Lindbak på kassaløsning, Aera Payment and ID samt appleverandøren Gigant Leap.

– Sammen har vi testet og kvernet for å få til en så god løsning som mulig. Teknisk sett har det ikke vært så vanskelig, selv om det er en kompleks infrastruktur å forholde seg til. Vi har jobbet mye rundt brukerreisen, slik at bruken skal være så enkel som mulig. Med Coopay trenger vi ikke en betalingsterminal. Den ligger i appen og bruker din biometri som du allerede har lagret i telefonen. Det er vi svært fornøyde med, sier Bjørseth.

Per i dag sparer ikke Coop noe på å ha betalingen i egen regi.

– Det er mulig vi vil spare penger etter hvert. Det skjer store endringer på betalingsområdet med PSD2 og open banking. Hvis vi gjennom dette får mulighet for at kundene betaler direkte fra konto, i stedet for kredittkort eller BankAxept, vil det kunne gjøre betalingene rimeligere, hevder betalingssjefen.

I dag er betalingen i appen basert på kredittkort, men Bjørseth håper de kan få lagt inn BankAxept i appen.

– BankAxept har en helt annen betalingsstruktur enn Visa og Mastercard. Det er dramatisk mye dyrere med disse kortene, selv om BankAxept har økt prisene nå, sier han og etterlyser et mer offensivt BankAxept.

– Etter fusjonen med BankID og Vipps har de blitt litt borte, og ting tar fryktelig lang tid. Jeg skulle ønske de kom med tilbud om å legge teknologien sin inn i tredjepartslommebøker som eksempelvis Google Pay. For oss er det viktig at alle kontaktløse betalingene har det rimeligste betalingsalternativet i seg, forklarer Bjørseth, og understreker at de har en god og fruktbar diskusjon med BankAxept på dette området.

– Hva tenker du om Vipps og deres QRbetaling som kommer nå rundt jul?

– I utgangspunktet er vi glade for alle betalingsmåter i butikk så lenge det er effektivt og så standardisert som mulig, det gjelder også Vipps. Samtidig ønsker vi at det er BankAxept som ligger til grunn når man betaler. Frykten er at det kommer mange tredjeparts lommebøker, basert på Visa og Mastercard, som vil drive opp kostnadene i butikkene våre.

Frem mot jul skal Coop rulle ut kontaktløs betaling i alle sine butikker. Etter hvert som BankAxept får større markedsandel også på dette området, er det små kostnadsforskjeller mellom chip, stripe og kontaktløs. Medlemsappen skal også utvikles videre.

– Digitaliseringen gir oss gode muligheter til å møte våre medlemmer, og vi vil bygge verdi i kundeflatene, slik at de skal synes det er interessant å være i vår app. Det er alt fra betaling til å gi gode tilbud i appen. Vi satser på jevnlige små forbedringer av løsningen. Det neste blir eksempelvis å legge inn digitale kvitteringer, avslutter Bjørseth.

– To latte å ta med.

Vi er på en kaffebar sentralt i Oslo. Ann-Mari Gjøstein bestiller. Betalings- terminalen lyser opp med beløpet som skal betales. Hun legger klokken, en Garmin treningsklokke, ned mot termi- nalen. Et lite pip, så er transaksjonen gjennomført.

– Hvordan kom du i gang med klokke- betaling?

– Det kom en epost fra banken min om at det nå var mulig å bruke Garmin- klokker til å betale med. Jeg har alltid vært nysgjerrig på nye ting og liker å teste dem ut for å se om det er noe for meg. Så da var jeg rask med å aktivere betalingsfunksjonen.

– Hvordan synes du det fungerer?

– Det er veldig smidig og bra. Nå på vinteren har man gjerne mye klær på seg og saker og ting i vesken, da er det enkelt å holde klokken over terminalen. Klok- ken har jeg alltid på meg og dermed har jeg også alltid med meg penger, selv om jeg skulle legge igjen lommeboken hjemme. Det er også en fordel når jeg trener. Da slipper jeg å legge fra meg kort og andre ting i garderoben. I tillegg er det mulig å registrere flere kort i appen, så dermed kan jeg bruke det kortet jeg vil, sier Gjøstein, som har fått spørsmål fra venner om sikkerheten ved klokke- betaling.

– Hvis du mister klokken, kan du bare gå inn i appen og fjerne kortet. Ellers er det mulig å sperre klokken på lik linje med alle andre kort. I tillegg har jeg klok- ken på armen, det er mindre risiko for at den forsvinner enn lommeboken, sier Gjøstein, som er glad for at kontaktløs betaling skal være standard på alle ter- minaler fra neste år.

– Da slipper jeg å være usikker på om klokken kan brukes eller ikke. Det blir bra, sier hun.

Etter en liten stund er de to kaffekop- pene klare.

– Et det mange som betaler med klokker, spør vi betjeningen.

– Ja, det er faktisk veldig mange som har klokkebetaling nå, får vi til svar.

I dag fungerer straksbetaling bare i hvert enkelt land. I Norden dominerer Swish i Sverige, Mobilepay i Danmark og Vipps i Norge. Finland ligger litt etter med straksbetaling, men Mobilepay har fått et fotfeste.

Financial Group, SEB og Swedbank har gått sammen om å lage verdens første betalingssystem for straksbetalinger på tvers av landegrensene. Betalingsplattformen er kalt P27 siden det er 27 millioner mennesker i Norden.

– P27 vil gjøre betalinger på tvers av landegrensene like enkelt som å sende en tekstmelding. Den vil sikre at vi har koblingen mellom mobile betalingsløsninger som vi ikke har i dag, sier Lars Sjögren, administrerende direktør i P27 Nordic Payments Platform AB.

Han mener at samarbeidet forsterker posisjonen til de nordiske bankene betraktelig, og reduserer bankenes kostnader på oppgjør og betalingstjenester. Den nye løsningen skal ikke bare handle om brukerfunksjonalitet, men også datasikkerhet og teknologi for å unngå hvitvasking.

– Mye av motivasjonen for å etablere P27 er å kunne monitorere transaksjoner nøye. For å stoppe hvitvasking, trengs kraftige verktøy og nordisk samarbeid, sier han.

Eierne har signert en aksjonæravtale og tatt på seg økonomiske forpliktelser som vil dekke alle kostnader frem til selskapet står på egne ben økonomisk.

– Gjennomføringen er avhengig av godkjennelse fra konkurransemyndigheter og tildeling av konsesjoner for betalingsformidling. I disse prosessene har vi god dialog med nasjonalbankene, sier Sjögren. Etter planen skal betalingssystemet P27 på lufta i 2021.

Bankene har inngått avtale med Mastercard som teknologileverandør, der Mastercard skal stå for avregning og oppgjør mellom bankene. Andre aktører vil bli invitert til å bygge løsninger oppå infrastrukturen til P27.

DNB ønsket ikke å være med, og heller ikke Vipps. Dermed vil betalingsløsningen bare gjelde Sverige, Danmark og Finland, men er åpen for en norsk link.

– Vi vil svært gjerne ha med DNB og Norges Bank i P27, døren står foreløpig vidåpen. Norge er kommet langt på betalingsteknologi på egen hånd, og jeg tror kanskje at noen sentrale aktører i Norge derfor inntar en «vente og se»-holdning til P27, sier han.

Sjögren advarer om at Norge tar en risiko hvis de norske aktørene velger å stå alene.

– Alternativet til det nordiske samarbeidet øker sannsynligheten betraktelig for at norsk teknologiutvikling og norske data blir prisgitt Kina, Facebook eller andre megaaktører. Ved å stå utenfor får heller ikke norske fintech-selskaper ta del i utviklingen, sier han.

For Vipps ville det uansett ikke være aktu- elt å gå inn i P27 siden dette er et samarbeid mellom banker. Men siden Norge ikke er med, vil Vipps heller ikke være med i utviklingen av betalingsplattformen.

Kommunikasjonssjef Hanne Kjærnes i Vipps sier at de ønsker å benytte den infrastrukturen som er mest kostnadseffektiv og brukervennlig, når interoperabilitet på tvers av grenser blir aktuelt.

– Da kan P27 være en tilbyder som vi vurderer for de landene som løsningen er tilgjengelig i, sier hun.

Vipps inngikk for et år siden et samarbeid med kinesiske Alipay om betalingsløsninger for at kinesere på besøk i Norge kan betale slik de er vant til. Alipay bruker en QR-kode på mobilen for å gjennomføre betalingen for et kjøp i en butikk.

I sommer ble Bluecode, ePassi, Momo Pocket, Pagaqui, Pivo, Vipps og Alipay enige om felles format for QR-koder. Brukersteder som allerede tar imot mobilbetaling fra noen av de seks appene, kan også enkelt ta imot betalinger fra kunder i de andre landene som dekkes av samarbeidet.

På teknologisiden har Vipps i et drøyt halvår samarbeidet med det nederlandske fintech-selskapet Adyen. Selskapet er en stor tilbyder av teknologiske plattformer for alt fra kredittkortbetalinger til appbaserte løsninger, som den til Vipps.

I Norge er Schibsted, Kolonial.no og Elkjøp på kundelisten, internasjonalt er selskaper som Facebook, Über, Viaplay og Spotify blant kundene.

K onsulentfirmaet Deloitte AS spår i en ny rapport at ett eller flere land i Norden i praksis vil være kontantløse i 2025. Men hastigheten er høyst ulik i de nordiske landene. Mens kontanter utgjør en minimal andel i Norge og Sverige, er andelen fortsatt høy i Finland, 15 prosent, på nivå med snittet i eurolandene.

Norges Banks rapport om finansiell infrastruktur 2019 bekrefter at andelen kontanter går ned i Norge, og i dag ligger den på rundt to prosent. Samtidig er mengden kontanter i omløp relativt stabil på mellom 40 og 50 milliarder kroner.

– Det er publikums etterspørsel etter kontanter som avgjør omfanget av kontantforsyningen. Kontanter har egenskaper som andre betalingsmidler ikke har. I tillegg er verdien av kontanter garantert av Norges Bank og således uten kredittrisiko, sier hovedtillitsvalgt for Finansforbundet i Norges Bank, Mona Sørensen.

Kontanter har fordelen ved at de gir umiddelbart og endelig oppgjør uavhengig av teknologiske løsninger, og de kan brukes av alle. Kontanter spiller også en viktig rolle som uavhengig beredskapsløsning for de elektroniske løsningene.

– Det er disse egenskapene som gjør at vi fremdeles har kontanter som tvunget betalingsmiddel i Norge. En ny forskrift til finansforetaksloven krever at bankene skal ha løsninger for å kunne motta og utlevere kontanter i samsvar med kundenes forventninger og når det er svikt i tilgangen til de elektroniske betalingssystemene, sier Sørensen.

Sentralbanksjef Øystein Olsen har uttalt at kontantene mest sannsynlig vil leve side om side med digitale betalingsmidler i overskuelig fremtid.

– Norges Bank har nylig gitt ut en ny seddelrekke som vi ansatte er veldig stolte av. De nye sedlene forteller historien om havet som grunnlag for landets nærings- og velferdsutvikling og fungerer som et visittkort for landet vårt, hevder Sørensen.

Selv med nye sedler ser Norges Bank at kontanter på sikt kan miste sin verdi som risikofritt alternativ og beredskapsløsning, dersom etterspørselen blir for lav. Banken utreder digitale sentralbankpenger.

– De digitale pengene skal kunne ha noen av de samme egenskapene som kontanter. Første fase i utredningen er ferdigstilt, men det er for tidlig å konkludere hvorvidt digitale sentralbankpenger er et hensiktsmessig tiltak å innføre, fortsetter hun.

E tter oppkjøpet av Avarn vil Nokas konsentrere ressursene om hoveddelen av virksomheten som er vakt og sikring, og selge Nokas Verdihåndtering.

Gisle Sveva sier selskapet fortsatt tjener penger, og at det ikke er derfor Nokas vil selge det.

– Et salg er en rent strategisk vurdering. Historisk sett har cash-biten vokst, og på et tidspunkt utgjorde kontanthåndteringen 25–30 prosent av omsetningen i Nokas. Etter oppkjøpet av Avarn utgjør vi en relativt mye mindre del av virksomheten, rundt 12 prosent. Ved et salg vil Nokas Verdihåndtering få eiere som kan konsentrere seg hundre prosent om å utvikle dette selskapet, sier Sveva.

Nokas Verdihåndtering AS hadde i 2018 et årsresultat på 6,9 millioner kroner av driftsinntekter på 430 millioner kroner.

– Når dere har gått ut og sagt at Nokas Verdihåndtering er til salgs, betyr det at dere har kjøpere klare?

– Det kan jeg ikke kommentere konkret, men det er interessenter. Det ligger i sakens natur at det er vanskelig å kommentere dette før det er et faktum, sier Sveva.

Han håper på en avklaring på eierspørsmålet før sommeren 2020.

Sveva kom til Nokas i 2018 og har i et drøyt år jobbet med strategi for konsernet, både hvordan organisasjonen skal se ut, og hvilke nye forretningsområder og produktområder som åpner seg. Sveva har erfaring fra fem år i Visma Retail og fem år i Nets.

1. november overtok han sjefsstolen i Nokas Verdihåndtering AS etter Peter Wesenberg som hadde ledet selskapet i 12 år.

– Hvordan vil de ansatte merke at de har fått en ny sjef?

– Jeg håper at de vil merke at jeg kommer til å være tett på forretningen og det de ansatte driver med, rett og slett fordi jeg er svært interessert i den gode jobben som presteres av de ansatte. Jeg håper de vil oppleve et engasjement for det vi holder på med og for å videreutvikle håndtering av kontanter.

– Blir det endringer i antall ansatte?

– Ikke som følge av denne endringen. Men vi er jo i et utfordrende marked siden vi bare er i de nordiske markedene foreløpig. Det er nedgang i bruken av kontanter i alle de nordiske landene. Det betyr at vi må vi tilpasse aktivitetsnivået.

Samtidig ser Sveva vekstmuligheter andre steder.

– En del av strategien bak salg av selskapet er å få inn nye eiere som kan være med og støtte en ekspansjon i nye markeder. Det er mange markeder i Europa der kontanter fortsatt er i vekst.

– Dere håndterer fysiske kontanter, men hva er statusen på å ta i bruk digital teknologi?

– Jeg liker å tro at jeg selv er et første skritt i digitaliseringen siden jeg kommer fra Visma og før det fra Nets. Men det er klart at vi har en utfordring i årene som kommer, om hvordan vi skal utnytte teknologien på en mye, mye bedre måte for å håndtere kontanter, sier han.

Mens Nokas-konsernet neste år endrer navn til Avarn Security AS siden Avarn er bedre kjent i Sverige og Finland, vil verdihåndteringen beholde Nokas i navnet.

– Nokas-navnet er historisk sett tettere knyttet til kontantvirksom- heten, det var slik man fikk navnet i sin tid da man kjøpte Norsk kontantservice AS av Norges Bank og de største kommersielle bankene, avslutter Sveva.

F inansfokus møter Finanstilsynets direktør på et nøkternt møterom i tilsynets lokaler i Revierstredet, på det sørøstlige hjørnet av Norges Bank-bygget i Oslo. Vi befinner oss i det offisielle Norges finansfort, en høyborg i ordets rette forstand.

Intervjuet finner sted der Morten Baltzersen antagelig er mest komfortabel med å foreta en slik inkvisisjon. Han inviterer ikke inn på sitt kontor. Det kunne kanskje bidratt til at intervjuet ble personlig, og det ønsker han åpenbart sterkt å unngå. På intervjutidspunktet har 59-åringen vært finanstilsynsdirektør i nøyaktig 2 966 døgn. Han er med andre ord nesten halvveis i sitt andre åremål, hvert varer i seks år, i den byråkratiske toppjobben.

Det virker som om Baltzersen hele tiden har et smil på lur, at han egentlig har en romslig humoristisk sans. Men han holder likevel kortene om sin egen person på innerlommen.

Googler vi Baltzersen er det formelle, faglige ting vi finner. Er ikke Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen på sosiale medier? Det får du svar på lenger nede i dette portrettintervjuet.

– Hva slags budskap har du til de ansatte i bank og forsikring? Hva anbefaler du finansmedarbeidere å fokusere på?

– Det har i det siste vært rettet særlig oppmerksomhet mot etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket. Dette er viktig for å motvirke økonomisk kriminalitet. Vi har fått økende bevissthet om den store operasjonelle risikoen ved manglende etterlevelse: Banker og andre finansforetak kan bli ilagt betydelige bøter for manglende etterlevelse og bli utsatt for søksmål fra kunder og investorer, samt miste forretning på grunn av manglende tillit.

– Snakker du om mentalitet?

– Om holdning, at dette er viktige hensyn som skal ivaretas. Kjenn din kunde. Det er ikke noe du bare skal ha en rapportering av og som compliance passer på. Det må ligge reelt forankret i førstelinjen. De som har kundekontakten, må ha dette med seg. Det er en lærdom at ikke bare anti-hvitvasking og terrorfinansiering, men også investorbeskyttelse og forbrukerbeskyttelse, må ha reelt innhold.

Han minner om at tilsynet har avdekket alvorlige brudd på den han kaller “grunnleggende krav til beskyttelse av kundens interesser”. I flere tilfeller har resultatet blitt tilbakekallelse av tillatelser.

– Hva handler det om, er det troskyldighet og naivitet?

– Det er manglende holdning. Jeg vil ikke generalisere, men det er flere eksempler der vi har trukket tilbake tillatelser på grunn av alvorlige brudd på kravene til god forretningsskikk. Når vi ser på hvitvaskingsetterlevelse, har vi avdekket svakheter på mange områder, både i risikoovervåkingssystem og it-system, men også i manglende holdning i førstelinjen. Men jeg vil ikke etterlate et inntrykk av at det står dårlig til med holdninger blant ansatte i finansnæringen, de gjør en viktig jobb. Jeg nevner områder der det er forbedringspotensial.

– Hva gjør Finanstilsynet for å bidra til holdningsendring? Er du ute og snakker med ansatte i næringen?

– Jeg er ikke ute på stedlig tilsyn personlig, men Finanstilsynet er der, og vi holder foredrag om dette. Vi legger ut veiledninger på vår hjemmeside hvor vi bidrar til å støtte opp arbeidet i banker og andre som skal etterleve regelverket.

Baltzersen innrømmer at det kan være krevende å finne metoder som avdekker hvitvasking.

– Det må hele tiden utvikles. Men det vi har avdekket, er brudd på grunnleggende plikter, for eksempel krav til kundetiltak. At du faktisk kjenner identiteten til kundene dine. Vi ser et betydelig etterslep i registrering av kunder som mange banker nå rydder opp i. Dette er en forpliktelse som har vært der i ti år, og den er ikke spesielt komplisert. Det er bare tale om manglende oppfølging.

– Er det en skippertaksmentalitet i finansnæringen?

– Her må en fastslå at det har vært en klar forpliktelse som ikke er blitt fulgt opp godt nok.

– Ligger det en oppdragerrolle i det dere driver med?

– Ja, det vil jeg si. Når vi har hatt tilsyn og publisert tilsynsmerknader, så er et viktig formål selvfølgelig å “oppdra” det foretaket vi har vært på tilsyn i og andre virksomheter, som kan lese merknadene og ta lærdom av disse.

– Når jeg er ute i møter og holder foredrag, får jeg en del spørsmål. Det er selvfølgelig mange initiativ vi tar, som det er uenighet om. Som for eksempel endringene i boliglånsforskriften som vi har foreslått, og som nå er på høring. Det er tydelig at berørte næringer – både finansnæringen, boligbyggere og eiendomsmeglere – ikke er begeistret. Det ligger i sakens natur at det ikke er udelt populært alt vi gjør, heller ikke de råd vi gir til politiske myndigheter.

Finanstilsynet utarbeidet et forslag til ny boliglånsforskrift som departementet sendte på høring. Finansdepartementet har vurdert forslaget og høringsuttalelsene, og har på det grunnlag fastsatt en ny forskrift som skal gjelde fra 1. januar 2020. Finanstilsynet forholder seg til den nye forskriften og vil følge opp finansforetakenes etterlevelse av denne.

– Er denne tautrekkingen litt rituell? Se på 2010-omleggingen. Da var det samme type diskusjoner i etterkant. Da det gikk seg til, så synes Eiendom Norge at det egentlig er en fin ting?

– Jeg vil ikke si det er rituelt, men mange av de samme argumentene og motforestillingene kommer jo igjen hver gang boliglånsreguleringer er til vurdering.

– Noen mener dere burde vært mye tidligere ute med forbrukslånspraksisen for eksempel?

– Vi kritiseres ikke sjelden for at vi gjør for lite generelt, at vi burde gjort det vi gjør, tidligere og at vi burde gjort mer på mange områder.

– Hvem kritiserer dere for at det gjøres for lite?

– Det er mange. Å få slik kritikk har vi til felles med alle tilsyn i Europa. Vi kritiseres blant annet for at vi burde gjort mer tidligere på hvitvaskingstilsyn, mer for å stanse virksomheter som driver ulovlig uten konsesjon, særlig virksomhet som retter seg mot forbrukere. Vi skulle gjerne gjort mer på mange områder. Summen av forventninger som stilles til oss, vil alltid overgå det som er mulig å gjøre i praksis.

– Hvor mye av forpliktelsene er i realiteten styrt av Europa?

– Lovgivningen vi har på finansområdet, er i hovedsak basert på felles europeisk lovgivning, som er blitt ganske detaljert og omfattende. Den tas inn i EØS (det europeiske økonomiske samarbeidsområdet red anm.) og blir en del av norsk lovgivning.

– Hva med Brexit? Hvordan vil mye endre seg når britene går ut av EU?

– På det praktiske plan er det blitt lagt mye arbeid, både i Storbritannia og i EU/EØS, i å forebygge sammenbrudd dersom de rettighetene som følger med EU-medlemskap skulle falle bort. Et eksempel er clearing av derivater, hvor mye skjer i London. Der er det inngått avtaler mellom EU og Storbritannia som gjør at slike funksjoner ikke faller bort om det skulle bli hard Brexit. Det er viktig også for oss, da norske foretak har mye clearing i London. Storbritannia er det største av EU-landene som ikke er med i bankunionen, som omfatter alle land i eurosonen. Samarbeidet om banktilsyn i EU vil naturlig bli sterkt influert av utviklingen i det felles banktilsynet i bankunionen.

– Du omtales som en svært mektig mann med lite offentlig søkelys på deg. Syns du selv du er en mektig mann?

– Sånne karakteristikker synes jeg er vanskelig å gi meg selv. Finanstilsynet utøver myndighet og er gitt maktmidler. De beslutninger vi treffer, som enkeltvedtak og tilsynsmerknader, er maktutøvelse. Det samme er de råd vi gir til politiske myndigheter, der øver vi innflytelse. Men Finanstilsynet er ikke meg personlig. Det ledes av et styre, det står i tilsynsloven. Det er ikke mange etater som har det, men Finanstilsynet ledes av et styre. Vi er en stor organisasjon med mange dyktige fagfolk. Jeg leder denne organisasjonen, men å knytte Finanstilsynet for mye til meg som person, mener jeg blir feil. Det er institusjonen som utøver makt.

– Du har tidligere uttalt deg kritisk om statsråder som kommer med instrukser i nyhetene?

– Jeg har aldri uttalt meg kritisk om enkeltstatsråder, men som etatsleder er jeg generelt opptatt av å beskytte etatens faglige integritet. Når en etat overprøves av det overordnede departementet, som det kan gjøre, må det skje i en transparent og tydelig form.

Han er opptatt av at tilsynet som etat skal beskytte sin integritet, selv om den ligger under statsrådens ansvar. Hvis det skal overprøves må det være tydelig, og ikke minst skriftlig, understreker han.

– Når vi gir råd til Finansdepartementet, må det være våre faglige råd. Vi kan ikke få en dulgt beskjed om at vi bør mene det ene eller andre. Når det hevdes at etater skal lytte til politiske signaler, kan det misforstås dithen at etaten skal ta et hint på bekostning av egne faglige vurderinger. Det å sette til side egne faglige vurderinger for å ta hensyn til ulike politiske ytringer, mener jeg er feil.

– Hva var det du ville bli da du var ung, hva var drømmen din?

– Det er ikke sikkert jeg tenkte så mye på det, og jeg kan uansett ikke huske spesielle drømmer nå.

– Er du fra Oslo?

– Ski.

– Kan du si noe om interesser og slikt. Skulle du bli byråkrat?

– Jeg tenkte nok ikke nødvendigvis slik da jeg var i den alderen. Men jeg studerte jo sosialøkonomi, det som nå heter samfunnsøkonomi. I det lå det interesse for politikk og samfunnsliv, vil jeg si.

– Var du aktiv i politikken da du var yngre?

– Nei.

– Ligger det et credo i cv-en din, at du har holdt deg i forvaltning i hele din yrkeskarriere?

– Jeg begynte i Finansdepartementet da jeg var ferdig utdannet 24 år gammel. Det var et sted jeg hadde lyst å være som interessert i økonomisk politikk, og å arbeide i skjæringsområdet mellom fag og politikk. Så det var et utmerket sted å være.

– Men du hadde ikke tenkt deg en liten sving innom makroanalyse i en privat bank eller på et meglerbord et sted?

– Det er ikke noe galt å drive med det, men det fristet ikke meg.

– Du var i markedsoperasjon i Norges Bank?

– Det er myndighetsutøvelse, å omsette politikk i praksis.

– Når dette som kanskje kan kalles forvaltningsnerding legges til side, hva gjør du da? Padler du kajakk eller spiller du elbass eller plukker du sopp eller seiler du eller..?

– Ha,ha,ha! Altså, jeg er et helt vanlig menneske med vanlige interesser, og jeg har ikke spesielle kunstneriske evner som noen har. Så jeg, he,he, er ikke musiker eller forfatter. Men jeg liker å være ute, som mange gjør, og setter pris på at jeg har helsa i behold.

– I marka, i fjellet eller utenlands?

– Ja, og det hender jeg reiser utenlands.

Baltzersen er gift og har to voksne barn, en sønn og en datter.

– Er det økonomi og forvaltning som gjelder i familien også? Har barna satset på tilsvarende karrierer?

– Kona er høyskolelektor og underviser bioingeniørstudenter. De voksne barna er studenter.

– Økonomi?

– Én på NTNU i Trondheim og én på Handelshøyskolen i Bergen. Hva de vil, får de finne ut av.

Så tilbake til der vi startet. Vi ønsket å få svar på hvorfor vi ikke har funnet Finanstilsynets direktør på sosiale medier:

– Har du twitterkonto?

– Nei. Finanstilsynet har det, men jeg har ikke en privat.

– Så du bruker den, du da?

– Det vi skal formidle fra tilsynet, bruker vi blant annet twitter til. Men du finner ikke meg der.

–Hvorfor ikke??

– Jeg har ikke behov for det.

– Hvor viktig er denne kontakten utad? Spiller den noen rolle for arbeidet dere gjør?

– Finanstilsynet bruker sosiale medier for å nå publikum. Vi har jo en viktig oppgave i å formidle de vurderinger vi har, og de beslutninger vi tar, blant annet tilsynsmerknader og rapporter. Det skal være læring i disse for foretak under tilsyn, og så skal vi i tillegg opplyse allmennheten om det vi gjør. Vi legger vekt på Finanstilsynets publikasjoner, tilsynsmerknader og råd vi gir til politiske myndigheter, og opplyser så godt vi kan om dette. Vi inviterer ikke til interaktiv kommunikasjon på sosiale medier. Sosiale medier er kanaler for å formidle det vi ellers publiserer.

– Så du oppfordrer ikke ansatte til kommentarfeltaktivitet i Finanstilsynets navn?

– Nei.

Vi hadde avtalt en time til vår samtale og avslutter straks over 59 minutter – helt i samsvar med det inntrykket Finanstilsynets direktør gir av å være en til fingerspissene saklig, faglig orientert forvaltningstopp som søker fullstendig korrekthet i ett og alt.