VALLE I SETESDAL: – Hvor drar du hvis du skal til byen?

– Det blir fort Kristiansand det, selv om det er om lag likte langt til Stavanger, i alle fall på sommertid, sier Jostein Rysstad, administrerende banksjef i Valle Sparebank. Begge steder innebærer nærmere 2,5 timers kjøring. Valle er et lite sted, kommunen har i underkant av 1 200 innbyggere. Her er det ikke noe tettsted og ingen hjørnesteinsbedrift som sikrer arbeidsplasser. Næringsmessig handler det om turisme, kraft og jordbruk. Vi er omtrent så midt i Sør-Norge som vi kan komme. Fra hovedkontoret i Valle leder Rysstad 15 ansatte, de fleste ved hovedkontoret i Valle. Men banken har også filial i Kristiansand og Vennesla. Og det er filialene, ikke hovedkontoret, som bidrar mest til vekst.

– Vi har om lag 60 prosent av kundene våre i Kristiansand og Vennesla, i tillegg til 10 prosent i Oslo. Dermed har vi bare cirka 30 prosent her lokalt, sier Rysstad. I filialene sitter det i all hovedsak rådgivere, mens alle backofficefunksjonene er i Valle. Uten satsingen sørover hadde det vært vanskelig for banken.

– I 2006 vedtok styret etablering i Kristiansand. Filial i Vennesla kom etter i 2017. Det var klokt og fremtidsrettet. Det er sørover veksten har kommet. Uten dette hadde det vært vanskelig å drive her, sier han. Nå planlegges det også for økning blant de ansatte.

– Vi må i alle fall øke staben.

Rysstad innser at det er dyrt å være liten. Særlig kapitalkravene, der IRB-banker kommer mye bedre ut enn standardbanker. De store bankene har også stordriftsfordeler, der kostnadene per kunde fort er lavere. Likevel ser han optimistisk på fremtiden.

– Vi må være gode på kompetanse, nærhet til kundene og kundevilkår. Så lenge vi er gode nok, er vi store nok. Vi har ingen aksjonærer eller egenkapitalbeviseiere som skal ha avkasting på sine investeringer. Banken jobber kun med ren kjernekapital, opparbeidet gjennom mange år. Vår ambisjon er å levere gode banktjenester og være en støttespiller for lokalt næringsliv. Vi bidrar mye til allmennyttige formål, og vi er med på det meste som skjer i kommunen. Selvfølgelig skal vi tjene penger, men det at vi ikke har eiere som skal ha avkasting, gjør at vi på en helt annen måte kan være en støtte for samfunnet. Vi er kanskje ikke den mest lønnsomme banken i Norge, men måten vi driver på, gjør at det fremdeles kan være banktjenester her, sier Rysstad.

Neste år er åtte av 16 ansatte over 60 år. Det innebærer at det blir stort rekrutteringsbehov de neste årene.

– Vi har veldig lav turnover, og det er sjelden vi søker folk. Mange av våre ansatte har bare jobbet i banken. Dette er stabil arbeidskraft som kjenner banken godt. Vi skal sannsynligvis rekruttere neste år, og det blir spennende å se hvordan det går. Jeg håper vi kan tiltrekke oss lokale som vil hjem igjen. Selv om vi har virksomhet i Kristiansand og Vennesla, ønsker vi å ha arbeidsplassene her opp. Vi har en god arbeidsplass med høy trivsel. Vi er en kompetansebedrift. Det er ikke så mange slike her i Valle.

De stadig økte kravene til compliance er ofte pekt på som én av de store utfordringene for mindre banker.

– Regelverket er bygd for europeiske storbanker, og enkelte ting er litt voldsomme for oss. Samtidig skal vi være gode på alle nivåer. Da må vi ta til oss det som kommer. Hun som jobber på compliance og risk, har jobbet her i mange år og kommer forhåpentligvis til å fortsette i mange år til. Vi er heldige som er medeiere i Eika, vi får en del hjelp og støtte derfra. I tillegg har vi et fagnettverk i Agder, der blant annet dem som jobber med compliance, møtes. Det er veldig nyttig, sier Rysstad, som er opptatt av å utvikle kompetansen internt.

– Alle våre rådgivere er autoriserte. I tillegg har ansatte tatt utdanning på BI og via Eika.

Hvorfor velger kundene da lille Valle Sparebank? Som hos de fleste andre mindre bankene, snakkes det om relasjoner og å kjenne sitt distrikt.
– Store banker har stordriftsfordeler, vi har smådriftsfordeler. Vi treffer stort sett alle våre kunder. Korte beslutningsveier gjør at vi kan kaste oss fort rundt. Vi kjenner næringslivet godt og har nesten ikke tap på bedriftsmarkedet. Her kjenner vi folkene bak virksomhetene. Hos oss treffer kundene levende personer, ikke en robot.

Demografien, med en stadig aldrende befolkning, gjør fremtidsutsiktene for Valle kommune utfordrende.

– Nettopp derfor er det viktig å være her for dem som satser, og dermed bidra til at næringslivet har en mulighet. Vi har blitt en hytte- og turistkommune, det kan vi bygge videre på. Hittil i år har vi hatt 18 barnefødsler i kommunen, og det er åtte hus under bygging. Det er lenge siden det har vært så høye tall. Alle nyfødte får en fødselsgave på 500 kroner på konto i banken. Det ligger i hele vårt uttrykk. Vi ønsker å være med kundene gjennom hele livet, sier Rysstad.

BERGEN: Vi har tatt turen til Norges nest største by. Her har konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Vest latt seg irritere av at Sparebanken Sogn og Fjordane valgte å gå inn i SpareBank 1 Alliansen istedenfor å fusjonere med SPV. I skrivende stund har han kjøp 5,8 prosent av Sparebanken Sør for 300 millioner. Dermed blir det enda tettere bånd mellom de to største uavhengige sparebankene i Norge. I Bergen sitter også porteføljeforvalter Magnus Vie Sundal i Borea Asset Management. Han ser ikke for seg noen «Sparebanken Norge».

– Det blir ingen nye sparebanker i alle fall, det er såpass store barrierer og hindringer for nye etableringer. Jeg tror heller ikke vi får en veldig brå og hurtig nedgang i antall banker. De siste årene har det vært tre til fem dealer i året, jeg tror vi fortsetter i omtrent samme tempo, sier Sundal.

Han ser at de underliggende driverne, med økte reguleringskrav, gjør at bedriftene må tilpasse seg.

– En del kan gjøres gjennom alliansesamarbeid. Spørsmålet blir om det holder på bunnlinjen eller om man må gjør mer.

Høstens store snakkis på bankstruktur er sammenslåingen av SR-Bank og SpareBank 1 Sørøst-Norge. Den kom overraskende, også på Sundal.

– Jeg hadde ikke trodd det var den neste dealen. Vi hadde riktignok kjøpt oss opp til å bli nest største eier i SpareBank 1 Sørøst- Norge, utenom stiftelsene, delvis fordi vi så den som et potensielt oppkjøpsobjekt. Men det er mange småbanker som bør ha større drivere for å finne en partner. Det er blant de små vi forventer de største strukturendringene. Men det er et fascinerende segment, og alle banksjefene bærer nok litt lokalpatriotisme med seg, noe som kan være et hinder. Alle vil spise, men ingen vil bli spist, og alle foretrekker å være overtakende part. forteller Sundal.

For noen av de mindre bankene er heller ikke maksimal profitt det drivende. De små bankene har også en rolle i samfunnet. Mens de store sparebankene leverer 13–14 prosent egenkapitalavkasting, lever de mindre gjerne med åtte til ni prosent og er fornøyd med det.

– De tenker ikke bare på kortsiktig lønnsomhet, men ser gjerne banken i en bredere rolle i samfunnet. Ved å ofre litt profitt kan du opprettholde lokale filialer og arbeidsplasser, og tilgang på kreditt til regioner hvor alternativene ikke er så mange. Administrativ ledelse har generelt mer makt i sparebankene enn i andre selskaper og jeg oppfatter dem som toneangivende for hva styret velger. Banksjefer i større banker fremstår gjerne mer investorvennlige enn i de mindre. «Sparebanken Norge» burde vært en realitet for lenge siden, dersom bankene var profittmaksimerende aktører som handlet etter læreboken, sier Sundal, og fortsetter: – Ikke at jeg nødvendigvis mener at det ville vært det beste for lokalsamfunnene eller landet. Og hvorfor skal innskytere, lokalpolitikere og ansatte stemme for en fusjon som kan gi nedleggelse av lokale bankkontorer og potensielt svekke lokalt næringsliv?

Når to banker skal bli én, er det bare plass til én sjef. Det kan også stoppe en sammenslåing.

– Litt flåsete sagt, så er alder på banksjefen den fremste indikatoren på en sammenslåing. Det kan være veldig stor forskjell på hva som er bra for banken, og hva som er bra for sjefen. Da håper jeg at man setter banken først uavhengig av personlige posisjoner. Samtidig er det veldig viktig å ha med ledelsen i slike prosesser. Det går ikke å gjøre noen hostile takeover. Man må finne løsninger som gir incentiver til sammenslåinger. Det kan være lovnader om å ikke stenge kontorer og gode sluttpakker, samt personlige incentiver som gjør at man ikke blir arbeidsledige, sier Sundal.

– Hva må til for å få en ordentlig kraftig fusjonsbølge?

– Da må vi har en kraftig nasjonal nedtur, der tapene blir større og kredittveksten stopper opp. Hvis egenkapitalavkastingen havner stabilt under fem prosent, tror jeg flere vil se seg om etter alternativer, avslutter Sundal.

TRØNDELAG: Helt ut i havgapet i Trøndelag ser de at størrelse til syvende og sist betyr mye. 1. april slo Hemne Sparebank og Åfjord Sparebank seg sammen og ble til Trøndelag Sparebank. De to små trønderbankene så at det ble vanskelig å klare seg alene.

– Det blir stadig vanskeligere å være en liten bank. De regulatoriske kravene er krevende. Sammen kan vi utvide markedsområdet og ta større BM-kunder. Det positive er at vi fusjonerte av lyst, ikke av nød, sier administrerende banksjef Tor Espnes. Vi treffer ham på Værnes via Teams. Han er en banksjef i farten, uten fast kontor. Trøndelag Sparebank har da heller ikke noe hovedkontor.

– Vi opererer med desentralisert ledelse. Da er det veldig greit å ikke ha et fast kontor. Hvis jeg hadde hatt det, ville det fort blitt hovedkontoret, ler Espnes.

Målet er å sikre banken gjennom vekst og økt lønnsomhet.

– Det er dyrt å fusjonere, så 2023 blir et spesielt år, men vi forventer bedre avkasting på sikt. Fusjonen gir oss bedre soliditet og lavere inngangspriser. Størrelsen gjør også at vi kan ta på oss større BM-engasjement, sier Espnes.

Sammenslåing innebærer ingen kutt blant de ansatte.

– For oss er det viktig å ivareta arbeidsplassene lokalt, og vi har faktisk ansatt flere. Gjennom fusjonen blir vi mer robuste på personalsiden. Før har spesialister innen GDPR, og compliance måttet ha flere hatter. Nå kan de konsentrere seg om sitt eget fagfelt. Det gir bedre kvalitet og vi får mer ut av alle. Nå etablerer vi oss i Trondheim også, der vi allerede har mange kunder. Det er absolutt mulighet for vekst fremover. På kyststripen i vårt kjerneområde er det helt fantastiske muligheter. Det handler blant annet om laks, båtbygging og entreprenørvirksomhet. Her er det mange med høy investeringsvilje, og et næringsliv der det skjer mye.

Konserndirektør Jan Frode Janson i SMN har ropt lenge og høyt at han er på frierferd og ønsker å få flere banker inn i folden. For Espnes er det ikke et godt alternativ.

– Det har aldri vært en diskusjon å gå inn i SMN, det ville i tilfelle blitt en stor sentralisering. Jeg tror på det motsatte; å vokse i distriktene. Vi vokser selv og har kjøpt to regnskapskontorer og samarbeider med Heimdal Eiendomsmegling.

Han stenger derimot ikke døren for mer jevnbyrdige partnere.

– Vi er åpne for å prate med andre aktører, men jeg har større tro på frivillig ekteskap enn tvang.

– Er dere store nok nå?

– Hvor stor en bank må være, er umulig å svare på. Det vil tiden vise. Det vil komme flere reguleringer, men nå står vi sterkere og er bedre rustet til de endringene som kommer, sier Espnes.

Vi er tilbake i Valle. Selv om det bor få folk her, så kryr det av Eika-banker ikke så veldig langt unna. Ser du på kartet, har du Evje og Hornnes Sparebank og Birkenes Sparebank sørover. I sørvest ligger Kvinesdal Sparebank, i Arendal Agder Sparebank. I nordøst finner du blant annet Tinn Sparebank. Rent geografisk burde ting ligge til rette for at noen av disse kunne finne sammen. Rysstad ser ikke for seg noen sammenslåing for Valle.

– Eika-bankene i Agder snakker godt sammen. Vi er gode kolleger, og jeg har et godt faglig nettverk med de andre banksjefene. Det er godt å ha noen å tenke de store linjene sammen med. Banken er viktig for kommunen, både som arbeidsplass, støtte til næringslivet og ved gavetildelinger. Ved en fusjon gjelder fort tyngdekraften, og da er det tvilsomt at det hadde vært noe særlig virksomhet igjen her. Jeg har tro på at de små skal klare seg, så lenge de er gode nok og relevante. Det er viktig å ha en trygg allianse i ryggen. Sammen med smådriftsfordeler og de rette folkene, vil det være mulig å klare seg. Banken har en 158 år lang historie. Det er ikke nå vi skal gi oss, avslutter Rysstad.

N æringsliv, idrett og kultur bruker begrepet flittig i jakten på nye medarbeidere, spillere og artister: Talentfabrikk.

I banksektoren finnes flere såkalte talentfabrikker, og en av disse befinner seg i Ålesund sentrum, nærmere bestemt i Nordea. Banken satser stadig mer på denne rekrutteringsformen.

Regionsjef for Nordea i Nordvest, Aage Ellingsund Christensen forteller at han i høst har tatt inn 15 nye ansatte til talentfabrikken, nærmere bestemt til det nasjonale kundesenteret som drives fra Ålesund.

– Deler av dem kommer rett fra studiemiljøet, men vi har også andre som kommer fra forskjellige yrkesgrupper. Vi har folk som er ansatt med helsebakgrunn eller teknisk bakgrunn. Vi er opptatt av å søke de menneskene som vil noe, og som liker å snakke med mennesker – for vi vil være best på mennesker, sier Christensen.

Han og tre av medarbeiderne som i løpet de siste ti årene er rekruttert til talentfabrikken., møter Finansfokus ved bankens regionhovedkontor like ved Brosundet, på hjørnet av Notenesgata og Karl Eriksens plass i Ålesund sentrum. Herfra styrer Christensen 230 ansatte, og de fleste befinner seg i dette kontorbygget med Ålesund rådhus som Rekrutteringnærmeste nabo.

Nordeas regionsjef inkluderer alle ansatte i konseptet talentfabrikken.

– Jeg ønsker ikke å utelukke noen fra talentfabrikken, for vi opplever at alle som er ansatt i Nordea i Nordvest, tar del i talentfabrikken med sine ulike kompetanser, sin bakgrunn og innsikt og ikke minst vilje til å skape gode kundeopplevelser.

Det nasjonale kundesenteret i Ålesund er kjernen i talentfabrikken, og for mange av medarbeiderne er nettopp kundesenteret et springbrett for videre karriereutvikling i den nordiske storbanken.Historiene til “talentfabrikkarbeiderne” Marte Hasund Kjelstadli, Karoline Holen og Anders Vinje har tydelige likhetstrekk.

– Talentfabrikken har betydd alt for meg, sier Holen. Hun har vært Nordea-ansatt i syv år, og startet i talentfabrikken etter bachelor i økonomi ved NTNU. Etter hvert flyttet hun til Oslo for å ta master og fikk deltidsjobb ved kundeservice i Nordea på Majorstua. Det førte til ny fulltidsansettelse som analytiker for kundeservice.

Karoline Holen har nå flyttet tilbake til Ålesund, men er fortsatt del av Oslo-teamet, og hun jobber videre med analyseoppgavene.

– Hvis det ikke hadde vært for de lederne jeg har hatt, og den strategien Nordea har på utvikling av talent, så hadde jeg nok ikke stått her i dag, sier Kjelstadli. Hun leder nå et team som har ansvaret for å utvikle den kunstige intelligensen i Nova-chatboten som Nordea benytter i kundeservice. Boten kan nå svare rimelig greit på mellom 2 000 og 3 000 spørsmål fra kunder.

I år ble Anders Vinje forfremmet til banksjef.

– Talentfabrikken er for min del hele karrieren etter at jeg var ferdig med studiet. Jeg begynte i kundeservice, og så har jeg gått mange steg. Jeg har fått prøvd prosjektarbeid, jeg har fått jobbe med lån, jeg har vært rådgiver, og nå får jeg lov til å prøve meg som banksjef og leder for et team som jobber med sparing, sier Vinje.

Før han begynte i Nordea i 2014, studerte han innovasjon og entreprenørskap og startet bedrift sammen med noen kamerater under studie- tiden. Produktet var sitteunderlag i ull produsert i Mongolia. Det ble også laget produkter av fiskeskinn, som slips av steinbit, og de unge gründerne vant priser i entreprenørskaps-NM.

Ulike erfaringer og bakgrunner settes høyt i talentfabrikken. Marte Hasund Kjelstadli forteller at hun også har jobbet med dekkskift på bilverksted.

Christensen ble ansatt som regional leder for Nordvest i Nordea for et år siden, og har tidligere jobbet 15 år i andre deler av bank- og finanssektoren fra Bankenes Betalingssentral til Sparebanken Møre. Før han kom til Nordea i fjor, var han daglig leder i Ulstein kommunes eiendomsselskap.

– Vi har mange med forskjellig bakgrunn som kommer inn i Nordea. De velger å ta ulike retninger og karriereveier som er ganske fascinerende å følge med på. Vi vet vi driver en bra skole i Nordea, både på introduksjon til bank og finans, men også det å utvikle og møte fageksperter. Vi er en nordisk bank med store fagmiljøer som nye talenter får lov å lære av.

Kort tid etter at Finansfokus var på besøk, gikk høstens store interne sosiale arrangement av stabelen: Den årlige oktoberfesten. Mens vi er i kantinen på toppen av Nordea-bygget, snakkes det om forventningene til årets event.

– Det er en dag der alle forretningsområdene i Nordvest møter opp og forteller hverandre litt om hva de gjør. Vi bruker en hel fredag på å forstå og lære av hverandre, og så avslutter vi med litt bratwurst og god stemning på slutten av kvelden, sier Anders Vinje.

På kvelden stiller kollegene i bayersk oktoberfest-antrekk, lederhosen og dirndl. Nordea-kantinen er også utstyrt med både tennisbord og shufflebord, som bidrar til avkobling på en travel arbeidsplass.

SCAN QR-KODEN, og se videoreportasje fra talentfabrikken i Ålesund.

B eholde huset, beholde huset, det er den eneste tanken jeg har. Jeg er så redd for hva jeg skal gjøre hvis jeg må selge, sier Håvard Galambos Kristiansen (28).

Huset tilhørte mormoren hans, frem til hun døde for to og et halvt år siden.

– Vi har vært så mye her gjennom hele oppveksten. Vi var veldig nær. Jeg mistet far da jeg var åtte, da ble mamma alene med oss tre barna. Mormor var vårt andre hjem. Hun passet oss når mamma var på jobb. Jeg var innom hver dag, hun spurte hvordan det gikk. Vi badet, tullet, bakte og så på TV. Det var tungt å miste henne. Jeg ble så glad da jeg fikk mulighet til å kjøpe huset hennes. Det er viktig for meg, sier Kristiansen.

Huset er 60 kvadratmeter, med ett soverom og to boder i tillegg til kjøkken, stue og bad.

– Det er jo ikke noe voldsomt. Men det er så mye mer enn bare et tak over hodet for meg. Og det er jo ikke bare å bytte til leilighet heller som noen sier. Det koster jo like mye, for mindre plass. Og så er det ofte liten plass til biler utenfor.

Bil er en av hobbyene hans. Mekking, vasking og detaljering. Han har dessuten vært sjåfør for paraglidere og kjørt dem mellom der de tar av, og der de lander.

– Men nå er det snart ikke penger til drivstoff heller, for ikke å snakke om mat. Jeg må ha bil for å komme meg på jobb. Men jeg har en billig bil uten lån, så det er ikke noe å spare der heller, sier han.

Da han overtok huset, betalte han mellom 6 500 og 7 000 i måneden på boliglånet. Nå nærmer det seg 12 000 i måneden.

– Det gikk veldig greit i begynnelsen, men nå er det nesten doblet. Jeg begynte å merke renteoppgangen i fjor høst, da var det så mye annet som også ble dyrere. I hele år har det blitt verre og verre.

Kristiansen har snakket med Sparebanken Øst for å se på hvilke muligheter som finnes. Han venter på beskjed om avdragsfrihet kan la seg gjøre en periode. Rett før Finansfokus gikk i trykken fikk han beskjed om at han ikke kunne få avdragsfrihet.

– Jeg fikk et budsjettark fra banken til å fylle ut. Markere hva som kommer inn, og hva som går ut. Jeg gjør det, og det gir en liten oversikt. Men det er demotiverende også. Jeg ser jo at det bare går noen dager fra lønnen har kommet inn, til nesten alt har gått ut igjen. Jeg har 4 000 kroner i måneden til mat, drivstoff og andre ting.

Når banken sender brev om renteendring, går Kristiansen inn og ser på tallene, og sjekker lånet hver måned.

– Men jeg har flere ganger fått melding om at det ikke står nok der, selv om jeg mener jeg har lagt inn det som står i papirene. Det skaper mye stress.

Kristiansen har ikke snakket med banken om det går an å gjøre noe med renten.

– Jeg visste ikke at det gikk an. Jeg leser bare overalt at renten skal opp, opp, opp. Og jeg vil jo betale for meg. Jeg får det til så vidt, men det er ikke moro. Og jeg kjenner det psykisk, jeg får ikke sove når jeg har så mange tanker.

Finansfokus har tidligere skrevet om hvordan økonomi og psykisk helse henger tett sammen. Økonomiske bekymringer kan føre til grubling, stress og søvnproblemer. Blir det langvarig, kan det utvikle seg til psykiske lidelser.

– Bankene kan gjøre veldig mye bare ved å løfte sin egen kompetanse og kunnskap om sammenhengen mellom økonomi og psykisk helse. Det er et stort, ubrukt potensial bare i kommunikasjonsteknikk, sier samfunnspsykolog Ingvild Stjernen Tisløv.

Hun har jobbet opp mot finansbransjen de siste to årene, og hun leder prosjektet «Gjeld og psykisk helse» i Bank2.

Bedre forståelse for hvordan økonomisk stress påvirker kundene, kan også gjøre den muntlige kommunikasjonen lettere, mener hun.

– For en bankrådgiver er det viktig å være klar over når kunden er mottakelig for informasjon. Hvis kunden er sint eller gråter, er det ikke tiden for å si at de bør selge huset for å unngå tvangssalg. Det beste er om man kan hjelpe kunden å forstå det selv. Andre grep, om rådgiveren er usikker på hva kunden har fått med seg av info, er både å sjekke av underveis i samtalen – er dette greit for deg, opplever du dette som gjennomførbart, og lignende. Dessuten må informasjonen også sendes skriftlig.

Håvard Galambos Kristiansen har en fast stilling på 40 prosent, men jobber i praksis fullt.

– Sjefen gjør hva han kan for å skaffe meg flere vakter. Det er jeg glad for. Så har jeg egentlig lyst til å drive mer med bil og fotografering, det er slik jeg kanskje kan skaffe litt ekstra inntekt på. Men det blir for mye å tenke på, jeg har egentlig nok med å ha oversikt bare sånn det er nå. Og jeg kan ikke planlegge så mye, for jeg må være tilgjengelig for ekstravakter.

Kristiansen har fortalt om hvordan han opplever dyrtiden også i lokalavisen Bygdeposten. Det gav mange positive tilbakemeldinger.

– Jeg ble oppringt av en som driver med utlevering av mat, og en annen vippset meg 300 kroner. Men grunnen til at jeg forteller om det, er at jeg vet at det er mange som sliter. Jeg jobber alt jeg kan, har et lite hus og en billig bil. Og jeg får ikke sove, fordi jeg er redd for å miste hjemmet mitt, sier han.

Banker har ikke lov til å kommentere kundeforhold, eller bekrefte at det foreligger et kundeforhold. Kommentarene fra kundedirektør Espen Sollien i Spare-banken Øst er altså generelle.

– Vi oppfordrer alle kunder som sliter økonomisk om å ta en gjennomgang av økonomien sin sammen med en rådgiver. Vi har personlige rådgivere i nærområdet, og opplever at mange synes det er en trygghet å kunne møte rådgiveren ansikt til ansikt, sier Sollien.

– Det er en krevende hverdag for flere nå. Sammen med rådgiver kan kunden se på hvor det går an å redusere kostnader, og hvilke andre muligheter som finnes. Avdragsfrihet, betalingsutsettelse, endret løpetid på lånet og refinansiering av dyr gjeld er blant tingene vi kan se på. Samtidig styres dette av blant annet utlånsforskriften, som vi må forholde oss til.

Sparebanken Øst har samme oppfølging av kunder nå, som før dyrtiden slo inn.

– Vi har fra i år utvidet åpningstiden vår, med ettermiddag og lørdag. Det skal være lav terskel for å ta kontakt med oss, og vi skal være tilgjengelige. Vi jobber også hele tiden med hvordan vi kommuniserer med kundene. Vi skal være folkelige og tilgjengelige.

Alle banker opplever nå høy pågang av kunder som vil ha økonomisk rådgivning. Søknadene om avdragsfrihet øker.

– Sammenlignet med samme tid i fjor har vi rundt 50 prosent flere søknader om avdragsfrihet på lån, så det er helt klart flere som merker at økonomien er tøffere, sier kommunikasjonsrådgiver i Nordea, Johannes Utvåg.

I utlånsforskriften som gjelder ut 2024, er det krav om avdragsbetaling for alle lån med en belåningsgrad over 60 prosent. Forskriften åpner for at banken kan innvilge rente- og avdragsutsettelse på grunn av omstendigheter som forverrer kundens betalingsevne, som sykdom, samlivsbrudd eller arbeidsledighet.

Finanstilsynet rapporterte 20. september inkassotallene for første halvår. Selv om det er en generell økning i antall inkassosaker, er det også klare tegn på at de som allerede sliter, får det stadig vanskeligere.

Inkassogjelden til inndrivelse økte med litt over fire prosent i årets første halvår, og var ved utgangen av juni på 121,4 milliarder kroner. Inkassogjelden knyttet til boliglån økte med over 15 prosent i samme periode, mens inkassogjeld mot næringsdrivende økte med nesten 14 prosent.

I dyrtidsrapporten som forbruksforskningsinstituttet SIFO og Forbrukerrådet la frem 26. september, kommer det frem at 14 prosent av husholdningene har betalingsvansker, og at én av ti husholdninger har måttet kontakte kreditorer om betalingsproblemer.

K lokka åtte en morgen i midten av september tropper 20 av Intrums kundebehandlere i Trondheim opp på kurset «Oppmerksom på selvmordstanker, OPS!» Finansfokus har vært i kontakt med bransjeorganisasjoner og større inkassobyråer, og det er første gang et inkassobyrå i Norge arrangerer kurs i selvmordsforebygging.

– Det er krevende økonomiske tider for svært mange, og vi forbereder oss nå på at flere mennesker med selvmordstanker ringer til oss. Med kurset ønsker vi å «kle på» kunderådgiverne våre slik at de føler seg tryggere på å håndtere utfordrende samtaler, sier Eivind Evjen, pressesjef i Intrum.

De som var registrert hos inkassomyndigheten, hadde tre ganger oftere enn personer uten mislighold, tatt sitt eget liv ett år senere, ifølge en studie fra Sverige

Kunderådgiverne Julie Meland og Irene Evjen er spente på hva de skal lære på kurset

– Skjer det ofte at dere snakker med kunder som sier de vurderer selvmord?

– Det skjer fra tid til annen, men de fleste samtalene ender i en god tone, sier Meland.

– Hva gjør du når det skjer?

– Det er en fin balanse mellom det å følge magefølelsen og tilpasse samtalen til den enkelte, og stille noen faste spørsmål som vi har. Jeg forsøker å vise at jeg bryr meg, og at jeg gjerne vil lytte til dem

– Det handler også om å tørre å stille ubehagelige spørsmål, som om de mener alvor med det de sier. Da har vi interne rutiner for hvordan følge det opp, sier Evjen.

Mange sier at kunderådgiverne er de eneste de har snakket med om hvor fortvilte de er.

– En føler jo litt på et ansvar. Dersom de slutter å gråte og roer seg ned, da kjennes det som om en har gjort noe meningsfylt i jobben den dagen.

Én av 20 voksne har selvmordstanker i løpet av et år. Det er langt fra tanke til handling, men 4 000–6 000 behandles av helsetjenesten årlig etter forsøk på å ta eget liv. Det forteller Ann-Jorid Møller, leder i Vivat selvmordsforebygging som arrangerer kurset, under en pause i Trondheim.

Vivat er del av Universitetssykehuset Nord-Norge, og har holdt kurs i 25 år. Det er første gang de gjør det på forespørsel fra finans- og forsikringsbransjen.

– Det er en milepæl for oss å bli kontaktet av et selskap som Intrum. Det viser at de tar både ansatte og samfunnsansvaret på alvor. Vi håper flere fra bransjen skal vise interesse, sier Møller.

Hun mener ikke minst finansbransjen kan ha nytte av det, der det gjerne kan være kort vei fra topp til bunn.

Kursene Vivat leverer, er designet slik at kursdeltakerne får en felles kompetanse, uavhengig av profesjon og faglig bakgrunn. Deltakerne lærer om hvordan de skal bli oppmerksomme på at noen har selvmordstanker etter fire trinn: Fortell, spør, lytt og sørg for sikkerhet.

Møller forteller hun skulle ønske hun kunne dette selv da hun var skoleleder for 15 år siden. Blant elevene var det noen med store problemer, men hun våget ikke spørre om selvmords-tanker, fordi hun var redd det kunne sette vedkommende på ideen om å ta livet sitt.

– Det er vanlig å tenke slik, men det er faktisk motsatt. Vi lærer deltakerne at det å stille direkte spørsmål; som «er det slik at du går med selvmordstanker», er riktig. Spørsmål som kommer med omsorg og respekt, gir ikke selvmordstanker, de er forebyggende.

Jorun Framnes, HR direktør i Intrum Norge, er også til stede. Kurset er det første av to piloter med 20 deltakere på hver. Planen er at alle kunderådgiverne og et utvalg ledere skal ta dette OPS!-kurset. Noen ledere skal ta opplæring om tematikken som gir dypere innsikt.

– Det er en økt forekomst av uhåndterbar gjeld for tiden, og vi vet at økonomiske problemer har sammenheng med psykiske problemer, og hos noen tanker om selvmord. Vi tror både medarbeiderne våre, dem vi snakker med og samfunnet som helhet, har nytte av at de tar et slikt kurs.

I Intrum har de et eget sikkerhetsteam som tar seg av de alvorligste hendelsene. For henne er noe at det viktigste hun sitter igjen med etter kurset, å lytte aktivt for å fange opp signalene, for så å tørre å stille det konkrete spørsmålet om hvorvidt noen har selvmordstanker.

– Vi skal ikke behandle, eller være psykologer, men vi skal kunne fange opp dem som går med selvmords-tanker, og vite hva si skal gjøre for å hjelpe dem videre, sier Framnes.

D et er dyrtid, på alle måter. Rentene stiger stadig til nye høyder. Samtidig har inflasjonen holdt seg høy lenge. Norges Banks oppdrag er å sikre en prisvekst på om lag to prosent. Renten er det eneste våpenet banken har til sin disposisjon. Og den er flittig brukt de siste to årene. Når dette skrives er styringsrenten på 4,25 prosent. Om den er økt ytterligere i desember vet du, men ikke vi.

Norske banker har stadig flere kunder som sliter. Renter og prisstigning spiser opp stadig mer av folks inntekt. Mange lever helt på marginene. Likevel tvinges mange til å betale avdrag på boliglånet. Hovedregelen er at du skal betale avdrag hvis du har mer enn 60 prosent belåning. Sterk vekst i husholdningenes gjeld og i boligprisene var bakgrunnen for at Finansdepartementet 15. juni 2015 fastsatte en forskrift som regulerer bankenes utlånspraksis.

Nå er det helt andre tider. Gjeldsveksten har nesten stoppet opp, boligprisene er på vei ned. Samtidig melder inkassoselskapene en rekordøkning i antall boliglån som går til inkasso. Dermed er vi langt unna det scenariet utlånsforskriften var begrunnet med. Da er det på tide å enten endre eller fjerne utlånsforskriften. Finansfokus har spurt Finansdepartementet om dette. Som ventet er de ikke særlig giret på å gi bankene friere tøyler.

«Høy gjeld gjør at mange norske husholdninger er sårbare for fall i inntektene og fall i boligprisene. Hovedregelen i utlånsforskriften er derfor at bankene skal kreve avdragsbetaling for lån som er store i forhold til boligens verdi. Utlånsforskriften åpner for at bankene kan gi midlertidig avdragsfrihet for kunder som har behov for det, uten at bankene må benytte fleksibilitetskvotene. Mitt inntrykk er at bankene har gode muligheter til å hjelpe kunder som av ulike årsaker har behov for å ikke betale avdrag i en periode. Finansdepartementet følger tett med på utviklingen i husholdningenes økonomi og har god dialog med bankene om behovet for avdragsfrihet. Dersom det skulle bli behov for det, kan vi gjøre endringer i forskriften raskt.», skriver statssekretær Jakob Bjelland (Sp) i en epost.

Regjeringen følger som vanlig situasjonen nøye, uten at det hjelper dem som nå sliter. Ved å ta bort 60-prosentregelen vil mange flere kunne få avdragsfrihet, og dermed mulighet til å beholde sin bolig. Les gjerne hvordan dette oppleves i vår sak om Håvard Galambos Kristiansen på side 18. Faren er at mange som sliter med å betale både lån og avdrag, blir nødt til å selge boligen. Dette i et nedadgående marked, der de fort kan sitte igjen med gjeld, selv etter salget. Denne gruppen vil ha det svært vanskelig med å komme inn på boligmarkedet igjen. Ved å ta bort avdragskravet, vil disse i mye større grad ha mulighet til å klare seg over kneika. For dette må ses på som en kneik som i all hovedsak rammer de svakeste, og der konsekvensene er store. Da bør ikke tvungen sparing, som nedbetaling av lån faktisk er, gjøre at denne gruppen havner utenfor boligmarkedet. Så la oss hjelpe aleneforeldrene, de uføretrygdede, arbeidsledige og alle andre som sliter med å få endene til å møtes. Det er bra for dem og bra for samfunnet.

11 mil nord for Verdal, 19 mil sør for Mosjøen og snaut 10 mil vest for svenskegrensen ligger tettstedet Grong i Trøndelag med sine 2 300 innbyggere. Her har hovedkontoret til Grong Sparebank klort seg fast mellom ivrige elgjegere, sultne brunbjørner og tallrike multemyrer. Jon Håvard Solum (57), er administrerende banksjef på det 23. året.

Han hadde absolutt ingen planer om å bli banksjef. Da Solum var ferdig med videregående, sto valget mellom å bli arkitekt eller økonom. Han endte opp med å utdanne seg til sivilagronom ved Norges Landbrukshøyskole i Ås i 1990. Da han kom hjem for å overta farsgården i 2000, fikk han en telefon om han kunne tenke seg å bli banksjef i den lokale sparebanken. Da startet en utrolig reise som på ingen måte er slutt. Nå sikter han mot nye mål.

Banksjefen tar imot Finansfokus i det han tar et foreløpig farvel til sin dyktige medarbeider Ann Jeanett Klinkenberg (38) som ble ny ordfører for Arbeiderpartiet i Grong. Det skjedde etter at Ap inngikk et flertallssamarbeid med SV og Høyre. Dermed var fire år med rent Senterparti- flertall over. Nå får den nybakte ordføreren permisjon fra banken. Etter 12 års permisjon er den avgåtte ordføreren i nabokommunen Namsskogan, Stian Brekkvassmo, tilbake i Grong Sparebank i nyopprettet stilling som banksjef for bedriftsmarkedet.

Jon Håvard Solum er tydelig stolt over at banken har to ordførere og en varaordfører på lønningslisten i det han viser oss veien til et lite og enkelt utstyrt kontor midt i det nylige ombygde hovedkontoret.

– Vi måtte ha større plass for å kunne ta imot flere ansatte. Derfor valgte vi å bygge om og utvide våre lokaler. Jeg er veldig godt fornøyd med resultatet. Ikke bare har vi fått flotte nye moderne lokaler, men også fått et svært energieffektivt bygg.

Å bygge resultater har Solum gjort gjennom mange år og det er ikke mange andre sparebanker som kan vise til en tilsvarende utvikling. Det helt åpenbare spørsmålet vi må stille banksjefen, er hvordan han vil beskrive utviklingen av banken i hans regjeringstid?

– Det har vært en fantastisk reise. Fra å være en av de minste sparebankene i Eika med knappe 300 millioner i forvaltningskapital i 2000, så hadde vi etter første halvår i år en forvaltning på 13,1 milliarder inkludert Eika Boligkreditt. Dette hadde ikke vært mulig uten våre 72 dedikerte medarbeidere. Det er de som gjør en forskjell. Det er de som driver butikken. Det er de som er løsningsorienterte og skaper de gode kundeopplevelsene, sier Solum med tydelig stolthet i stemmen.

Han legger til at de viktigste faktorene for veksten i banken, er samarbeidet i Eika. Mulighetene som dette samarbeidet gir for å ta ut stordriftsfordeler, breddesalg på egne kunder og gode kundegrensesnitt, har vært helt avgjørende for veksten i Grong Sparebank.

Men Solum og de ansatte i Grong Sparebank har ikke tenkt å gi seg der. Ved årsskiftet åpnet banken et nytt kontor i Verdal. Nå ser banken også på muligheten for å etablere seg i Mo i Rana. Fra før har banken kontor i Mosjøen, Rørvik, Namsos og Steinkjer. Den største veksten i antall kunder fikk Grong Sparebank da de kjøpte personkundene til Danske Bank i 2016. I dag har banken cirka 20 000 personkunder og om lag 2 000 bedriftskunder.

– Vi går inn der andre banker trekker seg ut, som på steder med et forretningsvolum på

20 000 innbyggere. Der andre gir opp, ser vi nye muligheter. Dessuten er vi ikke redde for å gjøre feil. Vi skal faktisk være best på å gjøre feil. Det er slik vi lærer, men vi gjør ikke samme feilen to ganger, forklarer banksjefen som på ingen måte har mistet appetitten på videre vekst.

Han legger til at en svært viktig forutsetning for vekst er at man har tilstrekkelig kapasitet. Derfor er det hele tiden bygd en organisasjon med litt flere ansatte enn helt nødvendig.

Hemmeligheten bak suksessen til Grong Sparebank ligger i å være tro mot sin strategi, bygge den riktige kompetansen i organisasjonen og samtidig ha en god porsjon flaks. Det handler naturlig nok om å være på rett sted til rett tid og gripe mulighetene som hele tiden dukker opp i bankmarkedet. Det har det vært mange av, og alt tyder på at flere mindre sparebanker vil finne sammen før denne utgaven har gått i trykken. Grong Sparebank styrker sin posisjon og er nå den 6. største Eika-banken.

– Hvis vi skal lykkes med videre vekst, så er vi helt avhengige av å ansette de riktige folkene. Vi har bestandig ansatt lokale folk – spesielt på bedriftsmarkedet. Jeg bruker stadig mer av min tid som banksjef på rekruttering. Det er ikke bare enkelt i utkantkommuner i Trøndelag. Derfor er jakten på de nye talentene alfa og omega for oss, forteller han.

Gjennomsnittsalderen i banken er ganske lav, blant annet takket være deltakelse i traineeprogrammet Trainee Trøndelag. Banken har de siste årene hele tiden hatt 3–5 traineer og lærlinger under opplæring. Grong tilbyr også vikariater til studenter i området.

– Vi arbeider samtidig med å få flest mulig av våre seniorer til å stå lengst mulig i arbeid. De sitter på en kompetanse som er vanskelig og krevende å erstatte.

– Hva er de viktigste egenskapene du leter etter når du skal ansette nye med-arbeidere?

– Vi leter hele tiden etter talenter, folk som liker å gjøre en forskjell. Gode og riktige verdier er vel så viktig som faglig dyktighet. Vi tenker litt som en god fotballtrener: Vi prøver å få satt sammen et lag der enkeltspilleren både gjør laget bedre og blir bedre av å være på akkurat det laget.

Det er ingen hemmelighet at banksjefen i Grong har et sterkt konkurranseinstinkt. I mange år dyrket han sin store interesse for løping. Han har løpt helmaraton både i New York, London og København på litt i overkant av tre timer. Men med et litt kranglete kne måtte løpeskoene legges på hyllen, men tro ikke at han ikke er aktiv i fritiden. Nå holder han hjulene i gang med sykling flere ganger i uken.

Utover dette er han høyt profilert i Trøndelag, der han i flere år har intervjuet lokale profiler for Trønder TV i programserien kaffepraten. Han er også sterkt til stede i Trønderdebatt, en felles debattplattform for sterke stemmer og meninger fra hele Trøndelag der han jevnlig skriver samfunnsengasjerte innlegg. Og når vi er inne på medier, så har han vært styreleder i Trønder-Avisa gjennom en tøff periode. I dag er han styreleder i NTE, det lokale e-verket. I dag har han syv roller i det lokale næringslivet. Han har også sittet i fylkestinget i Trøndelag for Senterpartiet.

Solum vokste opp på en stor gård i Harran, og sammen med kona Siri og tre barn drev han gården i om lag 20 år. Så ofte som mulig tar han turen til hjemgården i Harran – et kvarters kjøring nord for Grong. For to år siden overtok datteren Maren Kristine og hennes ektemann gården som er på i overkant av 10 000 da, og der de produserer gress og tømmer. Her koser Solum og kona seg ekstra mye sammen med barnebarna Sverre (3) og Ådne (1).

Banksjefen er også en meget habil elgjeger. Det er neppe mange banksjefer som skutt 82 elger i løpet av sin karriere!

– Jeg fikk gå på jakt sammen med min far fra jeg var 10 år og fikk gå med eget gevær fra jeg var 16. Jakten var, og er fortsatt, en viktig høsting av gårdens ressurser. Jeg har derfor skutt en del elg gjennom tidene, ganske nøyaktig 82.

Det er ikke alle som vet er at Jon Håvard Solum også har vært trøndersk mester i elgskyting med 20 skudd både mot stillestående og bevegelige elg-figurer. Han ble også nr. 5 i NM.

– Jeg har en yngre søster som fort ble en vesentlig bedre skytter enn meg, så da ble den karrieren lagt på hylla. Du deltar ikke i konkurranser der du alltid blir slått av din egen lillesøster, sier han med et smil.

Grong kommune er også kjent for et rikt laksefiske i elva Namsen som renner gjennom kommunen. I årets sesong ble det fisket 4 429 laks med en totalvekt på 13 238 kilo i løpet de 16 ukene sesongen varte.

– Hva betyr laksefiske for deg personlig?

– Det er nesten litt flaut å meddele, men jeg har ikke blitt bitt av den store laksefiskebasillen. Det er derfor ikke mange timene jeg har tilbragt i elva, jeg trives bedre med fiskestang i de mange fjellvannene i området. Jeg har imidlertid klart å få laks på land, men ingen større en 4 kg.

Nå sikter han og Grong Sparebank mot nye mål. Men det er noen utfordringer underveis som han gjerne skulle vært foruten. Når banken skal vokse videre, trenger han mer kapital. Han er langt fra fornøyd med at standardmetodebankene må holde vesentlig mer egenkapital bak hver krone utlånt.

– Mange er opptatt av konkurransen i det norske bankmarkedet. Et svært enkelt tiltak, og for myndighetene et helt gratis tiltak, er å fjerne eller minske den kapitalregulatoriske skjevreguleringen som i dag er mellom IRB-banker og standardmetodebanker. Det hadde styrket konkurransen i det norske markedet betydelig, mener Solum som også har fartstid som styreleder i Sparebankforeningen og leder av representantskapet i Eika-gruppen.

– De regulatoriske kravene til bankene er vår aller største utfordring. Det blir stadig vanskeligere å drive en mellomstor sparebank ute i distriktene. Derfor vil flere mindre banker ble tvunget til å finne sammen, sier han

– Hvordan skal Grong Sparebank vokse videre, og har dere fusjonsplaner?

– Det er ingen åpenbare fusjonspartnere i nærområdet vårt, men vi har vært åpne på at vi samtaler gjerne med andre banker angående strukturelle tilpasninger.

J eg synes det er skikkelig spennende å delta her i dag, og jeg har tro på at dette vil kunne åpne nye dører for oss, sier Catharina Frostad. Hun er en av gründerne bak Clean Sea Solution, et selskap som har utviklet flytebryggen Aquapod og den selvkjørende dronen Aquadrone – som begge samler plastsøppel fra havet.

– Plastforbruket i verden går til værs, og altfor mye av dette havner rett i havet. Vi er tidlig ute med patenterte produkter som kan være med på å redde noe av det viktigste vi har.

DNB arrangerer DNB NXT, en møteplass for gründere, næringsliv og investorer i ulike byer over hele Norge. I Tromsø har banken slått seg sammen med innovasjonsselskapet Norinnova – og resultatet har fått navnet Arctic Investment Day. Årets utgave er den tredje i rekken.

I tillegg til å holde en pitch fra scenen, fikk Clean Sea Solution også mulighet til å delta på en såkalt «speed date» med investeringsselskapene. Her fikk gründerne og investorene fem minutter på å finne ut om de er en god match.

– For oss gir denne dagen oss mulighet til å treffe investorer som kan gå inn med kapital i selskapet. Vårt ønske er å bygge teamet enda sterkere, og etter hvert nå ut til det store markedet, sier med-gründer Per Elvestuen.

Rundt 30 gründere var påmeldt årets Arctic Investment Day. I tillegg deltok omtrent like mange investorer, samt en rekke representanter fra næringslivet i Tromsø og omegn.

– Målet vårt med dette arrangementet er å løfte frem selskaper som kan drive AS Norge videre, når vi ikke lenger kan lene oss på oljen, sier Tomas Richardsen, banksjef for bedriftsmarkedet i DNB Tromsø.

Dette er en unik arena for å koble gode ideer med nødvendig kapital. Han forteller at DNB og Norinnova har hatt en felles arbeidsgruppe som har satt sammen programmet for dagen. De har også henvendt seg direkte til investorer fra ulike miljøer over hele landet og til gründere som de har ønsket skulle delta.

– Vi synes det er veldig fint å jobbe frem dette arrangementet sammen med Norinnova. Mens vi kan bank, så er de tett på oppstartsselskapene og vet hva som rører seg av gode ideer. Selv om programmet fra scenen er veldig godt og interessant, så er det aller viktigste det som skjer i pausene. At folk er sosiale og prater sammen, og kanskje finner ut at de skal satse sammen.

DNB og Norinnova samarbeider også om FutureSea Accellerator. Dette er et program for vekstselskaper og spin-outs fra etablert næringsliv, der hensikten er å løfte frem nye innovative havbaserte ideer. Clean Sea Solution er ett av selskapene i årets program.

Jeg synes det er skikkelig spennende å få følge bedrifter som er helt i startgropen, men som er ambisiøse – og som våger å prøve, sier Richardsen, og legger smilende til:

– Det kan kanskje sammenlignes med å se Coldplay på Rockefeller foran noen få hundre publikummere rett før gjennombruddet i 2000 – til at de nå står på scenen foran 75 000 på Ullevi Stadion i Göteborg? I fremtiden, når et av disse oppstartsselskapene gjør det virkelig stort, så kan vi si: «Husker du Arctic Investment Day i 2024? Vi var der!».

Han får støtte av kollega Josefine Borlaug, som er kundeansvarlig for bedriftsmarkedet i DNB Tromsø.

– Det er givende å kunne følge bedriftene på reisen. Da føler vi virkelig at vi gjør noe med mening, sier hun.

N orske selskaper har plikt til å gjøre en likelønnskartlegging som skal vises i årsrapporten hvert andre år, sier Inger Eline Romundgard, manager i EY. Vi treffer henne under Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse i Stavanger. I årsrapporten skal det fremgå faktisk tilstand på kjønnslikestilling. I likestillings- og diskrimineringsloven går det frem at arbeidsgivere skal arbeide planmessig og målrettet for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

– Vi sjekket praksis i rundt 60 børsnoterte selskaper. Under halvparten av redegjørelsene vi leste gjennom, hadde fullverdig rapportering, forteller Romundgard, som peker på finans som en versting på likelønn, selv om likelønnsgapet gradvis er blitt mindre.

– Det er 15 prosents forskjell mellom menn og kvinners lønn. Det er ingen stor utfordring at menn og kvinner i samme stilling har ulik lønn. I disse tilfellene kan kjønnsforskjeller nesten alltid forklares med ansiennitet og kompetanse, sier Romundgard.

Utfordringen i Norge er at man jobber i ulike sektorer som verdsettes ulikt. Typisk er menn i tekniske yrker, mens kvinner havner i helse og omsorg. Dette gir gjerne ulik lønn. Og her kommer Romundgard inn på et interessant begrep. Det heter ikke lenger lik lønn for likt arbeid. Nå snakker loven heller om lik lønn for arbeid av lik verdi.

Eksempelvis ble en SFO-leder vurdert opp mot fem menn fra teknisk etat i en nemndsak om likelønn. Her vant SFO-lederen frem, da arbeidet var vurdert som av lik verdi og at lønnsforskjellene til mennenes fordel var i strid med likelønnsbestemmelsen.

I en annen sak, der avdelingssykepleier ble vurdert mot ingeniører, ble det vurdert at arbeidet var av lik verdi, men at det ikke var brudd på likelønnsbestemmelsene grunnet markedshensyn.

– En parallell utfordring i finans er teknologenes inntog. Her får du inn menn med attraktiv og dyr kompetanse, som kan gjøre at likelønnsgapet igjen øker. Bedriftene vil, antakeligvis ofte med rette, hevde at markedshensyn er årsakene til lønnsforskjellene. Samtidig må de kunne bevise dette, og tillitsvalgte må være oppmerksomme på utfordringen, sier Romundgard.

I loven fremgår det også at arbeidet med likelønn skal skje i samarbeid med de ansattes representanter, og alle ansatte skal inkluderes i kartleggingen. Tillitsvalgte skal være med i vurderingen av ulike stillingskategorier, der prinsippet er lik lønn for arbeid av lik verdi. I offentliggjøringen av resultatet av kartlegging skal kvinners andel av menns lønn i hver kategori oppgis. For å offentliggjøre resultatene må det være minst fem ansatte i hver kategori.

Internt skal ansatte kunne sammenligne egen lønn med gjennomsnittet i egen stillingsgruppe.s

– De ansatte skal få en reell mulighet til å delta i planlegging og evaluering av lønnskartleggingen. Det er et stykke å gå for mange bedrifter. Det er ingen enkel måte å gjøre denne verdivurderingen på. Det er en tendens til at mange stillinger anses å ha samme verdi. Det handler om at man gjerne har utdanning på samme nivå og lik arbeidsbelastning. Det kommer til å bli økt åpenhet om lønn fremover, avslutter Romundgard.

K lokken er åtte, torsdag morgen. For et kvarter siden startet Kyrre M. Knudsen det ukentlige torsdagsmøtet, der han sammen med andre sentrale personer i SR-Bank, snakker om makro og økonomisk utvikling.

– Er det bra å investere i aksjer når man får risikofri rente på fem prosent og opp til ti prosent på high yield?

Knudsen snakker til noen kunder av SR-Bank via teams. Skal man gå for amerikansk rente eller norsk?

– Den norske tiåring ligger på 4,07 prosent. Det kan være greit å ha den norske stat som motpart. Da slipper du kostnaden med valutasikring også, sier sjeføkonomen inn i PC-en. Tiåringen er det samme som en tiårig norsk statsobligasjon i dette tilfellet.

I disse møtene holder rådgiverne seg oppdaterte på den økonomiske situasjonen i verden, slik at de kan gi gode råd til sine kunder. Samtidig får Knudsen og hans team vite hva kundene er opptatte av. Nå ser han at stadig flere vurderer å dra til Sveits.

– Det er mange generasjonsskifter på gang, der det er store verdier i omløp. Det er mye usikkerhet rundt dette nå, så mange driver og planlegger å overføre til neste generasjon, sier Knudsen.

Du har kanskje sett ham? Kyrre M. Knudsen, sjeføkonomen i SR-Bank. Han har vært stadig mer synlig i mediene, og fikk en ekstra boost da han i høst spådde rentenedgang før jul. At han beregnet muligheten til dette å være om lag ti prosent fikk du først vite i brødteksten, så det var det få som brydde seg om.

– Vi må kunne snakke om at renten en eller annen gang blir satt ned. Men det blir verre før det blir bedre. Historisk sett varte den korteste rentetoppen i to måneder. Den lengste i 14. Snittet i Norge er seks måneder. Spør du mannen i gaten, vil han si tre år. Historisk sett varer ikke rentetoppen lenge.

Det er ikke helt tilfeldig at han stadig stikker hodet frem i mediene. Kommunikasjonsavdelingen har jobbet målbevisst for dette og har langt på vei lykkes. Det er dager da han går fra redaksjon til redaksjon. Denne morgenen skal han videre til Aftenbladets økonomipodcast. Synligheten kommer dog ikke uten en pris.

– Jeg får telefoner fra folk som skjeller meg ut, eller folk som sier de skal gå til styreleder og selge alle aksjene i banken. Det kan storme mye innimellom, men det er prisen du betaler for å være i mediene og å være relevant. Da gjelder det å stå støtt. Hold fast, stay true! Samtidig har jeg støtte i teamet rundt meg, jeg vet at det er oss, ikke bare meg.

– Når føler du at du gjør en god jobb?

– Egentlig aldri. Jeg kan føle mestring og blir glad hvis møtene jeg har, gir verdi til beslutningene som skal tas. I dag er mange i en krevende økonomisk situasjon. 18 prosent av familiene har det tøft.

– Hva er så spennende med samfunns-økonomi?

– Det er som å være ute på sjøen. Du vet ikke hvor fisken er eller om det blir store bølger eller flatt hav. Det må være en beredskap og en kunnskap for å skjønne ting. Vi er som økonomiske værmeldere, da gjelder det å følge med på det som skjer. Samtidig må du ha historisk ballast og se på hvordan ting har utviklet seg. Økonomene i finansdepartementet har blitt altfor viktige. De har Excel og kan regne, men mangler respekt for momenter utenfor matematikken. Det er selvfølgelig viktig å kunne regne, men de glemmer en del ting som er viktige for norsk økonomi. Europa står i flammer, det er krig, vi har brexit, det er politisk polarisering, der stadig flere land får regjeringer langt til høyre. Ungarn, Frankrike, Italia, Sverige og Danmark. Det er mye som skjer politisk, som viktige miljøer som Finansdepartementet, etter min mening, ikke tar hensyn til i stor nok grad. Du må kombinere det store bildet med følelser og nøkkeltall. Det er både spennende og vanskelig.

De blir stadig flere, disse sjeføkonomene. Alle mener å ha fasit på den økonomiske utviklingen og hva Norges Bank bør gjøre fremover.

– Det holder ikke å være flink og ha gode argumenter lenger. Du må utvikle problemstillinger som er relevante med litt spiss på, sier Knudsen, som blant annet har hatt flere hete diskusjoner med LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad. Da gjelder det å stå støtt i egen overbevisning.

Knudsen stikker ikke under stol at det er travelt å være sjeføkonom for Norges nest største norskeide bank.

– Det er stress og mye å gjøre. Det er en vanvittig balansegang mellom å ha det gøy og å jobbe for mye. Du skal ta hånd om familie og kolleger også. Samtidig er jeg stolt over resultatene vi får til her. DNB er ti ganger flere på analyse. Tidvis er vi mer relevante enn dem. Det er et helt sinnsykt team jeg har rundt meg, avslutter Knudsen.

L y betyr vern, Gard «den som vokter», begge beskrivende navn for et forsikringsselskap. Selskapene er etablert i hver sin nisje, har hovedkontoret utenfor Oslo og 13 kontorer hver. Mens Gard har en fartstid – ellers et betegnende ord for et selskap som har spesialisert seg på den maritime industrien – på 116 år, er Ly forsikring med sine 10 år knapt i puberteten.

– Moelv er midt i verden, det, smiler Terje Aabakken, administrerende direktør og gründer av Ly forsikring. Selskapet kaller seg forsikringens svar på private banking, rettet mot bedriftsmarkedet.

– Det er 30 minutters kjøring fra Moelv til både Lillehammer, Hamar og Gjøvik. I en sirkel på én time når vi 200 000 innbyggere og en rekke bedrifter. Moelv er et knutepunkt i Innlandet, med mange finansarbeidsplasser samlet på ett sted.

Siden oppstarten i november 2013 har Ly vokst med mellom 20 og 35 prosent i året. I dag har selskapet rundt 80 ansatte. Om lag 20 hører til på hovedkontoret i Moelv, resten er spredd på regionskontorer og satellittkontorer fra Tromsø i nord til Stavanger i sør. Ett av regionskontorene ligger i Oslo.

– Vi har noe spisskompetanse der, som man må til Oslo for å finne. Blant annet på compliance og noe skadebehandling. Oslo er jo også et stort og viktig marked for oss. Men generelt ser vi at vi får bygget et stabilt kompetanse-miljø her, på en helt annen måte enn om vi hadde hatt hovedkontor i Oslo. Tendensen her er at folk står lenger i jobben. Her er vi store, i Oslo ville vi vært små. Nå har vi mange søkere når vi lyser ut stillinger. Det er mange som trekker hjemover, typisk når barna er i overgangen mellom barnehage og skole. Da er vi en attraktiv arbeidsgiver, sier Aabakken.

Slik har det ikke alltid vært. Som nystartet selskap var det ikke bare enkelt å få tak i ansatte.

– Da hadde vi jo ikke så mye å vise til, og ble nok møtt med litt skepsis. Skulle noen våge å satse på oss, liksom. Men fra 2016 har vi vokst som ønsket.

Forretningsideen har ikke vært justert siden oppstarten – tvert imot.

– Vi er superkjedelige, ler Aabakken. – Vi har akkurat samme forretningsidé nå som da vi startet. Jeg tror det er grunnen til at vi har klart oss. Det tar tid å etablere et nytt selskap, og mange som startet på samme tid som oss, er ikke i drift lenger. Akkurat for et forsikringsselskap kan det vel oppfattes positivt å være konservativ.

Selskapets tegningspolicy er hands-on. Rådgiverne skal ut og se på alle forsikringsobjektene.

– Når vi har årsgjennomgang, er vi ute og ser på den der sprekken i muren, for å si det sånn. Vi har nesten ikke møter på kontoret. Vi bygger kompetanse rundt rådgiverne våre, det er rådgivning som er vårt produkt. Kundene får direktenummer til sin rådgiver eller skadebehandler, og kan ringe døgnet rundt.

Ly forsikring hadde, etter mange år i pluss, 18 millioner i minus i 2022.

– Det er noe med vinter og bil. Vi hadde en heftig vinter på Østlandet, med mange bilskader. Fjerde kvartal i fjor og første kvartal i år hadde vi negativt driftsresultat. Men resten av året har vi hatt positivt resultat, og vi øker omsetningen med rundt 25 prosent i år også. Vår strategi er fortsatt å vokse en god del, men ikke i antall ansatte. Vi skal bygge soliditet rundt eksisterende kontorer og utnytte den kapasiteten vi har hos medarbeiderne.

40 mil lengre sør, i den gamle maritime hovedstaden Arendal, har Gard sitt hovedkontor. Selskapet ble grunnlagt i 1907 som Assuranceforeningen Gard, med ansvarsforsikring (P&I) for seilskip som sitt område. Dampskip og tankskip ble innlemmet etter kort tid, og etter hvert også offshoremarkedet.

Fra Arendal utvidet Gard først til Oslo og Bergen, før selskapet etablerte seg i London og USA i mellomkrigs-tiden. I dag er Gard verdens største sjøfartsforsikringsselskap, med over 650 ansatte fra 30 nasjonaliteter fordelt på 13 kontorer verden over.