LEDERKONFERANSEN KOM GODT I GANG

Tradisjonen tro, åpnet leder BFO Jens Jahren lederkonferansen og ønsket alle de tillitsvalgte velkommen til tre dager med fokus på BFO og den gode jobben de tillitsvalgte gjør for sine medlemmer ute ved avdelingene. BFO er samhold og dyktighet, og det er alltid godt å være den største befalsorganisasjonen. Vi skal satse på enda mer «hverdags-synlighet» for våre medlemmer i tiden fremover, sa Jahren.

MOTIVASJONSFOREDRAG

Det ble innledningsvis tid til et tema-foredrag med humoristisk tilsnitt. I år var det Øystein «Pølsa» Pettersen som var invitert for å snakke litt om drivkrefter i oss og hva motivasjon, ståpåvilje, utholdenhet og gjennomførings-vilje betyr for å nå de mål man har satt seg.

STATUS FRA LOKALFORENINGENE

Resten av konferansens første dag var satt av til tilbakemeldinger og status fra lokalforeningene. Hvordan jobber de forskjellige lokalforeningene og hvilken aktivitet de har gjennomført for sine medlemmer og potensielt nye medlemmer i året som har gått.

BFOS SAMARBEIDSPARTNERE VAR PÅ PLASS PÅ GARDEMOEN

Mange av BFOs gode samarbeidspartnere var på plass med stands i tilstøtende lokaler under hele Lederkonferansen. En ny samarbeidspartner og medlemsfordel ble presentert denne dagen også, da Ove Rio og Arne Falbach som partnere i karriererådgivnings-firmaet Astrea presenterte seg. De tilbyr nå BFO-medlemmer rådgivning i forbindelse med jobbskifte med 50 % rabatt. Primært er dette rettet mot de som skal slutte etter en T-35 kontrakt, eller de som nærmer seg 57/60-års pensjons-alder. De garanterte at 9 av 10 skaffer seg en jobb med deres hjelp.

YS, Forsvarets Personellservice, If, CTC Bilpartner, Milrab, BAFO, Hertz Bilutleie og Color Line var også på plass for å svare på spørsmål i pausene. Vi ser ikke bort ifra at flere av de fikk solgt flere av sine produkter/tjenester.

LEDER BFO INFORMERTE OM EN REKKE PÅGÅENDE SAKER

Her blir det vanskelig å skrive utfyllende om alle temaene, med dere skal få noen stikkord. BFOs arbeid i forbindelse med lønnsoppgjøret og sikring av fremtidig pensjon, OMT (må forvaltes ved å se på mulighetene – ikke utfordringene!), reforhandling av Hovedavtalen, BFOs produksjon av pensjonshefte og pensjons-kalkulator til sine medlemmer. Jens var innom utfordringen med at vi har over 800 midlertidig ansatte, eller med midlertidig høyere grad. Utfordringene rundt Utdanningsreformen og avansement, normalavansement, søknadssystemet ble tatt opp. Er det objektive krav? Her er det en uklar forvaltning! BFOs standpunkt er blant annet: Gi tidlig tilsetting i T-60! Følg normalavansement!

Om kommende Forsvarssjefen Fagmilitære Råd, sa leder BFO at vi har for få ansatte, og at Forsvaret sliter med å beholde personellet vi har. Det er for mange unge som slutter. Forsvaret har for få ansatte i forhold til oppgavene. Vi vil også få et «pensjonsproblem» om 6-9 år, da store kull går av med pensjon, og lang og god kompetanse forsvinner. Små utdannings-kull på 2000-tallet klarer ikke å fylle det kommende kompetanse-gapet!

BRIGADER ØYVIND KVALVIK FD IV ORIENTERTE OM LANGTIDSPLANLEGGING

Brigaderen snakket om hvilket arbeid som ligger bak langtidsplanleggingen, og hvilke parter som er involvert i denne prosessen, i tillegg til alt som fører frem til Forsvarssjefens Fagmilitære Råd. Forsvarssjefens budskap er:

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen som lå til grunn for gjeldende TTP, er blitt mer tilspisset og kravene fra NATO har økt.

– Mandatet gir rom for å utrede hvordan Forsvaret kan utvikles videre for å styrke forsvarsevnen.

– FSJ er fornøyd med å ha fått i oppdrag å utarbeide et selvstendig og uavhengig råd.

– FSJ er fornøyd med forutsetningen om å skulle bygge videre på det fundament som ligger i gjeldende LTP, og at Regjeringen legger opp til å styrke Forsvaret.

Etter en lang og god dag med mye informasjon, var det godt med en liten pause og tid til en dusj og skifte til penklær. For festmiddag med sosialt samvær står alltid på planen. Kort fortalt ble dette en meget hyggelig aften med god mat fra hotellets restaurant, i en ommøblert seminarsal. Festmiddagens engelske profesjonelle konferansier og magiker Jon Ensor, skapte en meget god «BFO-stemning» fylt av humor og magiske triks som fikk oss til å måpe.

LEDERKONFERANSENS SISTE DAG

Her var det satt av tid frem til lunch, der de tillitsvalgte fikk en orientering fra 1. nestleder i YS, Hans Erik Skjæggerud, om trepartssamarbeidet, YS sin historie og hva BFO har betydd for YS. Han kom blant annet inn på utfordringen i arbeidslivet med å finne de som er villige til å være tillitsvalgte i en hektisk hverdag. Han fortalte også at YS er i prosess for å gjøre seg mer aktuell for de yngste. BFO fikk ros av han for å være ledende på dette området.

HR-direktør i Forsvaret Tom Simonsen hadde tatt mot til seg for å møte de tillitsvalgte på Garder- moen. Han ga en status på HR-situasjonen i dag, der han kom inn på effektiviseringen og det han mener er en trygg omstilling. Simonsen mener medbestemmelsen i Forsvaret fungerer bra og at OMT er godt i gang. Men han pekte også på at Forsvaret er for tynt bemannet. HR- og Utdanningsreformen er i ferd med å finne sin form, sa HR-direktøren. Men da han sa at forhandlingsog drøftingsinstituttet bør justeres (mindre forhandling til fordel for mer drøfting), ble det mye kremting i salen. Han sa også at forsvarsgrenene på flere områder må evne å tenke mer helhetlig. Kanskje noe overraskende uttrykte Simonsen at det ikke er lett for Forsvarssjefen å lede og iverksette prosjekter, når han er avhengig av eksterne krefter som Forsvarsbygg og FMA.

Under den påfølgende paneldebatten med leder BFO Jens Jahren, 1. nestleder YS Hans Erik Skjæggerud og HR-direktør Tom Simonsen i sofaen på scenen, startet haglebygene med innlegg og spørsmål om hverandre! De fleste rettet til Tom Simonsen. BFOs HTV Luftforsvaret Lars Erik Jamtli tok blant annet opp alle utfordringene rundt Andøya kontra Evenes, med mangel på informasjon, kommunikasjon i en litt uforståelig prosess.

Fra salen ble det hevdet at Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg oppfattes som både fordyrende og forsinkende ledd i mange prosesser. Lønn og tillegg og beordrings-problematikk for 2-karriere familier kom også opp, samt det med at skoletillegget uten varsel ble fjernet. Her var Simonsen enig, men sa at dette var et pålegg fra Forsvarsdepartementet. Simonsen noterte seg også at mange nå mener at alt for mange personellsaker har en vanvittig lang behandlingstid. Engasjementet var stort, og det beviser at «BFO-hjertet» banker like sterkt som alltid.

Jens Jahren oppsummerte avslutningsvis de tre dagene på Gardermoen og ønsket alle de tillitsvalgte vel hjem. Ros ble også gitt til alle som har medvirket til denne vellykkede Lederkonferansen.

Landsstyret i KAFO er igjen samlet for landsstyremøte, og denne gangen gikk turen til Trondheim sammen med majoriteten av landets kadetter. Helgen 4-7 april ble også det årlige nasjonale kadettstevnet NAKA avholdt, og KAFO-gjengen går selvfølgelig ikke glipp av en slik begivenhet. Den vanlige møtevirksomheten KAFO gjennomfører er da litt annerledes. En helg med NAKA er fullstappet med diverse aktiviteter som sport, musikk, middag og sosialt samvær.

Helgen startet på torsdag med møtevirksomhet hvor KAFO-gjengen jobbet fra morgenen til det var duket for åpningsseremoni. Åpningsseremonien var en morsom og god start på NAKA! Etter åpningsseremonien bar det videre til “Skvadronen” hvor det ble gjennomført “Cowboy, indianer og mexikaner”-temafest. KAFO stilte i full mundur og det ble en bra start på helgen.

Fredagen startet kl.09.00 på Pirbadet hvor det skulle avholdes svømmekonkurranse. En stor del av konkurransene er å skape så god stemning som overhodet mulig på tribunen. Her bidro KAFO-gjengen sterkt. Etter hard konkurranse var det landkrabbene fra Krigsskolen som stakk av med seieren. Parallelt foregikk det i lukkede lokaler riflekonkurranse, hvor Luftkrigsskolen tok en overlegen seier.

Etter dette tok KAFO-gjengen på seg ansvar for å få litt energi inn i publikum. Tilbake på LKSK stilte vi stand med energidrikk og sjokolade på håndballkampene. Både spillere og tilskuere viste hva de var laget av og volumet fra tribunen kunne høres helt ned i sentrum. Etter intense kamper gikk Krigsskolen igjen seirende ut av hallen. Kvelden ble avsluttet på “Lokal bar” nede i Trondheim sentrum med “Battle of the Bands”. Under forrykende stemning tok “Torpedo” fra Sjøkrigsskolen seieren.

En super gjeng i beste BFO stil.

Lørdagen startet tidlig med avspark i fotballturneringen klokken åtte i idrettshallen på Luftkrigsskolen. Kampene gikk intenst for seg på andre og siste dag av de tellende konkurransene i årets NAKA. Sjøkrigsskolen tok seieren og med det også viktige poeng i konkurransen videre. Gateløpet stod for tur og KAFO bidro her også med snacks og energidrikk til både tilskuere og utøvere i dette krevende løpet. Stillingen sto etter denne svært jevnt mellom de tre krigsskolene, men Sjøkrigsskolen var knippet foran Krigsskolen da den siste og avgjørende øvelsen skulle gjennomføres, pistolskyting.

Pistolskytingen foregikk i lukkede lokaler, men ble denne gangen livestreamet i “Lille Norge” hvor kadettene fulgte spent med. Selv om Sjøkrigsskolen ledet, så ville en seier for Krigsskolen bety tap i NAKA for Sjøkrigsskolen. Stemningen var til å ta og føle på, og Krigsskolen stakk av med seieren. Gratulerer til Krigsskolen med seier i NAKA 2019.

Mens de fleste kadettene fulgte med på pistolskytingen og ventet på resultatet fra gateløpet, så arbeidet KAFO-gjengen videre med tiltaksplan. Tradisjonens tro så avsluttet dagen med bankett i messen for delegasjonene, som var etterfulgt av sjefskonkurranse og 6. gren. Sjefskonkurranse er der skolesjefene også må bevise sine mentale og fysiske kapasiteter. 6. gren er en uoffisiell avsluttende konkurranse som innebærer forskjellige fysiske tester, som utøverne på forhånd ikke vet noe om hva skal være. I begge konkurransene trakk Sjøforsvaret det lengste strået, gratulasjoner til Sjø.

Søndagen var en ren arbeidsdag for KAFOgjengen. Her ble det jobbet videre med tiltaksplaner og startet planlegging av en av årets høydepunkter, Vårseminaret. Årets seminar skal ta plass i København og gjengen storkoste seg med planlegging av muligheter for hva man kan oppleve i byen.

Avslutningsvis vil vi også gratulere CIS som offisielt skal være med på neste års NAKA, lykke til!

Helgen ble en suksess med mye bra arbeid, med gode sportslige og sosiale avbrekk!

KAFO landsstyre

Eddie Røsnes og Felix Ditlev-Simonsen

Vi var en gjeng på rundt 24 stykker, med representanter fra lokalstyrene på alle tre krigsskolene, samt CIS, Madla, Andøya og Ørland. Personlig er jeg ny i KAFO landsstyre og så derfor frem til å delta på denne konferansen med flere dyktige og artige mennesker. Vårkonferansen gikk over fire dager, hvor av de to første ble brukt til utforsking av byen og en god dose faglig innhold på det danske Forsvarsakademiet, og de to siste nesten utelukkende var satt av til faglig diskusjoner og arbeid. Selvfølgelig med rom for sosiale begivenheter.

MANGE LIKHETER I DET DANSKE OG NORSKE FORSVARET

Første del av helgen, fagligsett, fant sted på fredagen hvor vi besøkte det danske Forsvarsakademiet. Her fikk vi en brief fra søsterorganisasjonen til BFO, HOD, om offisers- og befalsutdanningen i Danmark, samt en orientering i hvilke utfordringer det danske Forsvaret står ovenfor i dag. Dette var noe vi fant veldig interessant da det kan trekkes mange paralleller til hvilke utfordringer og tendenser vi ser tegn til i det norske Forsvaret i dag. Det vi bet oss mest merke i, var problematikken knyttet til hvordan beholde det personellet vi har og hvordan rekruttere flere. Slik tendensene er i dag er andelen eldre offiserer, både i det norske og i det danske forsvaret, større enn andelen som er ment å fylle disse stillingene når disse offiserene pensjoneres. Videre ble det trukket frem pendlerordninger og incentivordninger.

Per dags dato er vårt inntrykk at vi som ansatte i det norske Forsvaret i dag har bedre ordninger, enn danskene. Derimot ser man tendenser til at disse ordningene nå gradvis snevres inn og fjernes. For veldig mange ansatte i Forsvaret er det nettopp disse ordningene, disse såkalte godene, som er årsaken til at mange velger å bli. Det gir dem nemlig mulighet til å ha et familieliv, samtidig som de tjenestegjør i en helt annen del av landet. Disse problemstillingene ble også tatt med videre inn i helgen da det på lørdag og søndag var fokus på faglig innhold fra BFO sentralt og diskusjoner mellom deltakerne om problemstillinger som vi står ovenfor.

Arbeidstaker-organisasjonen HOD orienterer om det danske utdanningssystemet.

BFOS PRINSIPP- OG HANDLINGSPLAN

Fokuset lørdag var på BFOs Prinsipp- og Handlingsplan og hvorvidt det er noe vi i KAFO og som BFO medlemmer mener bør endres eller legges til. Dette var alt i fra formuleringer til nye punkter i planen. Et tema som ble mye diskutert var utdanningssituasjonen til de nye kadettene. Hvordan ting er blitt håndtert og hvordan kan Forsvaret sikre at flere søker og ønsker å bli i organisasjonen etter endt utdanning. Ett tiltak som ble trukket frem var behovet for informasjon. Vi som ansatte og kadetter trenger informasjon og forutsigbarhet fra de ovenfra. Dette vil være med på å redusere usikkerhet, samtidig som det gir kadetter og ansatte noe håndfast og forholde seg til. Slik det har vært til nå er det mye som er usikkert rundt goder, hvordan de nye kadettene skal defineres og hvilke rettigheter som dermed gjelder for dem.

De gode faglige diskusjonene ble tatt videre med inn i søndagen, hvor fokuset var rettet mot hvordan beholde BFO sine medlemmer og hva kan vi som styrer på de respektive avdelingene gjøre for å bli mer synlige og skape engasjement rundt BFO og det vi gjør. Veldig mye bra kom ut av dette og alt i alt hadde vi en veldig positiv opplevelse av konferansen. Det var mye bra faglig innhold, men det var selvfølgelig også satt av god tid til å utforske byen. Flere dro blant annet til det kjente Tivoli og handelsgaten Strøget, og hvor det på lørdagen var satt av tid til en eksklusiv vinsmaking etterfulgt av en smaksrik middag på Köd. Helgen var en stor suksess, og vi fra Luftkrigsskolen tar med oss mye god læring, opplevelser og vennskap tilbake til Trondheim og Kuhaugen.

DETTE SIER BFO SENTRALT OM VÅRKONFERANSEN

BFO sentralt deltok med tre stykker under vårkonferansen. Når våre unge medlemmer i BFOUng og KAFO setter av ei langhelg for å jobbe med saker som opptar deres grupper, så er det bare å kaste seg med og prioritere bort alt annet! Dette er meget engasjerte, reflekterte og selvstendige unge, som i tradisjonell stil jobber med forhold som engasjerer mange i samme aldersgruppe. Når både OMT, URE og generelle forvaltningsmessige forhold var tema, sammen med hvordan BFO bør jobbe med disse og andre saker nå og i fremtiden – da er det smart å stille godt forberedt!

Det er imponerende å oppleve unge fremtidige offiserer og ansatte som viser en slik holdning, atferd og kunnskap. Det er ikke vanlig at vi skriver en tilbakemelding til avdelingssjefene om dette, men etter denne vårkonferansen følte vi at dette var påkrevd. Så alle sjefer fikk et brev fra oss rett etter at konferansen ble avsluttet. Disse tre dagene var vel de mest krevende møtene/ foredragene vi har hatt på svært lenge. De krevde full oppmerksomhet – mer enn vi forventet og møter i det daglige, med et glødende engasjement og kunnskap. Vår og Forsvarets viktigste rolle nå og i fremtiden må være å sikre disse gruppene gode arbeidsforhold og incentiver, slik at vi kan beholde menneskene i ett livslangt karriereløp! Disse representerer fremtiden!

Dette var morsomt, utfordrende og krevende – men også noe som gjorde oss stolte! Vi håper også at de vi hadde med til København, kom hjem med et utvidet perspektiv på danske forhold, Forsvarets situasjon og hva vi sammen skal jobbe for i fremtiden.

Scenarioet i ACE tilrettelegger for samtrening for multinasjonale styrker. Offisersbladet møtte øvingsansvarlig ved Stasjonsgruppe Bodø, oberstløytnant Vegard Bøthun under Europas største Luftøvelse i 2019. Øvelsen heter ACE (Arctic Challenge Excersise) og ble arrangert i perioden 22. mai – 5. juni. Bøthun fortalte at ACE, som arrangeres med utgangspunkt i Bodø, Rovaniemi og Kallax (Luleå), ledes fra NAOC (National Air Operations Center) på Reitan og hadde totalt rett i underkant av 140 deltakende fly. Det ble flydd to perioder pr dag, hvor første periode ble fløyet separat i henholdsvis norsk, svensk og finsk luftrom med totalt ca 80 fly, mens den andre perioden ble fløyet med deltakelse fra alle nasjonene over Sverige med ca 100 fly. Denne perioden gir trening til «mission commanders» i å lede de største offensive luftoperasjonene som er å oppdrive. I Nord foregår for øvrig kampflyging nesten på ukentlig basis mellom Norge, Sverige og Finland («Cross Border Training»).

Under ACE 2019 deltok Norge i tillegg med NASAMS luftvern og hæravdelinger, mens NATO deltok med simulatoravdelinger som opererer SA-6 og SA-8 luftvern (Spadeadam og Polygone) på bakken i Nord Sverige. Sverige deltok også med SA-10 emulator.

Bøhtun kunne fortelle at øvelse ACE arrangeres annet hvert år, for første gang i 2013.

Øvelsen ble umiddelbart en stor suksess på grunn av mye luftrom tilgjengelig for flyving, og dermed kunne man også øve relativt komplekse scenarioer. Etter hvert har også både luftvernavdelinger og Hæren sett nytten av denne øvelsen, og er dermed blitt en fast del av ACE. Øvelsen arrangeres sannsynligvis for siste gang i Bodø i 2021 fordi man etter dette legger ned Bodø som operativ flystasjon.

To franske Mirage 2000.

Tysk Eurofighter.

Franske Rafale.

Vegard Bøthun, foto: Lars Erik Jamtli.

Dagen startet med flott vær som holdt seg under hele arrangementet. I tillegg til fremvisning av fly og helikopter var det utstilling av ambulanser, brann- biler og politibiler. Videre deltok også Luftmilitært Samfund Bodø, veteranbilforeningen og Heimevernet i utstilling av flotte kjøretøy. BFO deltok selvsagt også på utstilling med stand og sin nye Kia Niro Elbil foliert i BFOs logo. BFO kjørte 2 quisskonkurranser som ble veldig populære. Vinnerne fikk gavekort i premie.

På grunn av at Øvelse ACE gikk samtidig med markeringen, deltok det mange fly fra øvelsen på «static-display». Vi fikk se Norges fremtidige super- fly, F-35, JAS-39 Gripen, F-16, F-15C, Eurofighter, Rafale, Mirage 2000-5, F-104 Starfighter, Vampire, Saab Safari, Bell 412, S-61 Seaking, P-3C, Norseman, El-Fly, og A-310 MRTT.

Selve oppvisningen startet opp med fallskjermhopping med utøvere fra Bodø Fallskjermklubb. Deretter fikk vi se en flott formasjonsflyging med seks Saab Safari. Det ble fulgt opp av flyving med veteranflyene Norseman og Norges første jetjager Vampire. Så var det Sea-Kingen sin tur. Den vartet opp med super flyging og opp- plukking av en person fra Saltenfjorden. Vampiren fikk vi se flere ganger fordi de fløy i formasjon med både F-35, og to F-35 og to F-16 samtidig. F-16 fikk også fly i formasjon sammen med Avinors El-fly fløyet av sjef i Avinor og tidligere jagerflypilot Dag Falk-Pettersen. El-flyet var utrolig stillegående og har en rekkevidde på ca 1 time flyging. Norges arbeidshest gjennom mange år på jagerflysiden, F-16 hadde i tillegg til at de fløy i formasjon med Vampire, F-35, A-310, og El-flyet en flott oppvisning alene. Man kunne høre diskusjonen blant publikum om hvilket jagerfly som var mest manøvreringsdyktig, F-35 eller F-16. Midt under markeringen holdt nestkommanderende i Luftforsvaret en flott tale hvor han blant annet var inne på Luftforsvarets skifte av kampfly fra F-16 til F-35.

Det var mellom 10-15 tusen besøkende som koste seg i finværet, og så ut til å nyte dagen med mange fly å se og høre. Flyoppvisningen ble avsluttet med en «low pass» av den tyske tankeren A-310 MRTT (Multi Rolle Tank og Transport) med tanker utstyret hengende ut fra vingetippene. Da hadde den allerede flydd i formasjon med F-16 og alene.

Den eneste lille nedturen i det fine været var at Spitfiren og Mustangen ikke kom lenger enn til Brønnøysund pga teknisk feil. I det fine været var det nok få som tenkte på det, for de aller fleste spaserte godt fornøyde hjemover.

Svært mange tok turen til Bodø flystasjon denne lørdagen.

BFO-bilen (EL) ble lagt godt merke til! Den er rundtur i Norge.

«Yellow Sparrows» fra Flyskolen på Bardufoss med sine Saab Safari, som vanlig i perfekt formasjon.

Mye å se på for publikum, med Vampire, F-16 (i Spitfire-kamo fra krigsårene) og F-35.

Dag har en lang og variert fly-karriere etter å ha fullført Luftforvarets Flygeskole i Norge, og påfølgende utdannelse ved Euro NATO Joint Jet Pilot Training (ENJJPT), Sheppard Air Force Base (AFB) i Texas, med Vingtildeling i april 1988. Med vingen på brystet, og etter to måneders innførings-kurs «Introduction to Fighter Fundamentals» (IFF) ved Holloman AFB i New Mexico, kom den ferske flygeren til Norge. Der ventet en kort introduksjon på F-5 Freedomfighter ved 336 skvadron på Rygge, før han ble overført til 332 skvadron på Rygge og fikk utsjekk på F-16.

Alle flygere får under en egen «seremoni» ved skvadronen et kallenavn, og for Dag ble det «Surf». Noe som sikkert kommer av hans fasinasjon for surfing, windsurfing, og senere kitesurfing. I Norge har Dag «Surf» Simastuen i ulike perioder vært flyger, våpeninstruktør ved 338 skvadron på Ørland, skvadronssjef på 331 skvadron i Bodø, og sjef på Luftforsvarets Flygeskole ved Bardufoss flystasjon.

«Surf» har også en lang karriere og tjeneste i USA. Han har vært «Flightcommander» ved flere «Fighter Training Squadrons» ved Tucson Air National Guard i Arizona, dere elevene blant annet lærer å fly taktiske operasjoner på F-16. På Sheppard AFB har han også vært norsk leder (SNR) for flygerutdanningen, skvadronssjef for 88 Fighter Training Squadron IFF hvor de som skal på jagerfly får utdanning. Videre har han jobbet i operasjonsgruppen og senere SNR (2014-15) ved basen. I 2018 ble Dag «Surf» Simastuen på nytt SNR ved ENJJPT på Sheppard AFB. Så vidt Offisersbladet erfarer, er det første gang at noen har vært SNR i to perioder. Det er et tankekors at det er få søkere til slike stillinger i USA. Noe av årsaken kan være et voldsomt arbeidspress, få utdannede flygere de siste år, innføring av F-35, kombinert med en sterk dollarkurs. For lønn og tillegg betales i norske kroner, og medfører høyere levekostnader.

Men det som gjør saken spesiell, er at den entusiastiske jagerfly-og instruktørveteranen «Surf» med sine 6300 flytimer, i en alder av 54 år, fortsatt benytter enhver anledning til å fly og instruere fremtidige jagerfly-piloter! Hans lidenskap for å lære bort alt han vet, være profesjonell med kultur, holdning og disiplin som sterke verdier, er noe som driver motivasjonen i denne «toppidretten». De fleste flygere i Luftforsvaret her hjemme, må nemlig normalt avslutte, eller velger å avslutte, som aktivt flygende i en alder av 40-45 år.

Offisersbladet hadde gleden av å møte en svært så opplagt og blid «Surf» på Sheppard AFB under BFOs informasjons-runde i mars 2019. Selv med sine 3.500 timer på F-16, mer enn 2.000 timer på jet treningsjetflyet T-38, og resterende jet-timer på F-5 og T-37 i tillegg til over 600 timer i skoleflyet Saab Safari, er det ingenting som tyder på at 54-åringen er i ferd med å trappe ned! Han flyr så ofte han kan, noe som også er nødvendig da ENJJPT programmet er i «overload» med alt for mange instruktører med manglende jagerflybakgrunn som skal sjekkes ut. I tillegg er det en kjennsgjerning at de meget erfarne som fortsatt holder «toppidretten » som lidenskap og gir alt, er gull verdt i en «ny verden» med stor mangel på militære jagerflygere. For en av utfordringene de sliter litt med, er nemlig for få instruktører. Det fører til stor slitasje på instruktørene han har til rådighet.

SÅ TIL EN KJAPP SPØRSMÅL & SVAR-RUNDE MED «SURF»:

Hvor fornøyd var du, på skala fra 1-10, når du fikk anledning til å komme tilbake til Sheppard som SNR for andre gang? 10!

– Godt samarbeid, men kulturen er forskjellig. Lang og solid kompetanse og erfaring fra vår side er svært viktig.

Ca 5

Nei

Ca 90-100 timer

– Gjennom profesjonalitet, kjennskap til hensikten med hvorfor vi er her, og hva det innebærer å tjenestegjøre i Luftforsvaret for Kongeriket Norge. Kultur, holdning, respekt og disiplin er på agendaen hver dag.

– Det er noen endringer med tanke på flyprogrammet. Mer taktisk flyging, og mye teknologi har endret en del på hvordan vi utfører oppdragene/treningsturene.

– Grundig arbeid gjennom seleksjonssenteret ved Rygge, og grundig seleksjon ved Luftforsvarets Flygeskole, LFS, Bardufoss.

Offisersbladet ønsker Dag «Surf» Simastuen lykke til på siste runde i USA, og tanken går til Dag sin far, den så populære trubaduren Ivar Simastuen, som blant annet sang «Ein skigard kan’kje vara evig veittu, kan ikje vara evig».

TRYGDEOPPGJØR 2019

Trygdeoppgjøret ble klart 21.januar og pensjonistene vil få endringer justert ifm pensjonen som utbetales 20 juni. BFO vil hevde at regjeringen slurver når det gjelder etterrettelighet, når de hevder at en lovpålagt underregulering på 0.75 % vil tilsvare gjennomsnittlig lønns- og prisvekst over tid. Dette er i seg selv en erkjennelse at realveksten blir krevende å forsvare.

Helt fra 2014 har pensjonistene hatt en reallønnsnedgang, i år får de en reallønnsøkning på storslagne 0.1 (0.2 % om du tar med skatteletten i formuesskatten for de rikeste pensjonistene). Skulle man tatt igjen det pensjonistene har tapt de siste 5 årene, måtte trygdeoppgjøret sett helt annerledes ut – dette skjønner alle, bortsett fra regjeringen, men de nekter tydeligvis å ta i saken av prinsipp, som politiker er det krevende å innrømme åpenbare urettferdigheter.

Regjeringen sier at de først om mange, mange år, vil kunne se om hvorvidt påstanden om at pensjonene over tid vil tilsvare gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst. Da, kjære statsminister, er mange av de som stemmer på regjeringspartiene og som føler seg sveket – borte og staten har spart penger.

ALDERSPENSJON UNDER OPPTJENING

Alderspensjon under opptjening, uføretrygden og andre ytelser som får sine ytelser regulert gjennom grunnbeløpet, får en inntektsøkning på 3,07 prosent frå 1. mai, mens den årlige økningen blir 3,20 prosent.

ALDERSPENSJON UNDER UTBETALING

Alderspensjoner under utbetaling får en økning i pensjonen på 2,30 prosent fra 1. mai, mens den årlige økningen blir på 2,4 prosent.

FRADRAG AV 0.75 % ER ULOGISK OG URETTFERDIG

Skulle man driste seg til å spørre regjeringen om logikken på hvorfor pensjon under opptjening må øke med lønnsveksten, mens pensjon under utbetaling får fratrukket 0.75 % ifh til lønnsveksten. Vi mener, dersom regjeringen ikke har anstendighet nok til å fjerne underreguleringen, bør de innføre en regel som sier at pensjonistene, som et minimum, skal beholde kjøpekraften i de årene lønnsoppgjøret tilsier at pensjonistene vil gå ned i kjøpekraft.

URIMELIG UTVIKLING FOR PENSJONISTENE

Alderspensjonen din øker med 2,3 prosent fra 1. mai. På årsbasis gir det en økning i alderspensjonen på 2,4 prosent fra 2018 til 2019. Finansdepartementet anslår til sammenlikning lønnsveksten for arbeidstakere i 2019 til 3,2 prosent mens prisveksten blir anslått til 2,3 prosent.

Om du er minstepensjonist, kommer du likevel bedre ut enn øvrige pensjonister. For det første har alle minstepensjonister en litt gunstigere regulering, dernest har Stortinget vedtatt en særskilt økning i minstesatsene for enslige fra september 2019 på 4 000 kroner.

Skatteendringer spiller også inn på hva du sitter igjen med. En samlet skatte- lette i 2019 på 180 millioner kroner, hovedsakelig som følge av endringer i formuesbeskatningen. Det tilsvarer en gjennomsnittlig skattelette på knapt 0,1 prosent av pensjonen før skatt. Dette gjelder bare de pensjonister som har en høy formue. Husk at reguleringen er ift. den pensjonen du har pr. 1.mai.

De ulike gruppene alderspensjonister kan regne med en inntektsøkning på mellom 2,5 og 3,2 prosent fra 2018 til 2019. Når vi tar hensyn til forventet prisvekst, kan alderspensjonister med pensjon utover minstepensjonen regne med 0,2 prosent økning i kjøpekraften i år (0,1 prosent økning om vi ser bort fra hvordan skatteendringene slår ut i gjennomsnitt). Dette vil i så fall gi en økning i kjøpekraften for denne gruppen pensjonister for første gang siden 2014. For en gjennomsnittlig alderspensjonist vil dette tilsvare ca. 40 kroner mer å rutte med i måneden etter skatt. Omtrent 5 av 6 alderspensjonister er i denne gruppen.

Minstepensjonistene – som utgjør omtrent 1 av 6 alderspensjonister – kan også regne med å få noe økning i kjøpekraften i 2019. Økningen er 0,2 prosent for gifte og samboende minstepensjonister. Det tilsvarer rundt 35 kroner mer å rutte med i måneden – når vi tar hensyn til prisveksten. For de enslige minstepensjonistene er økningen i kjøpekraft 0,9 prosent, tilsvarende omtrent 150 kroner mer i måneden. En gjennomsnittlig yrkesaktiv kan til sammenlikning også vente å få 0,9 prosent økning i kjøpekraften i 2019.

BFO klarer ikke, etter beste evne, å fremsnakke regjeringen og de som sitter og drøfter trygdeoppgjøret, inklusive yrkesorganisasjonene LO, UNIO, Akademikerne og YS. Det er ingen reelle drøftinger, trygdeoppgjøret avgjøres gjennom en matematisk beregning ifh til lønnsoppgjøret.

FLEKSIBEL ALDERSPENSJON

Lønner det seg å ta ut fleksibel alderspensjon (NAV) fra du fyller 62 år eller ikke? De betraktninger vi har nedenfor gjelder også for den oppsatte tjenestepensjonen (SPK) for alle som er født i 1964 og senere. Denne pensjonen kan også tas ut fra du fyller 62 år. BFO vil hevde at de som tar ut både fleksibel alderspensjon fra NAV og oppsatt tjenestepensjon fra SPK, gambler med alderdommen.

Dersom man ønsker å ta ut fleksibel alderspensjon eller oppsatt tjenestepensjon, etter å ha tatt ut særalderspensjon, må en regne på hva som lønner seg ut fra flere faktorer, skatt er en av dem.

Nedenfor ser du trinnskatten som kommer i tillegg til den alminnelige skatten. Har du kr 500 000.- i særalderspensjon og tar ut fleksibel alderspensjon fra 62 år på eks kr 250 000, dvs totalt kr 750 000.- i inntekt pr år i 5 år, før pensjonene samordnes. I dette eksemplet øker skatten med:

Merk: Grønn farge betyr at inntekten ikke er høy nok til å skattes etter trinn 4.

Med en inntekt på kr 750 000.- vil du foruten den alminnelige skatteprosenten på ca 23 %, betale kr 66 522.35 i trinnskatt (toppskatt). Uten uttak av fleksibel alderspensjon, ville trinnskatt for en inntekt på kr 500 000.- vært kr 16 969.55 i tillegg til den alminnelige skatten.

FOR HVEM KAN DET LØNNE SEG Å TA UT FLEKSIBEL ALDERSPENSJON?

Nedenforstående eksempler er gitt etter beste skjønn, samt innhenting av stoff fra forskjellige aviser, tidsskrifter, hjemmesider mv (eks: VG, Dagbladet, SPK, KLP, Finans Norge, Kapital osv).

Jan Davidsen og Pensjonistforbundet hadde en appell utenfor Stortinget 6. juni og det samlet godt over 1000 pensjonister. Her var det mye røde faner. BFO var den eneste organisasjonen som var til stede foruten fagforbundet og NTL, begge fra LO – utfra hva vi kunne observere.

FALLGRUVE VED TIDLIG UTTAK

BFO gjør oppmerksom på at uttak av fleksibel alderspensjon tidligere enn fylte 67 år, blir ikke kompensert av SPK eller KLP. Kort sagt vil du i en 5 års periode få både pensjon (som er 66 % av pensjonsgrunnlaget i SPK) og pensjon fra NAV, som blir levealdersjustert på uttakstidspunktet.

I en 5 års periode vil du eks ha 33 000.- fra SPK og 21 000.- fra NAV pr måned. Ved samordning ved fylte 67 år skal du ha 66 % av pensjonsgrunnlaget fra SPK inklusive all pensjon fra NAV. Dvs du får hele pensjonen fra NAV, som om du ikke tok den ut før fylte 67 år, og får deretter kompensert differansen opp til 66 % fra SPK.

Eks: Din NAV pensjon skal være kr 27 000.- pr mnd ved fylte 67 år. Du tar ut fleksibel alderspensjon 5 år før tiden og den månedlige pensjonen blir redusert til kr 21 000.- pr mnd. SPK beregner pensjonen i grov slik:

66 % av pensjonsgrunnlaget er kr 27 500.- minus 27 000.- dvs SPK dekker opp kr 500.- Du har tatt ut fleksibel pensjon fra NAV i 5 år, og du har mottatt kr 21 000.- pr måned. Denne summen beholder du ut resten av livet. Fra SPK får du månedlig kr 500.- Dvs din månedlige pensjon fra fylte 67 år blir kr 21 500.-

Du har derved gått fra en inntekt på kr 54 000.- pr måned i 5 år, til kr 21 500.- resten av livet. Snakk med oss, før du velger å ta ut fleksibel alderspensjon eller oppsatt tjenestepensjon når det blir aktuelt.

STATUS OFFENTLIG TJENESTEPENSJON OG SÆRALDERSPENSJON

Først og fremst, Kongen i Statsråd godkjente 10.april stortingsproposisjonen for offentlig tjenestepensjon, herunder AFP og samordning. Når det gjelder detaljer ifh til AFP vil man fortsatt bruke lang tid før man kan si at det er helt ferdig. De første som treffes av ny ordning mht AFP er de som fyller 62 år i 2025.

særalderspensjon

Når det gjelder særalderspensjon gjør Staten situasjonen krevende for yrkesorganisasjonene ved at det pt. ikke foreligger noen tidsplan utover 1.oktober og 1.november 2019.

I slutten av mai, mottok Yrkesorganisasjonene Akademikerne, LO, YS og Unio et utkast til arbeidsdokument. Dette ble kjapt sendt til YS Stat v/leder Pål Arnesen som sendte dette bl.a. til BFO. Innholdet kan fort bety at vi må gå tøffere til verks for å sikre samme pensjonsnivå.

Regjeringen beveger seg inn på tema som ikke var beskrevet i pensjonsavtalen 3.mars 2018, pkt 10 - særalderspensjonister. Nå kommer vel departementet til å hevde at AFP blir levealdersjustert fra uttakstidspunktet. Bruker departementet denne argumentasjon mot oss som har særalderspensjon, er veien kort til å kreve all inntekt opp til 7.1 G (inklusive alle tillegg – unntatt overtid) til å være pensjonsgivende for de med særalderspensjon. Dvs at vi skal ha tjenestepensjon for all inntekt opp til 708 992.- inklusive variable tillegg.

Departementet omtaler også særaldersgrenser, men vi mener det blir helt galt å blande sammen særaldersgrenser utover 60, 63 og 65 år. Hovedsammenslutningene har tidligere hevdet at partene er enige om at vi ikke skal ta særaldersgrenser før i 2020/2021.

At departementet beskriver mer enn det partene var enige om i avtalen fra 3.mars 2018, skjedde også da de la frem høringsutkastet til offentlig tjenestepensjon. Da klarte hovedorganisasjonene å overbevise regjeringen om forståelsen av inngått avtale.

I Tariff- og omstillingsbrevet har vi omtalt resultatet av hovedtariffoppgjøret, mht at alle variable tillegg uten overtid skulle være pensjonsgivende. Her fikk vi ikke støtte fra de andre Yrkesorganisasjonene, beklagelig nok. De hadde jo det meste som pensjonsgivende fra før.

Nå må vi gå veien om forhandlinger med Forsvaret, men det burde være håp, da sjef FPVS allerede i fjor antydet fastlønn og fremhevet pensjonsdelen. Med andre ord, har forsvarsledelsen omtalt dette og er klar over den urettferdigheten som har blitt forsvarsansatte til del.

Blir ikke de variable tilleggene i ATF’en bli pensjonsgivende, vil Forsvarets ha den desidert dårligste pensjonsordningen i offentlig sektor, dette er vi overbevist om at Forsvarets ledelse er klar over. De har selv tatt til orde for en fastlønnsordning. BFO mener dette blir ivaretatt dersom alle variable tillegg i AFT blir pensjonsgivende i tjenestepensjonsordningen – da har vi i tillegg sikret medlemmene et vern.

Når det gjelder særalderspensjon gjør Staten situasjonen krevende for yrkesorganisasjonene ved at det pt. ikke foreligger noen tidsplan utover 1.oktober og 1.november 2019.

PENSJON FOR ÅRSKULL 1963

Vi får stadig spørsmål om pensjonsberegning for årskull født i 1963. For årskullene før 1963 har vi utarbeidet en pensjonskalkulator og har pr nå sendt ut ca 40 beregninger. Vi tar flere i uken og forventer at etterslepet er tatt igjen når vi er ferdig med juli måned.

1963-kullet har jo fått sin pensjon omgjort til en pensjonsbeholdning, så vi har en utfordring ifh til å beregne 100 % korrekt pensjon, men vi er veldig nær. I sum vil disse få det samme som en som er født i 1962, som har samme lønn og tillegg og går av samtidig.

SPAR SMART

Dette er overskriften i en artikkel i VG 7.juni. Det fremkommer at eksperter mener unge i etableringsfasen bør droppe pensjonssparing. De mener dagens ungdom vil klare seg med det de får fra det offentlige – også i fremtiden. De viser til at de fleste i offentlig sektor og mange i det private har gode tjenestepensjonsordninger som gjør at de ikke må spare individuelt.

Dette er BFO enig i, gitt at dagens ungdom vil være gjeldfrie når de blir pensjonister. Utviklingen tilsier at det blir stadig flere alderspensjonister som tar med seg gjeld inn i pensjonstilværelsen. Klart BFO kan gi råd om framtiden, men ikke be oss om å gi råd som er juridisk bindende – det ville heller ikke disse ekspertene gjort – gitt at det var de som skulle stilles til ansvar.

Det beste rådet for folk i Forsvaret er å investere i bolig, bo i boligen i minst ett år (normal disponering/ beordring er på 2-3 år), selg boligen og få avkastningen som skatte fri inntekt. Salgssummen, inklusive avkastningen brukes til å reinvestere i nye bolig der du skal flytte til. I tillegg bør de sette inn penger på pensjonssparing. Trenger ikke å være store summer, men husk at du får 23 % tilbake på skatten. Spar kr 4000.- i året og få igjen kr 930.- Du kan spare etter evne, og du må ikke spare hver måned, men det du har satt inn får du ikke ut før du blir pensjonist.

Bruker du i tillegg de støtteordninger vi har i staten generelt og Forsvaret spesielt, kan du regulere kjøp og salg gjennom en planlagt flytting, dvs bruk av pendler systemet og støtteordninger ved evt omstillinger og flytting til ønsket bosted. Husk at kadetter på Krigsskolene bl.a. får dekket renter på huslån, som for vernepliktige.

TIDEN FREMOVER

1-3.juli drar pensjonsgruppen i BFO bestående av Pål Maugesten (Cyber), Jan-Eirik Bonsaksen (Luftforsvaret) og forhandlingslederne Grethe Bergersen og Ragnar Dahl på arbeidsseminar. Vi skal ta for oss utkastet til departementet mht særalderspensjon, utredninger gjort i regi av Forsvarets Forskningsinstitutt og se dette opp imot en utredning YS Stat i samarbeid med LO Stat bestilte rett etter at pensjonsavtalen av 3.mars 2018 ble inngått.

Dersom dere har saker gruppen skal behandle, send disse til ragnar.dahl@bfo.no

Vi regner med å bli tettere på prosessen utover høsten, når det gjelder særalderspensjon, og vi har vært tydelig ovenfor hovedsammenslutningene og yrkesorganisasjonene at for oss er særalderspensjon, like viktig som AFP er for de sivile i offentlig og privat virksomhet.

PENSJONSGRUPPE ØNSKER ALLE VÅRE LESERE EN RIKTIG GOD SOMMER.

Gardister sto for den tradisjonelle flaggheisingen klokken 08:00 på Akershus festning, og etter det, gikk det slag i slag med høytidelige markeringer. Utstillingen «Faces of NATO» på plenen rett innenfor inngangsporten til festningen ble offisielt åpnet, etterfulgt av kransenedleggelse på retterstedet oppe på festningen. Leder av Utenriks- og Forsvarskomiteen holdt en meget god tale på vegne av Stortinget. Forsvarets politiske og militære ledelse var på plass, sammen med mange veteraner, tjenestegjørende befal og tilskuere. På retterplassen ble 43 Nordmenn skutt av tyskerne under krigen, og senere dumpet i Oslofjorden. Dette er alltid en følelsesmessig sterk minnemarkering. Den påfølgende gudstjenesten i Akershus Slottskirke befester den verdige rammen på en Frigjøringsog Veterandag.

Det var mange kranser som skulle legges ned for de som minnes skal, og de som ga sitt liv for vår frihet. Max Manus statuen ble bekranset, også her var stramme gardister kransebærere. Det var også spesielt å se sjef Forsvarets spesialstyrker etter nedleggelsen, følge Max Manus sitt barnebarn og oldebarn frem til statuen.

Den største kransenedleggelses-seremonien foregikk i Minnelunden utenfor Forsvarsmuseet. Der står bautaer for blant andre de falne i forsvarsgrenene og FN-operasjoner. Et stort antall fremmøtte bevitnet bekransningen og hørte. Stortingspresident Tone Trøens tale. Programmet er for enkelte ganske tett på en slik dag. For etter Minnelunden, møtte inviterte gjester til Regjeringens lunsj på Artilleriloftet, med påfølgende Regjeringsmottakelse for medaljemottakere på Akershus Slott. Der holdt Statsminister Erna Solberg også sin tale til medaljemottagerne.

Litt over klokken 14:00 kom et alltid så hyggelig innslag på festningen, for det var tid for mottak av «Veteraner på hjul». Et stort antall veteraner sykler nemlig hvert år fra Bæreia Veteransenter/Kongsvinger (12 mil) til Akershus festning på denne dagen! I år ble strekningen på drøye 7 mil, da området rundt Bæreia/ Kongsvinger var snø og islagt. Det ble en flott mottagelse for veteransyklistene, som fikk sine velfortjente medaljer rundt halsen av bunadskledde blide jenter.

Det merkes at 8. mai de gangene den faller på en vanlig arbeidsdag, for det er først på slutten av dagen som folk strømmer på. For når H M Kongens Garde med 3. Gardekompani skulle vise frem årets drillprogram, og klokken var halv to, var det betydelig flere tilskuere enn på formiddagen. Drill- og musikktroppen viste frem et forrykende program, så støvføyka sto, og publikum ble mektig imponert, selv om ikke alle detaljer og presisjon var helt på plass enda.

Klokken halv fire startet hoved-seremonien, når Kong Harald presis ankom festningen. Og to minutter over halv fire markerte Luftforsvaret åpningen ved en flott overflyging med tre F-35 og en F-16 i formasjon over festningen. Luftforsvaret markerer sitt 75-års jubileum i år, og det kunne man også se på F-16 maskinen i formasjonen. Den var nemlig kamuflasje-lakkert i samme mønster som Spitfire’en hadde under 2. verdenskrig. Den hadde også hvite og sorte striper under vingene, slik allierte fly hadde under invasjonen i Normandie (for ikke å bli beskutt av egne styrker).

Etter overflygingen la HM Kong Harald ned krans ved Nasjonalmonumentet, tett fulgt av Statsminister Erna Solberg sin minnetale, som i år også inneholdt en takk til medaljemottagerne. Hun nevnte spesielt de to som fikk medalje for edel dåd for det de gjorde under Vassdal-ulykken i 1986. Etter Statsministerens tale holdt major Asbjørn Karlsvik sin tale, på vegne av alle veteraner.

Siste punkt på den minnerike dagen var selve medaljeseremonien. Med paradeavdelingen korrekt oppstilt, HM Kong Harald, Stortingspresidenten, Forsvarssjefen og andre dignitærer til stede, fikk følgende sine medaljer;

Per Åge Nymoen og Eivind Hovin ble tildelt Forsvarets medalje for edel dåd for sin innsats i forbindelse med Vassdal-ulykken 5. mars 1986.

Stabssersjant Truls Wennberg ble tildelt Forsvarets innsatsmedalje for mot under strid under sin innsats i Afghanistan vinteren 2010.

Oberstløytnant Terje Bruøygard ble tildelt Krigsmedaljen for sin innsats i Irak i 2017–2018.

Kommandørkaptein John Gunnar Refsnes ble tildelt Forsvarets innsatsmedalje for sin innsats i Operasjon Recsyr i Syria i 2014.

Etter at H M Kong Harald forlot Akershus festning klokken halv fem, var det tid for rydding og nedrigging av telt som veteranorganisasjonene hadde oppe denne dagen. Organisasjonen «Veteran møter veteran » med Pekka i spissen, skal som vanlig ha ros for kaffe og vaffelservering hele dagen, samt de gode samtalene i teltet. Forsvaret Veterantjeneste for sin supre servering av pølser, hamburgere og brus i den hyggelige bakgården på sitt bygg på festningen.

Her er bilder fra dagen på Akershus festning, samt noen glimt fra markeringer en rekke andre steder i landet.

Mange gode taler med heder til veteranene og hvorfor vi ikke skal glemme frigjøringen. Ordførerne hadde litt politisk tilsnitt i sine taler, både mtp flystasjonen og helikopter, og ikke minst 2%’en. Bardu-ordføreren frontet også initiativet de nå har tatt med å etablere veteransenter i Bardu, som blir et pilotprosjekt.

Ministeren dro frem spesielt mtp veteranene som sliter etter sin deltakelse for landet, at de skal få hjelp. Stabssjef Hæren fremhevet den verdifulle tjenesten veteranene utført og nytten det har vært for Forsvaret. Bønn på linjen tok blant annet for seg det at våre veteraner og soldater fremmer «oss»-tanken i stedet for å fremme seg selv. Men med andre ord mange gode taler som hedret dagen og veteranen. Høvelig godt oppmøte i noe ruskete vær.

Rune Isvik

BFOs HTV Hær

VERDENSLEDENDE PÅ KAMUFLASJETEKNIKK

Offisersbladet fikk anledning til å besøke den verdensledende kamuflasjeteknikk-produsenten Saab Barracuda i Vestervik i Sverige. Ukjent for mange, men de produserer i dag en rekke forskjellige kamuflasjenett-typer til forsvaret i over 50 land. Det ble bekreftet Barracuda-fabrikken at Norge nå også er i samtaler om å kjøpe disse kamuflasje-løsningene.

LANG ERFARING

Barracuda ble etablert i 1957 og leverte ganske snart syntetiske kamuflasjenett til svenske materiellverket. I 1960 startet de eksport til andre land, og i 1967 utviklet de sitt første kamo-nett som var usynlig for radar. I 1985 kom første termiske kamo-nett, usynlig for FIR (Far Infra Red). I dag utvikler de kamo-nett som heller ikke synes for sensorer som VIS (Visibility Sensor), UV (Ultra Violet sensor), NIR (Near Infra Red sensor), og TIR (Thermal Infra Red sensor). Kamuflasje-teknologien utvikles nå både i Vestervik og Carolina/USA. Vi ble alle imponert når vi fikk orientering om videre utvikling av teknologien, av Barracudas egen atomfysiker. Han forsker på nye teknikker for å unngå å bli sett av dagens og fremtidens sensorer.

LAV VEKT

Kamo-nettene er syntetiske og svært lette. Et kamuflasjenett som dekker ca 100 kvadratmeter, veier ikke mer enn 25 kg. Et nett til en soldat veier snaue 1 kg. Et nett til et mindre telt veier ikke mye mere, og kan monteres på ett minutt. Kamo-nettene blir således svært overkommelig å ha med seg ut i felt. Under besøket i Vestervik, fikk Offisersbladet se hvordan et stridskjøretøy blir kamuflert ved hjelp av mindre enheter, som monteres sammen til en helhet ved hjelp av svært kraftige borrelåser. Det skal normalt ikke ta mer enn noen timer å «kle på» en stridsvogn. Flere land lar kamuflasjen sitte på i både ett og to år, fordi den i tillegg beskytter vognens lakk/ maling. Tester viser at kamuflasjen tåler dette godt. Dessuten viser det seg at man sjeldnere trenger å lakke/male om kjøretøyene, noe man sparer både tid og penger på.

RASK UTVIKLING

Med dagens rivende utvikling, kommer det stadig nye ultramoderne sensorer på markedet, slik som 3. generasjons termiske sensorer FLIR/ MWIR/LWIR/SWIR. Barracudas atomfysiker vrir hodet for å utvikle kamo-nett som ikke synes på multispektrale og polariserings-sensorer. I fremtiden ser man for seg bruk av cellulose og tekstiler i nettene, nano-cellulose på coating, spesiallagde pigmenter, syntetisk biologi og kanskje intelligent kamuflasje/adaptiv kamuflasje! Ja, dette kan minne om metoden et kjent dyr bruker for å gå i ett med naturen, nemlig kamelonen. Alt dette blir vel teknisk for de fleste av oss, men hva har man forskere og atomfysikere til ellers?

RUSSLANDS OPERASJONSMØNSTER ER KANSKJE ÅRSAKEN TIL ØKT FOKUS PÅ KAMUFLASJE

Studier av russisk operasjonsmønster viser svært høy operasjonshastighet. De har over 17 høyoperative brigader, som alle har nye sensorer for å oppdage sin motstander. Hver brigade har et eget kompani som bare driver elektronisk krigføring, og brigadene har en offensiv og voldsom bruk av artilleri (noe man så i Øst- Ukraina). For å skaffe seg oversikt over stridsfeltet og motstanderen, bruker store svermer av lavt- og høytflygende droner og UAV’er. Det er observert opptil 70 droner og UAV’er over et russisk brigade-område. Disse sender måldata tilbake til artilleriet, som avfyrer sine granater allerede etter 7 minutter. Da sier det seg selv at det kan være en god idé med god kamuflasjeteknologi, mener Saab Barracuda. Smarte ideer fra 1. og 2. verdenskrig med utplassering av såkalte «decoys» er igjen aktuell taktikk, for å lure dronene/UAV’ene, og trekke til seg artilleriild.

ENHETLIG LEDELSE OG PLANLEGGING

Grunnlaget var en anbefaling fra Landmaktutredningen fra 2016, og etter behandling av stortings- proposisjon nr. 2 i 2017; Landmaktproposisjonen. Reetableringen startet i januar 2019. Reetableringen av Finnmark Landforsvar (FLF) og gjenopplivingen av Garnisonen i Porsanger (GP) er et ledd i å styrke tilstedeværelsen i Finnmark og få en en- hetlig ledelse og planlegging i landsdelen.

FLF består i dag av en ny kavaleribataljon (CV- 90) på GP, som pr i dag er en eskadron. Den blir en komplett bataljon innen 2025. Vi får en forsterket grensevakt på Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), der det etableres et jegerkompani etter hvert (pr i dag to tropper). De vil bli oppsatt med bærbart luftvern, bærbart anti stridsvognsskyts og skarpskyttervåpen. Så har FLF under sine vinger et modernisert HV–17, forsterket med innsatsstyrker fra andre heimevernsdistrikt. Sjef FLF er i dag oberst Jørn Erik Berntsen, som tidligere blant annet har vært sjef for GSV.

STORE INVESTERINGER

Forsvaret skal investere nærmere 2,5 milliarder kroner i Finnmark, fordelt på Sør-Varanger og Porsanger. Over 500 soldater skal fylle opp GP. I Porsanger skal det investeres 1-2 milliarder kroner, hvorav rundt 500 millioner skal gå til boliger for militært ansatte. På GSV økes også øvingsaktiviteten. Frem til nå er det på GSV brukt over en milliard på modernisering av diverse materiell, bygging av to nye grensestasjoner, samt modernisering av elektronisk overvåking av grensen mot Russland. Offisersbladet var for øvrig til stede når tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide inspiserte den nye grensestasjonen. Et moderne og tilpasset bygg for grensejegerne.

ET DUGNADSLØFT

I januar/februar 2019 kom det første materiellet og de 150 første soldatene til GP, og ble det første operative hærbidraget på plass på GP. Oberst Jørn Erik Berntsen kunne fortelle Offisersbladet at soldater og befal er hentet fra de fleste avdelinger i Hæren, men hovedtyngden av soldatene kommer fra Brigade Nord/2. bataljon på Skjold og Kampeskadronen fra Rena. Opprettelsen er et dugnadsløft i Hæren, sa Berntsen. Som sjef FLF mener han at dette vil føre til en betydelig styrking av Hæren i Finnmark over tid. Hans FLF-stab har nå 15 ansatte, men i 2020 vil han ha 21 i staben sin. I disse dager utvikler han KOP (krigsoppsettings-plan), som igjen danner grunnlaget for rekvirering av materiell til blant annet FLF stab/kommandoplass. Den 1. januar 2020 vil FLF få operativ status kalt IOC (Initial Operation Capability). Da først får oberst Berntsen taktisk kommando over sine avdelinger. Sjef FLF ga uttrykk for at han er godt fornøyd så langt.

VISSE UTFORDRINGER

Berntsen har mange gode ønsker for sitt frem- tidige FLF, men pekte i samtale med Offisersbladet samtidig på noen utfordringer han har med oppbyggingen av FLF. Verksted, spisemesse og velferdsbygg er i dag gode og relativt moderne bygg, men må på sikt utvides sammen med det økende antall soldater og befal i årene som kommer. Velferdstjeneste er viktig.

Nytt idrettsbygg står høyt på ønskelisten til sjef FLF. Fysisk fostring er prioritert, og er dessuten ren velferd for mange. Et idrettsbygg der man kan drive fysisk fostring hele året er avgjørende for en avdeling sa Berntsen.

Under orienteringen på verkstedet, kom det eksempelvis frem at det er dugnadsånden som gjelder med tanke på teknisk vedlikehold på det tyngre materiellet. På grunn av mangelen på teknisk personell, er de avhengige av hjelp fra Panserbataljonen på Setermoen.

Bertnsen tok også opp ønsket om bedrede ruteflykapasitet fra Banak, noe som er svært ønskelig for soldater og ansatte med tanke på hjemreiser og ikke minst for tjenestegjørende ukependlere. På grunn av svært få flyavganger, er det i dag mange som må kjøre 20 mil til Alta for å ta fly hjem derfra. Her må nok FLO inn i bildet for å forhandle frem et tilfredsstillende flytilbud mener Berntsen. Flyprisene er også vanvittig høye. En tur/retur Oslo-Banak koster rundt 9.000 kroner!

Det mest kritiske er å skaffe tilfredsstillende boforhold til de ansatte. Berntsen kan fortelle at det allerede i dag er mangel på kvarter/boliger, og med stadig flere tilbeordrede, blir det et stort problem om ikke rehabilitering av eksisterende gamle boliger og bygging av nye kommer i gang straks. Det jobbes for tiden på spreng med disse utfordringene.

Når det gjelder skyte- og øvingsaktivitet, så ønsker Berntsen seg mer tilrettelegging for de mekaniserte avdelingene i form av kjøreløyper og nye standplasser. Sjef FLF ønsker seg dessuten et kampluftvern på plass så raskt som mulig, og håper han får det så tidlig som 2022. Det være seg en luftvernavdeling, men også «man-pads» bærbart luftvern.

FORSVARSMINISTERENS BESØK

Frank Bakke Jensen besøkte FLF og GP samme dag som Offisersbladet var der, og jeg ble med på runden i Garnisonen og i skytefeltet. Forsvarsministeren fikk se lagerbygninger, verksted og forlegninger som alle fortsatt mangler en del for å nå tilfredsstillende standard. Det jobbes kontinuerlig med utberdinger og tilpasninger. Skytefeltet er som tidligere stort og velegnet for feltøvelser og skyteøvelser. Bakke Jensen fikk da også prøve seg som skytter i CV-90, samt med MØR materiellødeleggelses-riflen, med godt resultat. Forsvarsministeren fikk også en gradert oppdatering/info fra ledelsen om operativ status i FLF.

MER KOSTBART ENN MAN TRODDE

Ørland Hovedflystasjon er utbygget og klar, nå mangler bare de siste shelterne til F-35. Simulatorbygget med avanserte F-35 simulatorer som er operative og i daglig bruk. Inntil videre er dette området på flystasjonen riktig nok under streng kontroll av amerikanerne (Lockheed Martin). Kostnadene med den kolossale oppbyggingen av Ørland hovedflystasjon, har i følge flere kilder blitt mangedoblet. Hvis alle shelterne bygges i siste fase, kan sluttsummen bli på nærmere 30 milliarder kroner. Det er imidlertid ingen tvil om at dette blir bra. Våre F-35 kampfly ankommer hele tiden helt etter planen (over 10 foreløpig), og simulatortjenesten brukes og fungerer ifølge Offisersbladets kilder helt utmerket.

«LITTLE NORWAY» PÅ LUKE AIR FORCE BASE I ARIZONA TEXAS

En stor del av vårt F-35 program foregår også i USA, nærmere bestemt på Luke Air Force Base (AFB) og på Eglin AFB. Norske piloter får sin utdanning og konvertering til F-35 på Luke AFB, der vi har flere instruktører. Sjefen for det norske detasjementet på Luke, og ansvarlig for F-35 utdanningen er den erfarne jagerflygeren Martin «Tintin» Tesli. Fra sommeren av overtar oberstløytnant Christoffer «Ivo» Hauge Eriksen ansvaret. Norge startet opp med 2 norske F-35 til å øve med på Luke, nå har vi 7. Planen skal visst nok være å ha 9 norske F-35 i en kortere periode, for å få utdannet og konvertert så mange piloter som mulig. Totalkostnadene for det norske elementet på Luke og all flygingen de gjør, er betydelig, men sikkert lagt inn i budsjettene. Men alt har en tendens til å bli dyrere enn beregnet.

F-35 NORWAY/ITALY REPROGRAMMING LABRATORY (NIRL) PÅ EGLIN AIR FORCE BASE

Dette norske detasjementet er nok noe mer ukjent for de fleste her hjemme. Som en del av F-35 programmet har Norge sammen med Italia bygget et svært moderne og teknologisk avansert 3100m² stort bygg på Eglin AFB til en kostnad på rundt en milliard kroner. Det er 7 norske offiserer som er beordret og knyttet til NIRL, og NIRL har ansatt rundt 40 amerikanske dataprogrammerere. Eglin er for øvrig en av de større basene i USA, spesielt nå som en nærliggende base måtte flytte alle sine fly til Eglin på grunn av orkan-herjingen. På Eglin i det nå over 150 kampfly blant andre F-14, F-15, F-16, F-22 og F-35. Så hva er nå egentlig NIRL for noe?

EN DEL AV NOE STØRRE

Offisersbladet møtte nestkommanderende ved Norges del av NIRL, major Øystein Bringe i Florida. Han forklarer at stridsevnen til F-35 er avhengig av operativ programvare. Som man kan se på organisasjontablået, så er det slik at F-35 Reprogramming Centre East er etablert for å levere operativ programvare til alle F-35 partnerne. RC-East består av tre programmeringssentre med til sammen ca 400 ansatte fra USA, UK, AUS, ITA og NOR.

NIRL er finansiert med en 50/50 kostdeling mellom Norge og Italia. Totalkostnaden for bygget og alt av inventar og teknisk utstyr, ligger på rundt 1,8 milliarder kroner. Altså en norsk andel på ca 900 millioner kroner. Når det gjelder årlige driftskostnader inklusive lønn og tillegg til offiserene og til dataprogrammererne, er Norges andel stipulert til 100 millioner kroner. La oss håpe at det er tatt høyde for denne kostnaden i Luftforsvarets budsjetter i årene som kommer.

STYRT FRA RYGGE NORGE

Major Bringe forteller videre at det norske NIRLpersonellet organisatorisk og administrativt er underlagt Forsvarets EK Senter (FEKS) ved 134 LV på Rygge Flystasjon. Vi har personell med spesial kompetanse innenfor programmering og testing av operativ programvare til F-35 sine sensorer og effektorer, sier Bringe. Hovedoppgaven til NIRL er å programmere, teste og levere operativ programvare slik at norske F-35 har nødvendig stridsevne til å løse pålagte oppdrag. Dette er ifølge major Bringe; styrkeproduksjon, hevde norsk suverenitet, ivareta myndighetsutøvelse og avskrekking, forsvare Norsk teritorium, forsvare allierte innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar, og delta i flernasjonal krisehåndtering.

UTFORDRINGER?

Major Øystein Bringe nevner noe av det som kan føles som en utfordring. De er i sin tjeneste ved NIRL i Florida, underlagt en luftving i Norge, og har samtidig ansvar for daglige oppgaver og operasjoner i Norge. Som en del av driften ved et høyteknologisk NIRL-bygg, er de pålagt hjemmevakt om alarm/teknisk alarm skulle gå i bygningen. Dette begrenser bevegelses-friheten til de norske ansatte og deres familier noe. Så er det visse utfordringer i forhold til NATO-krav når det gjelder OR og OF-stillinger. Derfor er flere av de norske ved NIRL, som i utgangspunktet er OR, midlertidig fått OF-grad.

Bringe legger avslutningsvis ikke skjul på at alle stortrives med jobben i NIRL, og alle de faglige utfordringene de takler daglig. Klimaet i Florida er heller ikke det verste.

I generalløytnant Rune Jakobsens foredrag i Oslo Militære Samfund den 8. april i år, gikk han langt i å beskrive et forsvar som ikke kan forsvare landet. Norge er helt avhengige av NATO, og sjef FOH tviler på om vi er i stand til å motstå et klassisk angrep, inntil vi mottar alliert hjelp. Vi snakker om volum, reaksjonsevne og kampkraft som sannsynligvis ikke er tilstrekkelig til å utgjøre en troverdig avskrekking, og en utholdenhet som ikke rekker til alliert forsterkning er på plass.

Sjef FOH er veldig klar på at vi har en struktur i sterk intern ubalanse. Alvorligst står det til med Hæren, som ikke er dimensjonert og utrustet for å utgjøre en troverdig terskel på land, samtidig som den fyller våre forpliktelser overfor NATO i operasjoner utenfor Norge. Dette gjelder til en viss grad også Sjøforsvaret. Forsvarets operative sjef understreker at Forsvaret må styrke kampkraften, bedre reaksjonsevnen og fortsette med å fylle opp sine beredskapslagre. Dagens internasjonale oppdrag er selvfølgelig viktige, men de går sterkt ut over evnen til avskrekking og forsvar hjemme all den tid vi har et lite forsvar, sier Jakobsen.

Å ta igjen etterslep og bygge opp kapasiteter er kostbart sier generalen, men det haster! Det er av noen dessverre etablert et narrativ om at det vil være skadelig for Forsvarets effektivitet å øke forsvarsbudsjettet for raskt. Dette er noe generalen gjerne imøtegår. FFI har i sin rapport påpekt at gjeldende LTP allerede mangler 100 mrd for å realiseres. - Beregninger gjort ved FOH viser i tillegg alvorlige og kostbare huller i våre logistikkbeholdninger, som er en av flere faktorer som reduserer utholdenheten, understreker Jakobsen. Videre mener han at det har festet seg en feilforestilling i enkelte miljø, der det hevdes at om Forsvaret skulle få ekstratildelinger i mangemillard-klassen, så ville de ikke klare å omsette de.

- Dersom vi venter til neste LTP med å fortsette å fylle opp beredskapslagrene, vil det innebære at den helt nødvendige styrking av volum og kampkraft for øvrig vil skyves ytterligere år frem i tid. Husk at reservedeler og avanserte ammunisjonstyper har ledetid fra industrien på opptil flere år, sier Jakobsen.

På forespørsel om dette ikke er sterk kritikk av regjeringen, svarer generalen kategorisk benektende. Dette er objektive fakta sett fra et fellesoperativt ståsted. Han understreker videre at vi nå frem til 8. oktober er i en fase hvor FSJ utvikler sitt fagmilitære råd til regjeringen. Det er nå faktisk svært viktig og ønskelig at det fagmilitære syn artikuleres med tydelighet. Når neste LTP er besluttet av Stortinget, er det for sent å komme med alternative syn, i alle fall fra embedsmannsnivået. Det er nettopp før beslutninger fattes at vi skal komme med tydelige råd, og klart beskrive de risiki man må akseptere. Det er maktpåliggende at man forstår at det er nødvendig å styrke Norges forsvarsevne fordi omgivelsene våre krever det, avslutter sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter.

Einar Holst Clausen

Det var «pomp og prakt» på festningskaien tirsdag 21. mai. Et festpyntet logistikkfartøy, admiraler, ordføreren i Bergen, tjenestegjørende marineoffiserer, befal og mannskap, pensjonerte admiraler, Sjøforsvarets Musikkorps og media var på plass. Anniken Huitfeldt, leder i Forsvarsog utenrikskomiteen på Stortinget, er fartøyets gudmor, og knuste champagneflasken mot skipssiden. KNM Maud var dermed offisielt døpt.

Etter dåpen var det omvisning og mottagelse på Maud for inviterte gjester, og litt senere på dagen fikk Bergenserne komme om bord for å se nærmere på fartøyet. Bergen ble den første byen KNM Maud besøkte i Norge. Så sto Oslo for tur to dager etterpå.

DETTE ER LOGISTIKKFARTØYET KNM MAUD

KNM Maud er det største fartøyet Sjøforsvaret noensinne har hatt, og vil kunne operere i de fleste farvann over hele verden, og kan fungere som et kommandofartøy for å lede sjømilitære operasjoner fra havet, og støtte det sivile samfunn ved en krise eller katastrofe, humanitære operasjoner eller søk- og redningsoperasjoner (SAR). KNM Maud representerer en helt ny og betydelig viktig logistikk- og støtteressurs i Sjøforsvaret. Med sin gode lastekapasitet vil fartøyet holde egne og allierte styrker etterforsynt med nødvendig drivstoff, proviant, ammunisjon, reservedeler, og verkstedkapa- siteter. På den måten kan de operative enhetene operere lenger ute i operasjonsområdet uten å måtte gå til kai for nødvendige etterforsyninger.

Den er bygget ved Daewoo Shipbuilding and Marine Engineering (DSME) i republikken Korea og hadde i 2013 en kontraktssum på 1,32 milliarder kroner.

Gudmor Anniken Huitfeldt taler til alle de oppmøtte.

GODT OVER TO ÅR FORSINKET – DETTE ER «TIDSLINJALEN»

• Planene for et nytt logistikkfartøy ble kunngjort i 2002
• I 2006 startet FLO planarbeidet for et multirolle logistikkfartøy
• Juli 2009 godkjente Forsvarsdepartementet «Prosjekt 2013»
• Kontrakt ble inngått (signert av FLO) med DAEWOO Shipbuilding & Marine Engineering (DSME) 28. juni 2013.
• Kontraktssum 1,3 mrd NOK, opprinnelig leveringsdato 30. september 2016.
• Byggestart 20. mai 2015.
• «Keel Lay» gjennomført 15 desember 2015
• Fartøyet ble sjøsatt 4. juni 2016.
• Navneseremoni gjennomført 17. november 2017 på det sør-koreanske verftet Daewoo Shipbuilding and Marine Engineering (DSME).
• Sjøprøve nr 1 gjennomført uke 51, 2017.
• FMAs (Forsvarsmateriell) byggekontor ved verftet forestod alle inspeksjoner under byggingen. Kostnad og ytelse var iht plan.
• Overtakelse fredag 23. november 2018
• Hjemreisen gikk fra Sør-Korea til San Diego, Panama, Curacao, før de ankom Haakonsvern i Bergen 29. mars. En reise som tok dem rundt halve jordkloden hvor de la bak seg ca 15 000 nautiske mil.

Norge møter trusselen fra kortholdsmissiler gjennom en oppgradering av NASAMS luftvernet i dagens langtidsplan. For det annet anskaffes et nytt luftvern med lengre rekkevidde og et nytt kampluftvern. Men vi har fortsatt ikke noe nasjonalt bidrag til forsvar mot ballistiske missiler. Imidlertid skjer det på dette feltet en lovende utvikling i NATO-rammen som bidrar til beskyttelse av Norge. Hele aspektet ble belyst under et godt besøkt FFI-seminar i midten av mai i Oslo Militære Samfund. Forskerne i ilden, Ivar Tansem og Birger Retterstøl-Olaisen, pluss forskningsdirektør Johnny Bardal, ga tilhørerne en nyttig innføring i hva som var hva.

-Selv om Norges innsats ligger på tiltak mot kortholdsmissilene har FFI i de siste årene samarbeidet med US Missile Defence Agency om studier av mulige norske bidrag til alliansens ballistiske missilforsvar. Temaet kommer opp i neste langtidsplan, opplyste Bardal.

TO HOVEDTYPER

Det fins to hovedtyper missiler – kryssermissiler, som flyr som små fly nær bakken, som regel under 900 km/t – og ballistiske missiler. Det mest effektive forsvaret både mot trusselen fra kryssermissiler og fly er NASAMS-systemet som er utviklet i fellesskap mellom FFI, Kongsberg og Luftforsvaret.

De interkontinentale typene (ICBM) er noe helt annet. De kan skytes opp fra siloer og mobile ramper. De største har flere motortrinn, følger krumme baner, er ofte utenfor atmosfæren, og er lite manøvrerbare. De har en maksimumsfart på 25.000 km/t og kan bære flere stridshoder – nukleære, kjemiske eller eksplosiver. Mot målet, som ligger flere tusen km borte, har de fritt fall. Med en rekkevidde på ca. 14.000 km kan de treffe hvor som helst på kloden. De veier opp mot 200 tonn. Mesteparten av drivstoffet brenner opp i startfasen (tidligere omtalt i Offisersbladet).

Forsvaret mot disse monstrene hviler på avskjæringsmissiler, radarer og satellitter, fremholdt FFI-forskerne. Avskjæringsmissilene trenger en enorm fart i startfasen for å nå frem i tide. Siden de ikke er utstyrt med eksplosive stridshoder må de treffe det ballistiske missilet for å ødelegge det. Av den grunn må de være svært nøyaktige. Avskjæringsmissiler har innebygd søker og kan korrigere banen. Noen akselererer hurtig, men når bare 30-50 km opp i atmosfæren. Andre akselererer lengre og kan nå 1.000 km, langt utenfor atmosfæren.

MISSILSKJOLDET

NATO har er rikt arsenal i sitt BMD-forsvar basert dels på faste installasjoner på land og dels på fartøyer. TPY-2 radarer i Tyrkia, «Arleigh Burke»-destroyere med base i Spania. (om bord i hvert fartøy er det fire SPY-1 radarer) Missilskjoldet omfatter også Aegis Ashore SPY-1 radarer i Romania og Polen og en kommandosentral i Tyskland. Radarene har en maksimal rekkevidde på 5.500 km.

-NATOs BMD er ute av stand til å forsvare hele Norge på grunn av avstanden og jordkrumningen og hastigheten til avskjæringsmissilene. Forsvaret mot denne typer missiler må derfor etableres lokalt. Når det eksempelvis gjelder flyplassen på Evenes i Sør Troms kan radarer i Polen fra en avstand på 1.600 km unna ikke se mål under 165 km høyde. BMD-systemet kan derfor hverken oppdage kortholdsmissiler eller bli i stand til å nå frem med avskjæringsmissiler. Det gjelder at avstanden mellom radar og avskjæringsmissilet ikke blir for stor, sa FFIforsker Ivar Tansem.

Et kortholds ballistisk missil bruker ca. 6 minutter på å fly 500 km med maksimum høyde på 125 km. Den russiske SM-3 IIA bruker 6 minutter på å fly 1.600 km.

Et punktforsvar mot kortholdsmissiler, for eksempel en flyplass, kan skje ved PATRIOT eller SAMP/T systemer og er avhengig av at radarer ser i riktig retning. Et områdeforsvar av en region mot interkontinentale missiler hviler på THAAD (som er utplassert i Sør Korea), og «Arleigh Bruke» destroyere med egne radarer. Igjen må radarene se i riktig retning, sier FFIforsker Birger Retterstøl-Olaisen.

BFO var representert med seks fulltids tillitsvalgte gjennom hele uka. ATV Per Ivar Haugen, nylig frikjøpt på fulltid for en periode, var med alle dager. For en landkrabbe som meg var det lærerikt å kunne snakke med personell som har en helt annen hverdag enn meg selv, og dermed også andre utfordringer og problemstillinger. Den viktigste erkjennelsen? Dette er en avdeling som er uhyre viktig for Norge! De er våre voktere over store rikdommer og råvarer som vi skal leve av i fremtiden, og de løser skarpe oppdrag hver dag! Konferansens første dag handlet om hvilken nåtid og fremtid som kjennetegner Arktis og Nordområdene. Dette ble belyst av flere forskere fra et bredt forskermiljø. De dro opp flere temaer og områder som vil påvirke norsk suverenitet;

• Antall mulige transportruter øker
• Fiberkabler på bunnen er sårbare
• Mineralrikdom blir funnet gjennom økende forskning og undersøkelser
• Olje og gass
• Levende ressurser (fisk, krabbe, plankton mm) blir fisket lovlig og ulovlig
• Økende «vitenskapelig aktivitet» fra mange nasjoner uten arktisk historie
• Turisme i Nord – langt Nord

Dette er hva Kystvakten som med sine hjelpere, skal passe på. Sammen med søk og redning, akutt førstehjelp, tilstedeværelse og mer. Kystvaktloven har 11 store oppgaver som de skal ivareta – hver dag. Og fra 1. januar 2020 skal de også ivareta slepebåtberedskapen langs hele kysten. Dette er store og viktige oppgaver!

Dagens ressurssituasjon står imidlertid ikke i stil med oppgavene. De mangler ansatte, de mangler helikoptre, de har en gryende kompetanseutfordring og det finnes ikke noen «Quickfix ». De oppgavene som skal løses må løses av norske fartøy. Norge kan ikke ha utenlandske styrker til å ivareta myndighetsutøvelsen på sjøen, og når det er uttalt at «Norge er NATO i nord» så er KV en helt vesentlig del av dette.

Dette tilsier derfor at man må sørge for en bemanning som tåler «funksjonelt fravær» - som utdanning, permisjoner ol, og som gir mannskapet tilstrekkelig hvile og fritid. Som sjef Kystvakten sa det; «Jeg forventer at mine vakanser blir fylt innen 1. august». I tillegg må man nok leie inn sivile til slepebåtene fra 1. januar. Personlig tror jeg ikke hans forventninger vil bli innfridd. Og, dersom dette skjer, vil det være andre fartøyer som vil lide. Stol-leken har endret seg – det er rett og slett «for mange stoler i ringen i forhold til antall ansatte i Sjøforsvaret.

Når man bruker dagens bilde som utgangspunkt for å analysere fremtiden, blir dessverre bildet enda mer dystert. KV har økende behov for kompetanse fordi lovverk og oppgavene krever mer. De har en aldrende personellsammensetning og til dels sviktende rekruttering til mange funksjoner – internkonkurranse i Sjøforsvaret, sammen med bedre tider i havnæringen gjør det vanskeligere. Og når man siste året så at nesten 10 prosent av de ansatte sluttet, så ser man at det er PERSONELLET som er den største utfordringen i dag og fremover.

Så er det jo positivt at man før tre nye fartøy snart – selv om det er stusselig å se at man bruker seks milliarder på nye fartøy, men ikke en krone på å sørge for bemanningen! Det er (nesten) en bortkastet investering.

Men, Kystvakten som organisasjon og hver enkelt ansatt leverer over evne hver dag! De som har vært på KV-seminaret flere ganger enn meg syntes det var få tilstede – fartøyer og folk. Men det var ikke rart – de var i tjeneste for deg og meg! Dette er også er innenfor Russlands sikkerhetssfære (Bastionforsvaret dekker så å si hele havområdet), vil det bli helt feil signal å sende dersom NATO skal gjøre dette.

Av John Berg, major (R)

Forsvarsanalytiker

PUTIN SKRYTER

Vladimir Putin.

I 2018 knep russiske hemmelige tjenester 129 operatører og 465 agenter som arbeidet for fremmede makter, mot 72 og 397 året før, hevdet president Valdimir Putin på en orientering. Vestlige kilder klør seg adskillig i hodene sine og lurer på hvem i all verden alle disse er. En mulig forklaring kan være at Putin smurte aldri så lite på for å nøre opp under forestillingen om at Russland er under konstant beleiring. Orienteringen der tallene ble lagt frem var i regi av innenlands etterretningstjenesten FSB. En ytterligere mulig, men nå kanskje utdatert forklaring kan derfor være at det er FSB som har tatt i, for å styrke sin stilling overfor utenlandsetterretningen SVR, og også overfor det militære GRU. For to, tre år siden verserte det nemlig planer om å slå sammen FSB og SVR, for å skape en organisasjon mer lik tidligere tiders mektige KGB. I dag har hverken FSB eller SVR den posisjon KGB hadde. Planene utløste den gang mo- mentant kappestrid mellom FSB og SVR om hvem som var viktigst og flinkest, og burde få ledelsen i den nye organisasjonen. Etter det som foreligger, er imidlertid planene om sammenslåing skrinlagt. Det synes dessuten ikke å ha fremgått helt klart av Putins redegjørelse at det er FSB alene som angivelig har knepet alle disse skumle individene. Det bør imidlertid ikke utelukkes at arrestasjonen av Frode Berg, i 2017, kan ha vært for å bidra til få statistikken til å ryke i været.

BRITENE KJEMPER

Britene har ikke gitt seg med etterforskningen av giftattentatet mot avhopperen Sergey Skripal og datteren Julya, og blant annet drapet på Alexander Litvinenko i 2006 med det radioaktive stoffet Polonium-210, samt Litvinenkos støttespiller Boris Berezovskys mystiske død i 2013. Det fremgår nå at noen måneder etter Skripalattentatet ble en viss Umar Sugaipov nektet innreise i Storbritannia. Britene fryktet et attentat mot den tjetsjenske opposisjonelle lederskikkelsen Akhmed Zakayev, som har asyl i Storbritannia. Sugaipov ble nektet innreise til tross for at hans familie har bodd i Storbritannia siden 2002 og fikk britisk statsborgerskap i 2009. Langsiktig planlegging fra Sugaipovs side, får man kanskje kalle sånt. Men altså mislykket. Sugaipov har nemlig vært under mistanke lenge og kan blant annet ha vært involvert i drapet på advokat Sergei Magnitsky, som ble slått ihjel i fengsel i Moskva i 2009.

Samtidig har bulgarske kilder identifisert en mulig tredje GRU-mann implisert i attentatet mot Sergey og Julya Skripal, og det som her har foregått illustrerer hvordan vestlig etterretning kan klarlegge handlingsmønstre. I 2015 ble bulgareren Emilian Gebrev, som blant annet selger militært materiell til Ukraina, forgiftet, men overlevde. Mistanke ble snart rettet mot en «Sergey Fedotov» som kort tid i forveien hadde kommet med fly fra Moskva. Han hadde returbillett fra Sofia men forsvant isteden med en flight fra Istanbul to dager før returbilletten var datert. Internasjonal etterforskning har vist at «Fedotov» helt siden 2010 har brukt lignende taktikk en rekke ganger, med å forsvinne fra en annen lufthavn tidligere enn det som har fremgått av returbilletten.

Dette har gjerne skjedd samtidig med «hendelser ». «Fedotov» ankom London samme dag som GRU-agentene Alexander Mishkin og Anatoliy Chepiga, de to hovedmistenkte i Skripalsaken. Denne gangen skal «Fedotov» ha vært i ferd med å gå ombord på planlagt returflight 4. mars 2018, samme dag som Sergey og Julya Skripal ble syke, men minutter før avgang skal han ha fått bagasjen sin hentet ut for så å ta en annen flight; eller muligens forsvinne til et dekningsted i Storbritannia. Der kan han oppholde seg fremdeles. Det hevdes nå at «Fedotov » sannsynligvis er GRU-offiseren Denis Sergeev og at han kan ha hatt en slags koordi- nerende rolle i attentatet mot far og datter Skripal. «Fedotov»/Sergeev skal ha vært flittig i en annen russisk virksomhet, opprettelse i vestlige land av firmaer, organisasjoner og virksomheter som egentlig er etterretnings- og operasjonsstasjoner. Eksempelet «Fedotov»/Ser- geev gir i alle fall et interessant innblikk i hvordan slike virksomheter kan forekomme, det være seg i Bulgaria og Storbritannia eller i Kirkenes og Vardø.

Russerne er fremdeles veldig fortørnet over britenes anklager. I FN har ambassaderåd Dmitri Polyansky hevdet at britene bryter internasjonal rett ved å nekte russerne å møte far og datter Skripal, «for å fastslå om de virkelig lever og om de trenger russisk hjelp». Det er bare derfor, hevdet Polyansky. Joda. Retten russerne her viser til gjelder imidlertid bare møter med personer som er fengslet eller sitter i varetekt. Russerne stiller derfor selvfølgelig spørsmål om Sergey og Julya Skripal har full bevegelsesfrihet, og kan vende tilbake til Russland hvis de vil. Det vil de ikke, fastslår britene, og de vil heller ikke møte russiske representanter. Muligens er de to flyttet til et annet land, kanskje til USA, der de nå lever med ny identitet. (Bl.a. fra Eye Spy 120, 121)

Sergey Fedotov.