HØRING BORTFALL AV PLIKTEN TIL Å FRATRE
Tall fra SPK viser at det ved utgangen av 2018 var i underkant av 36 000
personer i staten som arbeidet i stillinger med særaldersgrense. Av disse
hadde 21 936 personer en stilling med aldersgrense 60 år. I underkant av
12 000 av disse er ansatt i Forsvaret.
Forsvaret er unntatt høringen
En litt unyansert fremstilling, men regjeringen, herunder Forsvarsdepartementet
ønsker å utrede særaldersgrenser og plikten til å fratre i et
helhetlig perspektiv. Det er hevet over tvil at om plikten til å fratre blir
borte og retten til å fortsette står igjen, vil Forsvaret få store utfordringer,
særlig om samtidig øker særaldersgrensen på samme tid. BFO har noen
utfordringer i det Forsvarsdepartementet allerede har virkemiddelet som
trengs ved at de kan forlenge tjenesten med ett og ett år inntil 5, etter
oppnådd aldersgrense.
BFO har gitt innspill til det dokumentet Forsvarsdepartementet har blitt
bedt Forsvaret svare på.
Høringsutkastet
I høringsutkastet til regjeringen er yrkesorganisasjonene invitert til å
uttale seg også om problemstillingen i Forsvaret og BFO gjør det
gjennom YS. Internt i YS har vi en frist til 4.september med å gi innspill,
så skal innspillene samordnes internt i YS og de andre organisasjonene,
før yrkesorganisasjonene LO Oslo kommune, LO, UNIO og YS skal avgi
sin felles høringsuttalelse 25.september.
Særaldersgrenser i Forsvaret
Aldersgrensen for militært tilsatte i Forsvaret går fram av lov 12. august
2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven).
Lovens kapittel 5 gir særregler for militært tilsatte, og tilsettingsforholdets
lengde sier at offiserer, befal, grenaderer og konstabler kan tilsettes
midlertidig, eller de kan tilsettes fast til de fyller 35 år (T-35) eller fast til de
fyller 60 år (T-60).
Fratredelse
De som er tilsatt midlertidig, skal fratre stillingen sin uten oppsigelse. De
som er fast tilsatt, skal fratre stillingen ved første månedsskifte etter at de
har fylt 35 eller 60 år.
Forlengelse
Forsvaret kan ved behov forlenge de med midlertidig kontrakt i inntil 3 år,
de som er tilsatt på T-35 med inntil 3 år og for de med T-60 kan
forsvarsdepartementet forlenge tilsettingsperioden med inntil ett år om
gangen. Departementet kan gi forskrift om varigheten av og om adgangen
til å fornye det midlertidige tilsettingsforholdet.»
Begrunnelse for særaldersgrense i Forsvaret
Begrunnelsen for aldersgrensene for militært tilsatte går ikke fram av loven,
men i forslaget til langtidsplan for forsvarssektoren, jf. Prop. 62 L (2019–
2020), går det fram at det er behovet for en balansert alders- og gradsstruktur
som et premiss for operativ evne og beredskap som har vært et
gjennomgående argument for aldersgrensene. BFO vil hevde at beskrivelsen
som hjemler særaldersgrense også kan leses i aldersgrenseloven.
85-års regel
Personer med særaldersgrense har rett til tjenestepensjon fra aldersgrensen, jf. lov om Statens pensjonskasse § 21. Dersom summen av
tjenestetid og alder er minst 85 år, kan tjenestepensjonen tas ut inntil tre
år før aldersgrensen (85-årsregelen).
Retur fra sivil stilling til militær stilling
Personer som i løpet av de siste ti årene har gått over til en stilling med
høyere aldersgrense, kan under visse forutsetninger ha rett til pensjon fra
den tidligere aldersgrensen, i slike tilfeller bør medlemmene kontakte
HTV eller BFO sentralt.
Pensjon ved avgang og fylte 67 år
Befal med særaldersgrense mottar en bruttoberegnet, ikke levealdersjustert,
«sær-alderspensjon» fram til de fyller 67 år, og deretter en ordinær
tjenestepensjon.
De som er født i 1962 eller tidligere får da en tjenestepensjon fra
bruttoordningen som blir levealdersjustert og samordnet med alderspensjon
fra folketrygden etter ordinære regler.
De som er født i 1963 eller senere, får fra måneden etter fylte 67 år en
levealdersjustert påslagspensjon og en levealdersjustert oppsatt bruttopensjon
for opptjente pensjonsrettigheter fram til 2020 som skal samordnes
med alderspensjon fra folketrygden.
ASD vurderinger når det gjelder Forsvaret
I forsvarssektoren er de militært tilsatte den største yrkesgruppen som har
særaldersgrense. Alle militært tilsatte kan tilsettes midlertidig, eller de
kan tilsettes fast til de fyller 35 år eller 60 år. Behovet for en balansert
alders- og gradsstruktur som et premiss for operativ evne og beredskap
har vært det gjennomgående argumentet for særaldersgrense.
Ifølge Forsvarsdepartementet vil det fortsatt være funksjonelt behov for
en arbeidsgiverstyrt avgangsmekanisme for hele eller deler av de eldste
alders-gruppene. Samtidig er det et handlingsrom for alternative løsninger
til dagens modell. I regjeringens forslag til langtidsplan for forsvarssektoren,
Prop. 62 S (2019–2020), går det fram at Forsvarets særaldersgrense
skal endres i den kommende langtidsplanperioden.
I den forbindelse forbereder Forsvarsdepartementet en mer helhetlig
gjennomgang av de overordnede rammene for militært tilsatte. Derfor
inneholder ikke høringsnotatet konkret utforming av forslag om endringer
i plikten til å fratre i forsvarsloven.
Departementet ber imidlertid om høringsinstansens syn på regjeringens
forslag om en generell avvikling av plikten til å fratre, også for forsvarstilsatte.
Noen betraktninger om økonomi og aldersgrensen
For den enkelte virksomheten (Forsvaret) vil de økonomiske konsekvensene
avhenge av flere faktorer. En direkte konsekvens for arbeidsgiverne, vil
være å ha arbeidstakeren ansatt i en lengre periode og dermed økte
personalkostnader. Konsekvensen vil også avhenge av utviklingen i
produktiviteten til den enkelte arbeidstaker.
Eldre arbeidstakere har i dag også visse særrettigheter i lovgivningen:
ekstra ferieuke for dem over 60 år, rett til redusert arbeidstid for dem over
62 år og rett til tilrettelegging. Det antas således at forslagene vil ha visse
økonomiske konsekvenser for arbeidsgiver, men disse vil avhenge av antallet som ønsker å arbeide lenger på den enkelte arbeidsplass, deres
produktivitet, relative lønnsnivåer og kostnaden ved å lære opp nye
ansatte.
For arbeidstaker, gir forslaget om å fjerne plikten til å fratre en rett til å stå
i stillingen, men ingen plikt til å stå lenger.
Ettersom statlige virksomheter med mange ansatte med særaldersgrenser
betaler pensjonspremie som en fast andel av pensjonsgivende lønn, uten
noe forsikringsteknisk oppgjør, vil ikke en fjerning av plikten til å fratre
redusere kostnadene til pensjon for statlige arbeidsgivere. Dersom en
fjerning av plikten til å fratre ved aldersgrensen fører til at flere statlig
ansatte fortsetter i jobb etter aldersgrensen, vil det redusere de årlige
tilskuddene over statsbudsjettet til Statens pensjonskasse.
Noen konsekvenser i Forsvaret
For BFO har hverken økt aldersgrense eller plikten til å fratre vært det
avgjørende for vår behandling av særaldersgrensen. Vårt fokus har vært å
sikre befalet et akseptabelt pensjonsnivå. Vi forutsetter at ved å jobbe
lengre så vil man også få bedre pensjon – det er et premiss for å være
med. Vi er langt fra trygge på at så skjer – forhandlingene er ikke ferdig.
Ved å øke aldersgrensen i Forsvaret eller fjerne plikten til å fratre vil man
få en rekke utfordringer. For det første er det relevant å stille spørsmål ved
frafall av fratredelsesplikten, kontra forsvarslovens adgang til å la
personellet jobbe ett og ett år begrenset til 5 år utover aldersgrensen.
Ikke alle er negative, noen positive er:
- mange vil føle trygghet over å få lov til å jobbe utover aldersgrensen
- nå kan jeg og kona legge opp et løp hvor vi kan gå av samtidig
- Forsvaret beholder erfaringskompetanse innenfor mange grupper
materiell, som har en vesentlig lengre levetid, enn dagens teknologiutvikling
- mange vil tenke at man vil få bedre pensjon
- Man vil redusere de negative konsekvensene av levealdersjustering
- Det vil bli billigere for Forsvaret
Utfordringen er at det er brudd i pensjonsforhandlingene. Hva om regjeringen
sier at særalderspåslaget ved fylte 67 år, vil bli redusert tilsvarende
antall år utover aldersgrensen? Dette vet vi ingenting om når vi avgir
BFOs høringsuttalelse.
Noen negative konsekvenser kan være:
- redusert inntak av personell i bunn dersom årsverksrammen ikke økes,
eller kanskje må man redusere antall sivilt tilsatte
- gjennomsnittsalderen vil øke
- fleksibiliteten mht bruk av personellet vil bli redusert
- arbeidsbelastningen vil antas å øke, da personell over 60 år har krav på
en ukes ekstra ferie og etter fylte 62 krav på tilrettelagt tjeneste
- kanskje vil sykefraværet øke, med de konsekvenser dette får for andre i
avdelingen
Alle disse forholdende vil vi gi innspill til Forsvarsdepartementet, via
Forsvarsstaben, samt ta det med inn høringsinnspillet fra YS, UNIO og LO
(felles høringssvar).
SPØRSMÅL FRA MEDLEMMENE
Vi får til dels mange spørsmål fra medlemmene hva gjelder pensjon. Vi
fremmet spørsmålene til SPK og nedenfor ser dere essensen i det de
svarte.
Hva skjer med pensjonene til 1963-kullet?
De som er født i 1963 eller senere, skal inn på nytt regelverk, men dette
regelverket er ikke klart enda da det ikke foreligger enighet mellom
partene om en endelig avtale. Inntil videre beregner vi etter dagens
regelverk (66 % av pensjonsgrunnlaget på sluttidspunktet). Dette i
påvente av endelige beregningsregler. Når de endelige reglene er klare,
kan det bli endringer på dette. Dette gjelder også ved overgang til
alderspensjon ved fylte 67 år.
Hvordan beregner SPK pensjonen?
I forhold til prognoser bruker vi dagens lønn. Gitt en sluttlønn på kr 600
000.- vil dette gi en særalderspensjon på kr ca kr 33 000.- per måned. Da
er det ikke tatt hensyn til evt nedgang i lønn.
De som har hatt nedgang i lønn, er som regel klar over at det skal tas
hensyn til ved pensjonering (57-60). I forhold til beregning av
særalderspensjon brukes dagens regler for hvorvidt man har nedgang i
lønn. Jo lengre medlemskapet har vart før en evt har fått lønnsnedgang,
desto større andel av pensjonen skal få uttelling for dette.
Selve vedtaket om nedgang i lønn blir tatt ved pensjonering. Det er først
da vi vet om vilkårene er oppfylt og at ikke sluttlønnen har tatt igjen
lønnsnedgangen.
Merknad fra BFO
Nedgang i lønn beskrev vi i en tidligere utgave i Offisersbladet. Ofte er
det personell som har hatt INTOPS tjeneste med misjonstillegg eller
personell som tidligere har hatt sammenhengende tjeneste i 2 år eller
mer i stilling med høyere lønn enn sluttlønnen dette omhandler.
Denne problemstillingen antas å være avklart ifm beslutningen om at alle
født i 1963 og senere skal over på en påslagspensjon fra 1.1.2020. Alle
opptjente rettigheter blir da omgjort til en oppsatt pensjon. Tapet som
følge av økt nevner i brøken (opptjeningen kan øke fra 30 til 40 år) må
være et tema i pensjonsforhandlingene (overgangsregler).
Utfordringen gjelder også for de som er født før 1963, men de får ikke
innsyn før på avgangstidspunktet. Det er synd å si det, men det er mange
som kommer til å få seg en overraskelse.
Hva skjer med gullpensjon fra INTOPS i påslagsmodellen
Påslagsmodellen gjelder for alle som er født i 1963 og senere. All
opptjening til og med 31. desember 2019, skal alderspensjonen beregnes
etter dagens regelverk, som inkluderer en vurdering av nedgang i lønn. I
forhold til dette ser det ikke ut som endringer i lønn etter 31. desember
2019 vil påvirke vurderingen av nedgang i lønn.
For opptjeningen fra og med 1. januar 2020 skal alderspensjonen
beregnes etter det nye regelverket. I nytt regelverk vil man få opptjening
i en pensjonsbeholdning basert på hvor stor den faktiske pensjonsgivende
inntekten i SPK er. Det vil derfor ikke bli beregnet nedgang i lønn på det
nye regelverk, siden dette er en annen måte å tjene opp til alderspensjon
på.
Du kan lese mer om hvordan man tjener opp til alderspensjon på nytt
regelverk her:
https://www.spk.no/Pensjon/Alderspensjon/alderspensjon-for-deg-fodti-1963-eller-senere/slik-tjener-du-opp-til-alderspensjon
Blir 85-årsregelen videreført?
Det er også enighet mellom partene at de som har mindre enn 10 år igjen
til de når aldersgrensen per 1. januar 2020 ikke skal komme dårligere ut
enn om dagens regelverk. Det vil bety at 85-årsregel videreføres.
Merknad BFO
I forhandlingene ønsket regjeringen å fjerne 85-års regelen og det blir
sannsynligvis utfallet for de som har mer enn 10 år igjen til fyller 60 år,
regnet fra 1.1.2020. Dersom Forsvarsdepartementet øker særaldersgrensen
fra 60 til eks 62 år i neste langtidsperiode, vil personellet med
mer enn 10 år igjen fra 1/1-2020, jobbe 5 år lengre enn de som har færre
år igjen.
Utfordringen vår, så lenge pensjonsforhandlingene ikke er sluttført er at vi
ikke vet om disse får en bedre pensjon enn de som har færre enn 10 år
igjen til aldersgrensen. Hva med levealdersjustering, samordning osv for
dette personellet – uklart!
Hva skjer om jeg søker 4 års permisjon med
hjemmel i FPH del B?
Dersom en har en ulønnet permisjon er en dekket i inntil 2 år (samme
rettigheter som om en står i stilling). Etter dette er en å regne som
utmeldt. Merknad: Har du permisjon etter permisjonsavtalen i staten, får
du medregnet opptjening ifh til denne avtalen.
Kan jeg skifte mellom sivil og militær stilling?
Fra 2016 ble det innført begrensninger i å kunne skifte til en stilling med
lavere aldersgrense kort tid før en skal gå av. Ved skifte fra en offentlig
stilling med høy aldersgrense til en stilling med lav aldersgrense er det et
krav om at en har hatt stillingen med lavest aldersgrense i minimum 3 år
før en kan benytte 85-årsregel samt fratre med særalderspensjon fra den
stillingen med lavest aldersgrense.
I neste utgave vil vi besvare følgende spørsmål:
- Hva er konsekvensen for meg om ATF ikke blir pensjonsgivende?
- Hva om jeg slutter i Forsvaret som 53-åring og fortsetter i sivil stilling til 65 år?
- Hvordan beregnes pensjon dersom jeg i en sivil stilling kun har en
deltidsstilling?
- Hva skjer med særalderspensjonen om jeg har fått innvilget ARL?
- Hva skjer med pensjonen om jeg blir ufør?
Utover ovenstående, send gjerne inn spørsmål til oss og vi besvarer etter
beste evne.
Vi ber alle medlemmer og lesere av Offisersbladet om å ta rådene fra
folkehelseinstituttet på alvor.
Ha en fin tid frem til neste utgave.