BLI DEN DU ER – DER DU ER

Høyskolen Kristiania Nettstudier har et bredt studiesortiment på alle nivå. Vi tilbyr utdanning på videregående nivå, yrkesrettet utdanning, fagskoleutdanning, høyskolestudier og mastergrader.

Nettstudier gjør det mulig for deg å studere når du vil, uansett hvor du befinner deg. Denne fleksible og brukervennlige studiemetoden gjør at nettstudier kan tilrettelegges for enhver timeplan og situasjon. Nettstudier muliggjør det å kombinere kunnskapspåfyll og videreutdanning med familieliv, reise, jobb og/eller andre forpliktelser.

15% RABATT PÅ HELE STUDIESORTIMENTET

Samarbeidsavtalen mellom Befalets Felleorganisasjon og Høyskolen Kristiania Nettstudier gir alle BFOs medlemmer 15% rabatt på hele studie- sortimentet. Avtalen omfatter også familie registrert på samme folkeregistrerte adresse.

EN STUDIEAVTALE SOM PASSER BFOS MEDLEMMER

BFOs kompetanseutvikler, Jon Vestli, er allerede godt kjent med Høyskolen Kristiania Nettstudier gjennom sin veilederrolle i emner som omfatter ledelse. Han mener at dette er en studieavtale som passer godt for BFOs medlemmer.

– Endelig har BFO fått på plass en studieavtale som passer våre medlemmer svært godt, og det med en aktør som kler oss i tillegg. Høyskolen Kristiania nettstudier har et profesjonelt nettopplegg, meget gode veiledere og leksjoner hvor progresjon og tempo er opp til den enkelte. Dette er akkurat hva våre medlemmer trenger i en hektisk hverdag.

FREMTIDIG SAMARBEID

Utover rabattavtalen på Høyskolen Kristiania Nettstudiers studiesortiment, planlegges det også et fremtidig fagsamarbeid som vil kombinere både nettstudier og samlinger. Dette er for å sikre at BFOs medlemmer får et studietilbud som er helt tilpasset deres behov.

OM HØYSKOLEN KRISTIANIA

Høyskolen Kristiania tilbyr høyere utdanning innen et bredt spekter av fag og studier. Felles for alle er et studieinnhold og en praksisnær undervisningsform som sikrer studentene våre en fremtidsrettet, relevant og attraktiv utdanning. Vår styrke er kunnskapen om hvilken kompetanse arbeidslivet trenger nå og fremover. Ved å være innovative og nyskapende har høyskolen i over 100 år tilbudt morgendagens utdanninger.

Vi har gått og ventet på at noe skulle skje. For hver høst, to år ut i enhver langtidsplan, har FD gitt Forsvarssjefen et oppdrag om å se på ny fire-årsplan for Forsvaret. Og det kom et oppdrag nå også. Men til Forsvarets forskningsinstitutt - FFI.

17. SEPTEMBER 2018

fikk FFI oppdraget fra FD; om utarbeidelse av et grunnlag til ny langtidsplan for forsvarssektoren. «Jeg ber om at FFI vurderer ulike konseptuelle retninger for videreutviklingen av Forsvaret. Det skal legges vekt på hvilke overordnede muligheter ulike valg kan gi. Formålet med arbeidet er ikke å presentere konkrete strukturalternativer. Hensikten er å bidra til å synliggjøre regjeringens muligheter for å videreutvikle Forsvaret. FFIs vurderinger vil være et forskningsbasert innspill for å kunne fastsette rammer for det videre arbeidet med ny langtidsplan. Jeg ber om at resultatene av FFIs arbeid foreligger innen 4. februar 2019.»

Hele oppdragsskrivet ligger på https://www. regjeringen.no/globalassets/departementene/ fd/dokumenter/mandat-til-ffi_.pdf

Oppdraget har en rekke føringer;

• Sikkerhets- og forsvarspolitiske mål og prioriteringer og Forsvarets oppgaver, slik de er beskrevet i Prop. 151 S (2015-2016), skal sammen med den senere utviklingen i den sikkerhetspolitiske situasjonen legges til grunn for arbeidet
• Prinsippene og de strategiske veivalgene i gjeldende langtidsplan skal vektlegges.
• Videreutviklingen av Forsvaret skal vurderes i en helhetlig fellesoperativ og alliert sammenheng for å få mest mulig forsvarsevne.
• I sitt arbeid skal FFI ta utgangspunkt i gjeldende operative planverk, implementeringen av inneværende langtidsplan og forventet status ved utgangen av 2020.
• Det kreves realisme i forsvarsplanleggingen der det tas høyde for reelle driftskostnader for personell, materiell, eiendom, bygg og anlegg, øving og trening, samt nødvendig vedlikehold og beredskapslogistikk.

Målsetningene er også tydelige;

• Det er en sentral målsetting å sikre en bedre sammenheng mellom hva Forsvaret forutsettes å kunne gjøre og hva Forsvaret i realiteten kan gjøre.
• Målsettingen om styrket operativ evne, høy tilgjengelighet, kortere reaksjonsevne og bedre utholdenhet videreføres slik at styrkene kan anvendes til det de er forventet å gjøre.
• Forsvaret av Norge skal styrkes, Norges bidrag til NATOs kollektive forsvar skal styrkes, Norge skal bidra til internasjonal innsats og totalforsvaret skal videreutvikles.
• De konseptuelle alternativene skal være bærekraftige både på kort og lang sikt. Det innebærer at det skal være en økonomisk bærekraft i forsvarsøkonomien gjennom en balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi.

Dette er en stor «bestilling» som skal være løst innen 4. februar 2019.
Det kan virke som om at prosessen som skal lede frem til Stortingets beslutning våren 2020, er noe annerledes enn tidligere; da fikk Forsvarssjefen oppgaven og kunne trekke på ressurser fra FFI – nå er dette tilsynelatende snudd. Imidlertid kan det virke som at FD legger opp til en videre utvikling fra 4. februar, da de selv har skrevet at FFIs arbeid anses vesentlig «som et grunnlag før rammene for arbeidet med en ny langtidsplan kan fastsettes».

BFO MENER

at det er et stort behov for en ny langtidsplan. For det første består dagens plan av to planer som ikke er godt nok koblet sammen; man har «den opprinnelige Langtidsplanen» og så kom «Landmaktutredningen ». Disse to planene henger ikke sammen, og i sum er de også underfinansiert med det budsjettnivå som ble besluttet høsten 2016.

For det andre bør utviklingstrekkene fra forrige analyser til dags dato, bli gjenstand for politisk diskusjon. En økende andel med (mer eller mindre) fast stasjonerte allierte styrker i Norge bør diskuteres mer prinsipielt. En økende andel privatisering gjennom kontrahering av operative logistikk- og vedlikeholdstjenester som kan medføre at sivile verksteder blir legitime militære mål, fortjener også en politisk diskurs.

Det tredje – og viktigste, er at Norge må innfri sine NATO-forpliktelser. Man må skape trygghet og forutsigbarhet om forpliktelsen til 2 prosentmålet og at man faktisk evner å tilfredsstille NATOs kapabilitetskrav. I dag er ikke dette tilfelle.

Senest under Army Summit 18. september var det flere som påpekte at Norge – som en av verdens rikeste nasjoner, ikke ser seg tjent med å ha et troverdig og robust forsvar som tilfredsstiller minimum av NATOs krav. Samtidig forventer Regje- ringen at NATO skal stille opp (og i ytterste konsekvens dø) for Norge dersom det blir behov for det. Dette er forunderlig og er ikke en tilstand som øker Norges sikkerhet.

EN NY LANGTIDSPLAN

må basere seg på en økonomisk bane som treffer 2 prosent av forventet BNP så tidlig som mulig. Og 80 prosent av budsjettet må knyttes til driften av Forsvaret. I dag er dette et sorgens kapittel hvor Forsvarssjefen får stadig mindre til trening, øving og utdanning på grunn av effektiviseringskrav. Dette blir heller ikke bedre når investeringskapitlet ligger veldig høyt – skjevfordelingen medfører stor risiko for at man investerer for lager uten kompetent personell nok eller ressurser til å ta nytt materiell i bruk. Og da oppnår man ikke «økt operativ evne».

Ny langtidsplan må også sørge for at dagens to planer blir flettet i hverandre slik at man har én plan. BFO mener at landmakten – og spesielt Hæren, fortsatt er for liten. Den må som minimum tilfredsstille NATOs krav til de ulike styrkeelement- ene og samtidig få tilført en robusthet som er reell. Brigaden må bli en Brigade, og det må etableres en brigadereserve med tilhørende mate- riell og tilstrekkelig treningsstandard. Og det må ikke herske noen tvil om at Hæren kan være en reell og potent «duellant» dersom det er nødvendig.

For, som Kjell Grandhagen sa 18. september, en forsvarsstrategi basert på «Avskrekking» (Deterrence) krever reelle kapasiteter – ikke planlagte investeringer eller lagerførte deler og materiell. Samtidig hviler det et tungt ansvar på våre politikere som skal sende våre soldater i strid (og som forventer at NATO skal gjøre det samme); Soldatene må få de beste forutsetninger til å kunne lykkes!

Prosessen med ny LTP har startet, og BFO skal være så tett på denne som råd er. Vi har allerede hatt ett møte med FD om prosessen og veien videre – og det blir ikke det siste.

Frakt av amerikanske soldater over Atlanterhavet, bygging av teltleire og forpleining av titusenvis av allierte soldater er blant oppgavene som WilNor skal løse for Forsvaret og NATO under øvelsen.

-Vi skal frakte samtlige amerikanske soldater og deres utstyr til Norge med ro-ro skipet «Honor», som er et av åtte roll-on, roll-off skip som kun seiler for det amerikanske forsvaret over hele verden. Et annet av våre skip, «Resolve» kommer med tunge kjøretøyer for det amerikanske marineinfanteriet. Hvert skip kan sette i land en komplett amerikansk luftlandebrigade. Dette har Wilhelm Wilhelmsen gjort for US Army i mange ti-år, sier adm.dir. Vidar Hole som er sjef for seks ansatte i WilNor. Hole styrer også underleverandøren Nor Sea Group der over 50 jobber fulltid med leveranser til Trident Juncture. Per medio august er det medgått over 100.000 arbeidstimer. Forberedelsene begynte i 2017.

Øvelsen blir en stor utfordring for WilNor som skal levere 1,8 millioner måltider, bygge 35 camper og levere ulike typer logistikk på over hundre steder i landet.

-WilNor er litt stolt over å ha logistikkbaser fra Kirkenes i nord til Stavanger i sør. Vi får opp- drag gjennom Nasjonalt logistikkoperasjonssenter (NLOGS) på Kjeller som vi jobber tett sammen med hver eneste dag og leverer varer og tjenester til samtlige deltagende nasjoner på øvelsen, opplyser adm.dir. Vidar Hole.

10.000 KJØRETØYER

Feltøvelsen går fra 2. halvpart av oktober til medio november. Det blir en kjempeoppgave å samle og gjøre stridsklart 10.000 kjøretøyer og fjell av utstyr før øvelsen og klargjøre og sende alt tilbake til de riktige destinasjonene etterpå. -Noe av det mest tidkrevende blir å vaske og desinfisere flere tusen kjøretøyer og annet utstyr før de forlater Norge. I tillegg til Forsvarets egne vaskeplasser vil vi leie et stort antall sivile vaskeplasser for dette formålet.

Når rundt 40.000 soldater fra 20 land skal forpleies og innkvarteres på de forskjelligste steder er det WilNors ansvar for mat, forlegning, sanitærløsninger og andre nødvendigheter. WilNor måtte støvsuge Norge for telt. Når alt var tømt her hjemme måtte man til utlandet for å leie mer. Det største teltet måler 200 X 50 m. Men når de kommer er det ikke bare å hive dem opp på et noenlunde flatt sted, forsikrer Hole.

-Det er masse grunnarbeider i forkant, som planering, grusing, tilføring av strøm, vann og avløp, tilførselsveier osv. Dette står Forsvarsbygg for. Teltene må også tåle en støyt og være av kvalitet. Når det gjelder forpleining koordinerer vi den dels basert på Forsvarets kantiner og dels på innleide cateringfirmaer. Amerikanske soldater i Norge har gitt oss honnør for at de får langt bedre mat enn de får av det amerikanske forsvaret. De er vant med å få utdelt ferdige stridsrasjoner. I Norge kan de forsyne seg så mye de vil av hva det skal være etter det skandinaviske koldtbord-prinsippet. Leiren i Trøndelag som vi etablerte i 2014 gikk under navnet «Camp Hilton», smiler Hole.

WilNor debuterte med logistikk for Cold Response i 2014 da man bygget 1 camp for en bataljon amerikanske soldater. Under Cold Response 2016 økte dette til 6 camps og i år hele 35.

GENERALPRØVE PÅ NYTT DATAVERKTØY

Trident Juncture blir ikke bare en kjempeutfordring for WilNor-apparatet, men også en generalprøve for dataverktøyet HOBS (Host Nation Ordering and Billing System) som er bygget på forretningslogistikk utviklet i Wilhelmsen og Forsvaret i 2017 tilpasset NATOprosesser og doktriner. Det tas i bruk for å forenkle logistikken, holde orden på bestillinger av utstyr, kostnader for hvert enkelt land (deltagerne betaler for egen logistikk) og kommunikasjon med avdelingene. Alle land som er med i Trident Juncture bruker HOBS som i høst vil bli belastet enormt. Det trengs mye datakraft når Forsvaret skal holde orden på over 9.000 bestillinger fra tøyvask til store mengder drivstoff av forskjellige typer fra 25 land. Dessuten er det et mylder av underleverandører, ca hundre i tallet. Noen få er store. Summa summarum blir det ekstremt mange baller i luften.

-Vi har simulert bruken av HOBS og avdekket svakheter på forhånd. Forbedringer er gjort og vi håper at alt går som planlagt. Dataverktøyet er et eksempel på hvordan vi kan kombinere sivile og militære løsninger. Dette er ikke en outsourcing av Forsvarets oppgaver, men heller en «insourcing». Forsvaret har full kontroll over alle leveranser. Vi gir Forsvaret mer verktøy i kassa og legger til rette for et sømløst siviltmilitært samarbeid. NATO har vist systemet stor oppmerksomhet og det er håp at det kan bli standard i alliansen, sier Vidar Hole.

Forsvaret kan 10-doble logistikk-kapasiteten gjennom avtaler med de strategiske norske partnere som er inngått de siste år. Avtalene gjelder i fred, krise og krig. Samtidig sparer Forsvaret masse penger. -Norge har ansvaret for å gi vertslandsstøtte (HNS) til alle nasjoner som deltar i allierte øvelser i Norge. Når det gjelder Trident Juncture er det 25 land. Siden Forsvaret selv ikke har disse kapasitetene i det volum som kreves, er vi som nasjon helt avhengig av støtte fra norskeide selskaper som vi har inngått strategiske avtaler med. Den totale kapasiteten er under militær ledelse, sier brigader Ulf Dahl, sjef Nasjonalt logistikkoperasjonsenter (NLOGS) på Kjeller

Brigader Dahl legger til; WilNor Governmental Services var den første og største som Forsvaret inngikk en strategisk logistikkavtale med. Avtalen ble signert i 2015 og er blitt en mal på hvordan andre avtaler med andre leverandører skal inngås. Norge legger seg ved dette helt i spissen – også i NATO - for utformingen av sivilt-militært samarbeid. Det er praktisk for min organisasjon å forholde seg til 1 leverandør i stedet for mengder av små og store leverandører på forskjellige steder i landet. På denne måten skaper vi militær og sivil logistikk i skjønn forening, Dette blir en vinn-vinn situasjon for både Forsvaret og det lokale næringsliv som forsterker hverandre. Hverken Forsvaret i Norge eller militærvesenet i andre land har kapasitet til selv å håndtere de mange titusener av ting som skal bestilles, leveres, flyttes, settes opp, rives ned, betales for etc. for at alle militære operasjoner skal fungere optimalt og ikke minst: kostnadseffektivt.

Men avtalen med WGS er ikke bare begrenset til Trident Juncture. Den skal gjelde i flere år fremover og kjernen er å levere logistikkløsninger i fred, krise og krig. Krumtappen i systemet er WGS sin Koordinasjonscelle som er integrert med Nasjonalt logistikkoperasjonssenter.

-Koordinasjonscellen vil alltid være tilgjengelig i alle typer operasjoner og med minst en mann på vakt 365 dager i året. Men operasjonene er alltid militært ledet og de sivile har ikke ansvaret for militær infrastruktur, presiserer brigaderen.

ILDPRØVE

Det nye dataverktøyet HOBS (Host Nation Billing and Billeting System), utviklet av Forsvarets logitikkorganisasjon (FLO) sammen med WGS, er blitt vist i flere NATO-fora og vakt stor alliert interesse. Det testes for fullt i Trident Juncture. Hvis ildprøven faller godt ut, kan HOBS få et internasjonalt løft.

Avtalen med WGS gir Forsvaret dessuten anledning til å bruke de 11 logistikkbasene som Wilhelmsens datterselskap North Sea Group har opprettet fra Kirkenes til Stavanger for å støtte olje- og gassvirkomheten utenfor kysten. Av dem er Vestbase ved Kristiansund den største. Dette oljer logistikkmaskineriet. Hensikten med Trident Juncture er ikke bare å øve forsvaret av Norge, men også teste det sivilt-militære samarbeidet under mottak av allierte styrker.

KOORDINERINGSCELLE

John Einar Hynaas, sjef WGS Koordineringscelle som ligger vegg i vegg med brigader Dahls operasjonssenter, fremhever at cellen integreres permanent med Nasjonalt Logistikkoperasjonssenter. Foran Trident Juncture er bemanningen fordoblet – fra en til to personer. Før, under og etter øvelsen gir HOBS full oversikt over 250 ulike ankomster av allierte styrker og deres utstyr på 27 forskjellige havner, veier og flyplasser i Norge fra den første ankomst til Lesjaskog 17. august av 600 mann fra Slovenia, Ungarn og Italia, til de siste av de ca. 40.000 militære drar hjem på lille julaften. Ikke bare får Koordineringscellen kontroll på ankomst og avreise. Kanskje enda viktigere skapes det orden og oversikt over de myriader av bestillinger som de over 20 allierte land sender inn i forbindelse med øvelsen - alt fra avfallshåndtering, flaskevann til glattkjøringskurs. Den største «kunden» er Bundeswehr som har sendt inn 2.758 bestillinger.

Det er en historisk kuriositet at den tyske brigaden under Trident Juncture er sterkere enn de tyske invasjonstroppene i 1940.

I alt leverer norsk næringsliv varer og tjenester for ca. 1,8 milliarder, derav WGS sin andel ligger rundt 1 milliard til Trident Juncture.

-Vi ivaretar konkurranseaspektet på vegne av Forsvaret. Egentlig er WGS et innkjøps-kontor der det legges vekt på å kjøpe fra lokale leverandører. Metoden gir god feedback og inntekt til lokalsamfunnene. Det er det ene. Det andre er at gjennom HOBS, som er kjernen i bestillingsprosessen, får alle deltager-land sitt brukernavn og passord når de bestiller varer og tjenester til øvelsen. Det er som å handle på internett. Dataverktøyet har bragt oss inn i det 21. århundre og gir oss kjempeoversikt over alle ting. Et slikt verktøy fantes ikke under den forrige Cold Response-øvelsen da nesten hundre bedrifter leverte varer og tjenester. Systemet forplikter dessuten hvert land til å betale for det de bestiller.

Til nå har den stramme tidsplanen holdt og leveransene er «just in time». I hver av de halvt hundre camper som reises har WGS en representant som har ansvaret for at leveransene kommer når de skal komme, presiserer Hynaas.

Den strategiske avtalen mellom Forsvaret og WGS er fra 2015 og rommer i alt fire delavtaler om Forsvarets bruk av North Sea Groups baser ved behov, Host Nation Support, tilgang til Forsvarets infosystem for WGS samt lagring, forvaltning og levering til HV. Alle i apparatet er sikkerhets- klarert og mesteparten har militær bakgrunn. Jon Einar Hynaas var eksempelvis kommandant på Akershus festning før han gikk over til WilNor.

NÅR ERFARING TELLER

Den nye K2 BLACK PANTHER stridsvognen er basert på brukererfaringene med K1 som er en Sør-Koreansk stridsvogn i bruk i Republikken Koreas væpnede styrker. De første 15 K2 Black Panther stridsvognene ble levert til operativ bruk i juni 2014. 106 K2 var i oppsetningene i 2017. K2 er basert på erfaringer med K1. Den ble utviklet av Hyundai Precision (senere Hyundai Rotem). K1s design var basert på den amerikanske M1 Abrams, med noen merkbare forskjeller, dieselmotor i stedet for gassturbin og et kombinert hydropneumatisk fjærings- og torsjonsstengersystem. K1 er mindre og lettere enn M1 Abrams [K1 = «Mini Abrams»]. Den har også et vadeutstyr for å møte de operasjonelle kravene som er spesifikke for operasjoner i det fjellrike og sumpete terrenget på den koreanske halvøya. Hyundai Rotem produserte 1.511 K1 og K1A1 stridsvogner mellom 1985 og 2010. K1A1-stridsvognen som ble innført i 1999, var oppgradert med en 120 mm glattrørs-kanon og utstyrt med moderne elektronikk, ballistisk datamaskin og ildkontrollsystemer utviklet av Samsung Electronics. Hyundai Rotem signerte en kontrakt for første leveranse på motorpakke bestående av en DUSAN motor med et Allisontransmisjonssystem, som skulle tas i bruk i 2019. Motor pakken er fult ombyttelig med den eksisterende MTU/RENK power-pack. En ekstra kontrakt for produksjon av en tredje leveranse på ca. 110 K2, er ventet i løpet av de neste årene. Denne leveransen forventes å inneholde et Aktivt Hard Kill-system.

K2 [BLACK PANTHER]

Som nevnt ovenfor, den topp moderne K2 [BLACK PANTHER] har vært i operativ bruk i den koreanske hæren siden 2014. Prototypen ble testet grundig av det koreanske forsvaret i en periode på sju år. Den grundige testingen og fire års operativ bruk, borger for at det er minimal risiko for tekniske feil. Samtidig er K2 utviklet til et terreng og miljø som ligner meget på det vi har i Nord-Norge. K2 har flere avanserte konstruksjons løsninger sammenlignet med for eksempel Leopard 2 A7V. Først og fremst fordelen med den lave ”klar for kamp” vekten som er 56 tonn. Til sammenligning har Leopard 2 A7V en MLC vektklasse på 65 til 70 tonn. K2 har som de fleste moderne stridsvogner i dag en dieselmotor på 1500 hk (1118 kW). Power-packen er ny utviklet, hvilket betyr en vekt og volumreduksjon på ca 40 %. Det gjør at K2 har et overlegent motorkraft/vekt -forhold (27,3 hk/t) sammenlignet med for eksempel Leopard 2 A7V (24 hk/t) og T-90MS Tagil (24 hk/t).

Andre karakteristikker inkluderer K2s evne til å krysse en 4 m dyp elv, med kort forberedelses-tid. K2 har en høydejusterings-kontroll som kan senke vognens bakkehøyde med 40 cm, og et laservarslings- system som retter tårnet mot kilden til fiendtlig ild nesten øyeblikkelig. Laser varslingssystemer sammen med et høyfrekvent radarsystem, er montert på tårnets front bue og utgjør detektordelen i K2 aktive 360 graders beskyttelses (Soft kill) system. Den er også utstyrt med IFF varslingssystem som sikrer mot «Blue on Blue» beskytning. Dette er alt standard på K2.

HOVEDVÅPEN

K2 er væpnet med en 120 mm L/55 kaliber glattrørs-kanon. Den er utviklet av Hyundai Wia, Koreas beste innen teknologi i maskinfremstillingsmaskiner og maskinverktøy. Kanonens kammer er forberedt til neste generasjons ammunisjon, som krever et vesentlig høyere kammertrykk. Kanonen har en automatisk granatlader, og er basert på designet til Leclerc stridsvognen. Kanonen kan avfyre opp til 10 skudd i minuttet. Ammunisjonen til kanonen er plassert i et 16-skudds magasin, og medbringer 40 skudd ombord. Autolader-magasinet er designet slik at det er isolert fra mannskapsog kamprommet, og har «blow-out» paneler mot en ammunisjons eksplosjon. Sammenlignet med K1A1, lades K2s kanon hurtigere og rettes mot målet raskere. Selv om kanonene til K1A1 og K2 er 120 mm, er K2s kanonrør L/55 kaliber (6,6 m) 1,3 m lengre, noe som resulterer i en høyere utgangshastighet (1900 m/s vs K1A1s med 1400 m/s) (Pil-prosjektil). K2s kanon har derfor høyere pansergjennomtrengingsevne mot et stridsvognsmål og også høyere presisjon.

ILD KONTROLLSYSTEM OG OPTIKK

K2 er utstyrt med et avansert ildkontroll-system (IKS). IKS er koblet til et munningsreferansesystem, sammen med en tradisjonell laser avstandsmåler og metereologisk sensor. Systemet har «autotracker» system som er i stand til en “lock-on” - modus, som kan fange et ekstremt høyfrekvent radarsystem, montert på tårnets frontbue, sammen med en tradisjonell laser avstandsmåler og meterologisk sensor. Systemet er i stand til en “lock-on” -modus, som kan fange opp og følge spesifikke mål opp til en avstand på 9,8 km ved hjelp av et termografisk kamera. Dette gjør at mannskapet kan skyte nøyaktig under fart, så vel som å engasjere lavtflygende luftfartøyer. IKS er også koblet til en avansert kanon-stabilisator og en utløserforsinkelsesmekanisme for å optimalisere nøyaktigheten mens vognen kjører i ujevnt terreng. Skulle skytteren trykke på avtrekkeren i det øyeblikket vognen opplever en uregelmessighet i terrenget, som kan påvirke en svingnings-effekt på kanonrøret og forårsake en midlertidig feiljustering mellom en laseremitter på tuppen av røret og en sensor ved basen, vil IKS da forsinke avfyring og først aktivere avfyring når laser strålen er rejustert. Den funksjonen forbedrer sjansene for å treffe det tiltenkte målet. Skytterens primære sikte og stridsvogns-kommandørens panoramasikte, er i K2 det samme som i den opprinnelige serien av K1A1-stridsvogner, men endret for å utnytte de mer avanserte sensorer og våpen som brukes på K2. Stridsvognskommandøren har muligheten til å overta kontrollen over kanonen.

AMMUNISJON

K2s primære anti stridsvogns-ammunisjon er koreansk utviklet og forbedret med wolfram APFSDS kinetisk energi penetrator. For å slå ut upansrede mål, kan K2 bruke en «multi-purpose HEAT» eksplosiv-granat, tilsvarende det amerikanske M830A1 HEAT MP-T. Den gir gode offensive kapasiteter mot personell, upansredeog lettpansrede kjøretøyer, så vel som mot lavtflygende helikoptre. Den koreanske «Smart Top-Attack Munition» er en “skyt-og-glem”, anti stridsvogns-ammunisjon, med en effektiv rekkevidde i område på 2-8 km. Granaten er utviklet spesielt for K2. Den avfyres fra kanonen med en høy elevasjonsvinkel. Når granaten når målområdet, utløses en fallskjerm, som gir granatens millimeterbånd-radar, infrarød- og radiometersensorer tid til å søke og låse seg på stasjonære eller bevegelige mål. Når et mål er fanget i sensoren, blir en eksplosivt formet penetrator avfyrt fra en topp/ned-stilling for å slå gjennom den svakere topp-pansringen til en stridsvogn. Målfatningen kan også styres manuelt av stridsvogns-skytteren via en fjernkoblingslink. Disse egenskapene tillater at stridsvognen forblir skjult bak en dekning, mens de skyter suksessive skudd mot en kjent fiendes lokalisering, eller gir effektiv indirekte ildstøtte med sprenggranater mot mål som er skjult bak hindringer og andre strukturer. De norske K9 haubitsene vil ha tilgjengelig liknende «smart» ammunisjon, benevnt BONUS.

DEFENSIVE KAPASITETER

Detaljer om kompositt-pansringen til K2 er gradert. Frontalpansringen, hevdes å være effektiv mot 120 mm APFSDS skudd avfyrt fra en L/55 kaliber kanon. Eksplosive reaktive elementer er også montert, med tillegg av en såkalt ikkeeksplosiv reaktiv pansring planlagt for K2 PIP - versjonen (Product Improvement Program). Forsvar mot innkommende missiler er basert på et «soft-kill anti-missile system». K2 PIP vil bli utstyrt med et «hard-kill anti-missile defense system - AMS» de kommende årene. Millimeterbreddebånd radarsystemet som er montert på tårnet, kan fungere som et advarselssystem, “Missile Approach Warning System”. Vognens datamaskin kan i sin tur triangulere innkommende prosjektiler, og umiddelbart gi advarsel til mannskapet, som da utløser visuell og infrarød skjermingsrøyk (VIRSR). Den kan effektivt blokkere optiske, infrarøde søkere, og radarsignaturer. Når «hard-kill AMS» er installert, vil radarsystemet også være kapabel for sporing og målretting mot innkommende missiler. K2 har også en «Radar Warning Receiver» og radar jammer. K2 har fire laservarsel-mottakere, som dekker 360 grader for å varsle vognen blir “laserbelyst”. Datamaskin-systemet kan også distribuere VIRSR-granater mot strålens retning. Et automatisk branundertrykkingssystem er programmert til å oppdage og slukke eventuelle branner som kan oppstå inne i vognen. Atmosfærisk sensor varsler mannskapet dersom strids- vognen kommer inn i et farlig forurenset miljø.

MOBILITET OG MANØVRERINGSEVNE

K2 kan krysse elver som har en dybde på inntil 4,1 meter ved hjelp av et snorkelsystem. Snorkeltårnet fungerer som et tårn for stridsvognskommandøren. K2 krever ikke ekstern hjelp til kryssing av en elv. Det tar ca. 20 ~ 30 minutter å forberede for vading. Kanontårnet blir vanntett mens det vades, men vognen kan ta inn 1893 liter vann for å forhindre uønsket oppdrift fra luften inne i vognen, dette for å holde beltene fast plantet på elvebunnen. Videre kan stridsvognen komme i kampklar modus så snart den dukker opp fra vannet. K2 kan kjøre med hastigheter på opptil 70 km/t på vei, akselerere fra 0 til 32 km/t på 9 sekunder, og opprettholde hastigheter på opptil 52 km/t i terreng. K2 kan enkelt forsere en 60 graders bakke og kjøre over vertikale hindringer på 1,8 meter.

På grunn av den relativt kompakte utformingen av motoren, var designerne i stand til å innpasse en Samsung Techwin strøm generator i motorrommet. Denne er i stand til å produsere 100 hk (75 kW), og er ment å fungere som en hjelpestrømsenhet som kan kobles til de innebygde elektriske strømavhengige systemene når hovedmotoren er slått av. Det vil også tillate stridsvognen å spare drivstoff ved tomgang og minimere vognens termiske og akustiske signaturer.

K2 har et hydraulisk fjæringssystem, kalt In-arm Suspension Unit (ISU), som gir mulighet for individuell styring av hver boggi på beltene. Fjæringssystemet gir K2 en stor fordel. Ved kjøring i ujevnt terreng, er stridsvognen mer stabil, med mindre rystelser og mer kontrollert enn hva som ville være tilfelle uten et slikt system. Systemet muliggjør også heving eller senkning av vognen. I normal modus vil bakkeklaringen være 45 cm, men den kan økes til 55 cm, og kanskje mest viktig, den kan senkes til 15 cm. Ikke bare gir den egenskapen fordeler i røft terreng, men stridsvognen kan senkes for å redusere eksponeringen, når den inntar stilling bak en bygning eller bak en opphøying i terrenget. Likeledes kan sidehellingen varieres ved at bakkeklaringen ved en side av vognen senkes mens den andre siden heves. Fremre front og bakre del kan heves eller senkes individuelt. Det betyr laveste elevasjonsvinkel til kanonen kan reduseres enda noen grader, ved at fronten senkes og bakre del heves. Motsatt, fronten kan heves og bakre del senkes, slik man får noe ekstra mulighet til å beskyte et høyereliggende infanteri-mål, eller lavtflygende helikopter.

NETTVERKSSENTRISKE KOBLINGER

K2 har følgende funksjoner som bidrar til å forbedre situasjons forståelse for mannskapet:

• C4I (kommando, kontroll, kommunikasjon, datamaskiner og intelligens) data kobling.
• GPS (Global Positioning Satellite) kobling.
• IFF/SIF «Identification Friend or Foe/Selective Identification Feature» -systemet som er kompatibelt med STANAG 4579. Montert rett over kanonmantelen, avfyrer systemet en 38 GHz stråle i kanonens retning, som et spørsmål fra kanonen til et målrettet kjøretøy. Hvis et riktig reaksjonssignal blir returnert fra målet, identifiserer ild- og kontrollsystemet det automatisk som en venn. Hvis målet ikke svarer på identifikasjonssignalet, blir det deretter vist som et fiendtlig.

Det er et kampstyringssystem (i likhet med det kjøretøysinformasjons-systemet som brukes i USAs styrker) og som gjør at kjøretøyet kan dele sine data med allierte enheter, inkludert andre pansrede kjøretøyer og helikoptre. Det arbeides også med å integrere XAV ubemannet hjulrekognoseringsvogn til K2-systemene, noe som gir strids- vognens mannskap muligheten til å rekognosere på distanse uten å avsløre egen posisjon.

K2 PRODUKTFORBEDRINGSPROGRAM

K2 PIP er en forbedret versjon av den første K2- produksjonsversjonen. Forbedringene inkluderer:

• Oppgradering av den “Semi-Active In-arm Suspension Unit” til en “Active In-arm Suspension Unit”. Integrasjon av et høyoppløselig terrengsøkings-system [radar] til vognens fjæringssystem. Dette muliggjør at kjøretøyet kan “planlegge fremover” ved å skanne nærliggende terreng opptil 50 meter unna i alle retninger, og beregne den optimale posisjonen til boggiene for å forbedre vognens ytelser i ujevnt terreng. Dermed «flyter» vognen over terrenget uten vippebevegelse på grunn av ujevnheter.
• Integrasjon av et «hard-kill anti-missile system».
• Montering av ikke-eksplosiv reaktiv pansring.
• Aktivt beskyttelses-system (ABS «Hard Kill)» .

ABS er et koreansk-utviklet “hard-kill active protection system”. Det er designet for å beskytte K2 mot anti-stridsvogn våpentrusler. Det nytter en tredimensjonal deteksjon og sporingsradar og en termisk bildeframvisning for å oppdage innkommende trusler. Stridshoder kan oppdages ut til 150 meter fra stridsvognen, og en defensiv rakett blir avfyrt for å ødelegge innkommende trussel 10-15 meter unna. ABS kan nøytralisere rakettdrevne granater og anti-stridsvogn-styrte missiler. Enhetspris per system er anslått til 600.000 dollar.

DEN RUSSISKE STRIDSVOGNEN T-90MS MODERNIZED (T-90 MS TAGIL)

Jamfør del 1, på Eurosatory 2012, hadde det russiske “Uralvagonzavod” stilt ut den nyeste T-90 MS MODERNIZED, benevnt T-90MS Tagil, for å fremme eksportsalg. T-90MS var den nyeste utviklingen av T-90S, og har et betydelig antall forbedringer når det gjelder mobilitet og ildkraft, samt økt stridskapasitet. En pre-serieproduksjon av T-90MS er ferdig. T-90MS har en ny 125 mm glattrørs-kanon med automatlader, og som også kan avfyre et laserstyrt antistridsvogns- missil, rekkevidde 5000 meter. Det datastyrte ildkontroll-systemet inkluderer stridsvognskommandørens to-aksers stabiliserte panoramasikte for «Hunter-Killer» mål engasjement. Maksmum identifikasjonsavstand via TV-kanal er 5000 meter. Minimum identifikasjons- avstand av et mål via den termiske kanalen, er 3500 meter. Vognen har på tårnet en fjernstyrt MG våpenstasjon koblet til stridsvogns-kommandørens panoramasikte, og en ny avansert pansringspakke. Den dekker også den sårbare bakre delen av vognen. Stridsvogn T-90MS har avanserte designede løsninger basert på T-72 chassiset. Stridsvognens kamp- og tekniske karakteristikker, muliggjør strid under ulike klima- og værforhold, når som helst på døgnet. Den nye kanontårn-modulen er designet med kraftig væpning koblet til et høyt automatisert ildkontrollsystem. Den nye tårnmodulen har dermed forbedret stridsvognens kamppotensial betydelig. Den maksimale effektiviteten av en stridsvogn i kamp, oppnås ved at skytter og stridsvognkommandør har like målsøkningskapasiteter. Det gir ild- og kontrollsystemet en høyverdig modus som “Hunter-Killer”. Det betyr, uavhengig av tidspunktet på døgnet, stridsvognkommandøren observerer målomgivelsene, oppdager og gjenkjenner målet, setter på automatisksporing (locked-on targets tracking), og overfører måldata via «overføringsinnstilling » til skytteren for beskytning. Samtidig fortsetter stridsvogns-kommandøren å søke etter nye mål. Den fjernkontrollerte våpenstasjonen med MG, er stabilisert i to akser og stridsvogns-kommandøren kan avfyre våpenet sittende sikkert inne i tårnet, også under full fart, uavhengig av hovedvåpenet. For å realisere det høye ildkraftpotensialet til 125 mm kanonen, brukes dagens nyeste ammunisjonstyper. Dessuten har den moderniserte stridsvognen T-90MS Tagil følgende endringer sammenlignet med T-90A:

Forbedret ildkraft på grunn av installasjonen av et styrings-system for anti-stridsvogn missiler som har kapasitet til å treffe et mål med høy sannsynlighet innen en rekkevidde på opptil 5000 meter natt/dag.

• Automatisk målfølging som er innbakt i vognens ildkontroll-system. Det effektiviserer målbekjempelse. Anvendelse av siktesystemer med komputervisjons-kanaler gir beskyttelse for operatørens øyne når fienden bruker nøytraliserende laserstråle-utstyr.
• Forbedret beskyttelse ved installasjon av elektronisk beskyttelsessystem som gir beskyttelse mot miner utstyrt med magnetometriske brann- rør og automatisk utskytning av et aerosol skjermsystem som gir beskyttelse mot missiler med halv-aktive laser søke hoder.
• Anvendelse av modulær eksplosiv reaktiv pansring gjør det mulig å øke beskyttelsesnivået mot nåværende ødeleggelsesmidler.
• Forbedret mobilitet med installasjon av en motor med høyt kraft/vekt forhold og styringssystem med automatisk girkasse som forbedrer stridsvognens manøvreringsevne og reduserer kravene til vognførerens kvalifikasjoner.
• Stridsvognen er utstyrt med en ekstra strømdieselgenerator. Det reduserer ikke bare drivstofforbruket betraktelig, men også IR signaturen til vognen i et beredskaps-venteområde.

ANSKAFFELSE AV NYE STRIDSVOGNER

Stortinget vedtok i fjor høst nyanskaffelses av stridsvogner innen 2019, men haken var at man i så fall måtte leie eller lease stridsvogner. En slik løsning er ikke mulig da Norges allierte må beholde sin egen stridsvogns-kapasitet, og det er ikke noen ny produksjon av nye stridsvogner i Europa før etter 2023. Det er først aktuelt når «Main Ground Combat System» tysk/fransk samarbeid kan realisere på lang sikt. Det ble da klart at regjeringen dropper planen om å anskaffe nye stridsvogner innen 2019.

SØR KOREA HAR LØSNINGEN

Hva med å kjøpe nye topp moderne K2 BLACK PANTER stridsvogner fra HYNDAI Rotem? Stridsvogner som er i serieproduksjon i dag og som minst har en levetid tretti år fram i tid med logistikk. K9 og K10, verdens mest moderne 155 mm pansret selvdrevet artilleri system fra Sør Korea med brukerland: Sør Korea, Norge [VIDAR – Versatile InDirect ARtillery system], Finland, Estland, India, Tyrkia, Polen [K9 vogn/ polsk kanon]. Logistikk-samarbeid med K2 kan etter denne forfatterens mening, integreres med det som etableres med Hanwha Land Systems for VIDAR. Man må også merke seg at K2 er en 4. generasjons stridsvogn, motsatt de stridvognene som fins i Eruopa, og som i oppgradert versjon, høyst kan være generasjon 3½. 4. generasjon gir mulighet for 30 - 40 år bruk og videre utvikling, motsatt 3½ som er ved absolutt siste utviklings-trinn.

KONKLUSJON

Russisk teknologi, når det gjelder de nyeste stridsvognene, er på høyde med vestens beste eller bedre. Vestens ”state-of-the-art”- utrustning [herunder Sør Korea] i stridsvogner, har derimot overlegen kvalitet når det gjelder den elektro-optiske utrustningen, koblet med ildkontroll- systemet. Den gamle Leopard 2A4 har ingen sjanse mot eksempelvis den moderne T-90MS Tagil. En aktuell topp moderne stridsvogn, som er i serieproduksjon i dag, er K2 Black Panther. Den kan være en kandidat for en norsk anskaffelse. K2 er designet til å være ledende i framtidige stridssituasjoner. Den er en koreansk utviklet stridsvogn. Det er også den norske anskaffelsen av K9 og K10. K2 har verdensklasserangering i mobilitet, ildkraft og beskyttelse. Den har inkorporert nyeste teknologi og har fremragende funksjoner, slik som et «Digital Battle Management System» koblet til C4I systemet.

Merknad: *T-90M får avanserte defensive systemer som en ny Malachite-reaktiv beskyttelse og gitter beskyttelse [kalt slat armour, bar armour, cage armour, eller standoff armour], og sannsynligvis aktive beskyttelsessystemer, en versjon av T-14s Afghanit aktiv beskyttelsessystem. For å få en full forståelse av det denne artikkelens tekst ikke gir plass til, anbefales leseren å spille av disse to youtube.com videoene i sin helhet: https://www.youtube. com/watch?v=wsd6piJgPTE “K-2 Black Panther: The Best Tank Suits Korea’s Geography” -

https://www.youtube.com/watch?v=pfGP-dGjjnY “T-90S Modernized Main Battle Tank (T-90MS Tagil)”.

Polen: En av overraskelsene ved MSPO i Kielce var forslaget om at den sydkoreanske K2-stridsvognen kunne være en aktuell kandidat for å erstatte den polske hærens stridsvogner i fremtiden - både T-72 og LEOPARD 2-flåten. Nå er det akkurat det Hyundai Rotem har gjort, å tilby K2 stridsvognen i en variant kalt K2PL WILK (polsk til ulv) i samarbeid med Poznán-firmaet H. Cegielski.

Dersom pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen (sluttlønnen) er lavere enn fra folketrygden, beregnes det et fiktivt sluttpoengtall med utgangspunkt i pensjonsgrunnlaget.

Offisersbladet dro på besøk til Nammo, et aldri så lite industri-eventyr på Raufoss. De har utviklet seg til å bli en av verdens fremste høyteknologiske bedrifter innen både forsvars- og romfartsprodukter. Med sine drøye 650 dyktige ansatte, har Nammo spesialisert seg på design, utvikling, testing og produksjon av et stort spekter av ammunisjon. I de senere år også rakettmotorer. Kanskje mer ukjent er det at Raufossbedriften også er verdensledende innenfor miljø- vennlig demilitarisering av ammunisjon. Nammo har ekspandert kraftig, og har hel- eller deleide datterselskaper/virksomheter i Norge, Sverige, Finland, Tyskland, Sveits, Spania, Australia, Canada og USA, med totalt over 2.100 ansatte.

LANGTREKKENDE ARTILLERI-ILD

I Nammos lokaler ved Raufoss Industripark, møtte jeg Thomas Danbolt, nestsjef og produktansvarlig (Vice president) for grov-kaliber ammunisjon. Danbolt er krigsskoleutdannet og er faktisk også HV-områdesjef. En meget god bakgrunn for jobben han har i dag. Danbolt kunne fortelle om en lang prosess for å utvikle artillerigranaten 155 mm IM HE-ER («Insensitive Munitions, High Explosive, Extended Range», som nå er ferdig testet, godkjent, og klar for levering til forventningsfulle artillerister. Finland med sine nyinnkjøpte Koreanske K-9 «Thunder» artillerivogner er første kunde. Norge forventes som kunder når våre første K-9 vogner kommer i 2019.

IM HE-ER har en rekkevidde på drøye 40 km, og har en treffsikkerhet vesentlig bedre enn dagens granater! Det er ifølge Danbolt mange faktorer som bidrar til dette. Vi produserer med svært små toleranser, noe som gjør at granatene blir aerodynamisk- og vektmessig helt like. Dette øker presisjonen. Nammo er faktisk verdensledende på produksjon av bøssinger til artillerigranater. Før kunne tradisjonelle granater variere i vekt med 2-3 kg. Slikt ville gjort store utslag, når en granat på over 40 kg, skytes opp til 16.000 meters høyde og ned på målet 40 kilometer unna (85 km med IM HE-LR), etter to minutter i lufta, sier Thomas Danbolt. Vårt utdaterte M-109 skyts skyter i dag granater med rekkevidde inntil 28 km og med betydelig større spredning.

«BASE BLEED» ER VIKTIG FOR Å OPPNÅ DEN LANGE REKKEVIDDEN

Hva er nå egentlig «Base bleed»? Det er også luftmotstand bak granaten (aerodynamisk) i svevebanen, noe som senker hastigheten. For å motvirke disse kreftene, har Nammo videreutviklet det som kalles «base bleed». Inne i granatens ende, er det plassert en nøye tilmålt og balansert kruttladning (støpte hurtigbrennende krutt-lameller) som tenner på vei ut løpet og ved å fylle vakuumet bak granaten med gass, og brenner i 40-50 sekunder for å redusere «drag». Kruttladningen gir ikke skyvekraft. Ifølge Danbolt er det helt avgjørende at man bruker krutt med en svært nøyaktig kjemisk komposisjon, som tåler de voldsomme kreftene under utskytning, og brenner jevnt og 100 % likt på alle granater. Denne «Petter Smart» løsningen har resultert i økt rekkevidde og økt presisjon.

Det er dette vi er gode på sier Danbolt. Vi jobber hele tiden for å øke rekkevidden ytterligere, samt redusere egenspredningen. Vi er ledende i Europa, og blant de beste på verdensbasis, men vår amerikanske avdeling kjemper også om store kontrakter i USA med vår teknologi, sier Danbolt.

FORDELER MED LANG REKKEVIDDE, MEN OGSÅ UTFORDRINGER

Med 40 km rekkevidde kan vårt nye K-9 artilleriskyts dekke/beskyte et betydelig større område enn i dag. Dette gir helt klare operative fordeler. I tillegg er personell, skyts og logistikk bedre beskyttet jo lengre unna fremste linjer de ligger. En stor utfordring er imidlertid mangelen på øvings- og skytefelt i Norge for skyting med artillerigranater på slike avstander. Under testskyting på maks rekkevidde i Sverige sommeren 2016, måtte deler av luftrommet over Sør-Sverige stenges under skytingen. Dette fordi granatene nådde en høyde på 16.000 meter i banen mot målet. Passasjerfly flyr ikke over 12.000 meter.

SJEF HÆREN

Generalmajor Odin Johannessen innledet den 18. september i Ridehuset/ Akershus festning, med å fremheve at flere land i økende grad er selvhevdende og utfordrer internasjonale avtaler, også våre allierte. Johannessen beskrev vårt førstelinjes forsvar som er det å overholde internasjonale lover og avtaleverk. Andrelinjes forsvar er vår militære kapasitet (som i dag er utilstrekkelig), og vårt tredjelinjes forsvar er hjelp fra NATO. Hærsjefen var i sin åpningstale innom økt trusselbilde, økt spionasje, klima- endringer, vern om vårt demokrati og våre naturressurser.

FORSVARSMINISTEREN

Frank Bakke Jensen var i sitt innlegg innom verdien av våre naturressurser, Russlands annektering av Krim, og kraftige oppbygging av styrker på Kola-halvøya, sett i sammenheng med det Russlands bekymringsfulle «Bastionforsvar ». Samtidig sa statsråden at Russland ikke representerer en direkte trussel for Norge, og at vi har en lang historie med samarbeid over landegrensene. (Dette ser vel ut til å ha forandret seg de siste årene, med et stadig kjøligere «klima». Stikkord: Langtrekkende missiler i Nord, Trident Juncture 2018, Russland arrestasjon og spionsiktelse mot Frode Berg, og nå Norges arrestasjon og spionasje-siktelse mot Mikhail Botsjkarev).

Bakke Jensen snakket også om behovet for forsterket etterretning og overvåking, og styrking av Hæren i Finnmark. Vi fikk nok en gang høre at det ikke blir nye stridsvogner før i 2025, men at Regjeringen skal nå 2 % målet. Statsrådens uttalelse «Det er ingen erstatning for boots on ground», står i en viss kontrast til Hærens tilstand i dag. Under en senere spørsmål & svar-runde, sa Bakke Jensen at han i kommende LTP vil la de «lyseste hodene» fremme sin anbefaling for politisk beslutning. Hvis han med det antyder et tydeligere skille mellom «fag» og «politikk», samt mener at de «lyseste hodene» finnes blant FDs byråkrater, så er det grunn til bekymring.

Nestkommanderende for U.S. Marine Corps styrkene i Europa og Afrika Oberst J.J. Correl orienterte om at USMC de neste årene vil rotere en bataljon for trening i Norge (Setermoen og Værnes). Det er en nylig inngått avtale mellom USA og Norge som regulerer dette. Obersten nevnte forhåndslagringen av materiell til en USMC-brigade i Trønde- lag, og øving på deployering i luft- og sjø-domenet. Dette handler om Norges nasjonale sikkerhet, men også USA og Norges interesser i Arktis, sa Correl. Ønsket om økt interoperabilitet mellom allierte styrker står også høyt på listen til Correl.

Under spørsmål & svar-runden, bekreftet både oberst Correl og generalløytnant Patrick Sanders (Storbritannias sjef for hærstyrkene), at Norge ikke oppleves som irrelevant, men en foretrukken partner i trening, krise og krig. Norske soldater oppleves som profesjonelle. Generalløytnant Sanders (GBR), la for øvrig i sitt innlegg spesielt vekt på økt trussel fra Russland, økt Russisk aktivitet i Nord-områdene/Arktis, økt Cybertrussel, bekymring for Russland Bastionforsvar, og at vi også bør ha fokus på Baltikum og Østersjøen.

GENERALMAJOR CHARLES STICKLAND SJEF ROYAL MARINES OG AMFIBIESTYRKENE

Generalmajoren presiserte også at vi må se debatten om Nord-områdene og Arktis i sammenheng med Baltikum og Østersjøen. Han var opptatt av om NATO-alliansen er i stand til å binde alle domenene sammen (Hær- Sjø-Luft-Cyber-Space). Stickland, som flere av de andre generalene og oberstene, nevnte betydningen av JEF (Joint Expeditionary Force). En hurtig reaksjonsstyrke med Hær, Sjø og Luftstyrker fra Storbritannia, Danmark, Estland, Latvia, Litauen, Nederland og Norge. JEF er ledet av Britene, og kan deployeres over hele verden, alene eller som en del av en FN/NATO-styrke. Årets Army Summit var meg et godt gjennomført, men ble kanskje lagt på et for høyt nivå, med globale sikkerhetsperspektiver, stormaktsutvikling og abstrakte problemstillinger. Slett ikke uviktig, men passer kanskje ikke så godt i forhold til der Hæren er i dag. I debattpanel med U.S.Marine Corps, Royal Navy og Royal Marines, blir vi relativt små.

Med et så variert og sammensatt program med svært mange foredrag/ innlegg, blir det i denne artikkelen umulig å få med seg og kommentere alle sammen. Men avslutningsvis skal én mann likevel få plass, nemlig tidligere sjef E-tjenesten generalløytnant Kjell Grandhagen.

KJELL GRANDHAGEN KALLER EN SPADE FOR EN SPADE!

Grandhagens innlegg var kraftfullt - rett og slett herlig befriende og rett frem. Han slo tidlig fast at det er på høy tid å tenke langsiktig i forsvarspolitikken, minst 30-40 år! Norge er et lite land med et lite forsvar. Å investere i langtrekkende strategiske våpen er galskap, sa generalløytnanten. Her lå det nok et lite stikk til Sverre Diesens tankesett.

Han sa videre at Russland er stadig mer villig til å forsvare sine interesser. De er ikke ekspensive, men har presisert (les: truet med) at de kommer til å håndheve dette! Russlands Bastionforsvar innebærer at Russland kommer til å gå inn i Finnmark for å beskytte sine strategiske våpen (atomubåtene osv) på Kola-halvøya, hvis de føler seg truet. Men vi må uansett forsvare Finnmark! Artikkel 5 i NATO er svekket under president Trump, så Norge må formidle at vi er villige til å forsvare oss, og villige til å ta store tap. Grandhagen mener at vår hær i dag er irrelevant. Vi burde hatt råd til en komplett fullmekanisert brigade med nytt moderne materiell (les: nytt artilleri, luftvern OG nye stridsvogner!), samt transporthelikoptre! I tillegg burde vi absolutt hatt en mobiliserings-brigade, for å oppnå utholdenhet.

Grandhagen var meget klar på at om Regjeringen virkelig mener at vi skal nå 2 % målet innen 2024 (en økning på ca 20 milliarder ift i dag), så må vi i så fall umiddelbart begynne å bygge opp organisasjonen! Å bygge en større struktur med flere utdannede og kvalifiserte befalingsmenn- og kvinner tar mange år. Dessuten tar materiellanskaffelser flere år, og vil kreve mer kvalifisert personell i de forskjellige materiellanskaffelsesprosjektene.

Grandhagen avsluttet med å si at Norge bør invitere president Putin til Frigjørings-markeringen i Finnmark i 2019. Dette er også positiv dialog og kontakt mellom to nasjoner, sa han.

VELKOMMEN TIL ÅRETS VETERANKONFERANSE!

Også i år var den tidligere TV2-profilen Siri Lill Mannes konferansier på veterankonferansen. En jobb svært få kan gjøre bedre. Den første hun presenterte og ønsket velkommen på scenen var forsvarsminister Frank Bakke Jensen, som ønsket alle velkommen og fortalte blant annet om stadig bedre veteran-ivaretagelse, og at flere kommuner nå kommer på banen med ivaretagelsen av veteraner. Han kom også inn på at vi må tørre å si at det faktisk er soldater som får posttraumatisk stress-syndrom (PTST) etter tjeneste i krigssoner. Forsvarsministeren skrøt videre av det store FN-jubileet og FNveteranmarkeringen i Oslo (og flere steder i landet), der for øvrig Libanon-veteranen og tidligere rockeband-medlem Bakke Jensen, tro til med gitarspill!

VELKOMMEN TIL LILLEHAMMER!

Ordfører i Lillehammer kommune Espen Granberg Johnsen ønsket deretter alle velkommen til vinteridretts- og turistbyen Lillehammer, men også forsvarskommunen Lillehammer, med Jørstadmoen leir/Cyberforsvaret. Kommunen forbereder seg nå på storinnrykk av flere tusen soldater fra flere land under øvelsen Trident Junc- ture. De blir forlagt på Jørstadmoen, men benytter sikkert Lillehammers mange tilbud. Ordføreren nevnte selvfølgelig at Lillehammer hotell var hotellet til hele IOC-eliten under vinter- OL i 1994, men også at dette var stedet der kapitulasjons- kravet ble overlevert sjef for den tyske okkupasjons-makten i Norge, generaloberst Franz Böhme i mai 1945.

STATSRÅDER OG STATSSEKRETÆRER

Nasjonal Veterankonferanse har etablert seg som en svært god møteplass for veteraner, men også som viktig arena for politisk påvirkning. Så deltar da også stadig flere statsråder og statssekretærer på denne konferansen, for å orientere om sitt departements arbeid for veteransaken. Jeg kan ikke gå i dybden på hva alle sa, men statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Knut Morten Johansen, skrøt av seriøsiteten rundt anerkjennelse, medaljeseremonier og medaljeoverrekkelser etter deltagelse i FN- og NATO-operasjoner. Videre at det står syv departement bak Handlingsplan for Veteraner. Han minnet også om at mange tjenestemenn og kvinner fra Politiet og DSB hvert år gjør tjeneste i intops i over 35 land.

Statsråd Monica Mæland i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, åpnet humoristisk med å si at det er for mange velferdskommuner i Norge! (latter i salen). Hun presiserte at de fleste veteraner har store ressurser som bør bli verdsatt og brukt i kommunene og i nærmiljøet. Veteraner fortjener og trenger oppfølging i sin hjemstedskommune, sa Mæland. I den forbindelse sa hun at alle kommuner har et særskilt ansvar for å utarbeide en plan for veteranarbeid og ivaretagelse, der også fylkesmenn har et ansvar.

Statsråd Åse Michaelsen i Eldre- og folkehelsedepartementet, var opptatt av å få til et bedre samarbeid på tvers av regionene, og samarbeid/ koordinering mellom forskjellige institu- sjoner i regionene. Hun nevnte også en App som heter «SMART». En App som kan fungere som selvhjelp mot høyt stressnivå, eller mot stress- relaterte sykdommer. Kanskje et supplement til de som trenger det?

VETERANSATSNINGEN

Den første dagen holdt også tidligere forsvarssjef general Sverre Diesen et foredrag om Forsvarets veteransatsing frem til i dag, med visse sammenligninger på andre lands veteranarbeid og samfunnets/folks anerkjennelse av veteraner. Diesen var den forsvarssjefen som i sin tid initierte en intensivering av veteranarbeid og ivaretagelse av veteraner. Foredraget var for øvrig holdt på et flytende Oxford-engelsk, kanskje til ære for neste foredragsholder, som var USAs ambassadør til Norge, Kenneth J. Braithwait. Ambassadøren fortalte om stemoderlig behandling av Korea- og Viet nam-veteraner, men at samfunnets anerkjennelse og verdsetting av veteraner tok seg kraftig opp etter seieren under Gulf-krigen og ikke minst etter 9/11 terroren og påfølgende innsats i Afghanistan. Braithwait har en karriere bak seg i U.S. Navy og U.S. Navy reserve, der han i dag er rear admiral (r). Mange vil kanskje hevde at han er mer offiser enn ambassadør.

«VETERANHISTORIER»

Begge dagene på veterankonferansen var krydret med «Veteranhistorier» som var personlige vitnesbyrd fra personell fra både Forsvaret og Politiet, som har gjort tjeneste over hele verden, under svært så forskjellige forhold og svært varierende trusselnivåer. Det være seg i Sør Amerika, Libanon, Syria, Afghanistan, for å nevne noen. Det kom også frem at noen av medsoldatene aldri kom «helt hjem», og raskt havnet litt utenfor hjemme i Norge (kanskje spesielt etter tjeneste i Libanon).

NORSK-LIBANESEREN LOUIS ASSI

Det mest spesielle og følelsesmessig sterkeste innlegget, før HR-direktør i Forsvaret Tom Simonsen avrundet dag 1 med foredrag om HRtransformasjon og HR-arbeidet i Forsvaret, kom fra Libaneseren Louis Assi! Han var en 9 år gammel gutt bosatt i Ebel el Saqi, da den norske FN-styrken rykket inn i Saqi i 1978. Å få norske FN-soldater inn i byen var en lettelse i forhold til hva de var vant til. Assi ble så imponert og glad for ryddige forhold og ryddige norske soldater, at han bestemte seg for å lære seg norsk. Han prater godt norsk den dag i dag. Louis Assi hadde tatt turen opp fra Libanon og brukte sitt innlegg til å lovprise Norge og jobben norske soldater gjorde i Libanon. Han æret de som ga sitt liv i fredens tjeneste, og fortalte at minnesmerkene over falne blir godt ivaretatt, og at flere gater i Saqi i dag har norske navn. Det henger norske flagg over alt sa Assi, spesielt på 17. mai. Louis Assi er en sann norgesvenn.

VETERANKONSERT OG VETERANPRISEN 2018

På kvelden den første dagen, fikk deltagerne på Veterankonferansen overvære en flott konsert i Maihaugsalen med Forsvarets stabsmusikkorps med dirigent Lars Erik Gudim, og solist Sigvart Dagsland. En strålende konsert med en fremragende solist. Under Veterankonserten ble også årets veteranpris delt ut. Denne henger høyt. I år gikk prisen til radarparet Arild Lihaug og Bjørn Dåvøy fra Bergen. De har i en årrekke organisert auksjoner og salg av veterankalender, og årlig samlet inn hundretusenvis av kroner til Stiftelsen Veteranhjelp. De er begge meget aktive i IntOps Bergen & Omland – «OPP og UT», et gratis lavterskeltilbud til alle veteraner. Flere tusen veteraner m/pårørende har siden 2012, vært med på forskjellige turer. Offisersbladet gratulerer! Kvelden ble avsluttet med Forsvarssjefens festmiddag med sjef Forsvarsstaben generalløytnant Erik Gustavsson som vert.

SISTE DAG

På Veterankonferansens andre dag, var det satt av én økt, som ble brukt av ekspedisjonssjef i FD Kjersti Klæboe og temaet «Handlekraft skapes gjennom samarbeid», fylkesberedskapssjef i Telemark foredro om oppfølging på veteranområdet og fylkesmannens rolle i dette arbeidet. Før pausen fikk vi nok en veteranhistorie, en sterk historie fra den norske sanitetssoldaten Phillip L. Jackson som har tjenestegjort som sanitets-soldat i Afghanistan. Psykolog Jon Arne Lein fra Fosen Helse IKT foredro om behovet for rask psykisk helsehjelp, og psykolog Mari de Flon fra Moss distriktspsykiatrisk senter (DPS), fortalte om hvordan de er organisert og hvordan de hjelper de som trenger det. Før avslutning og lunch, ga oberstløytnant Tore Tveitstul salen et innblikk i hvordan Forsvarets sanitets Institutt for militærpsykiatri og stress- mestring (FSAN/IMPS) besitter mye kompetanse, og kan hjelpe veteraner som trenger det. Et militært supplement for veteraner. Løytnant Haakon Heyeraas fra Telemark bataljon, ga oss et innblikk i sin tjeneste nasjonalt og internasjonalt, før generalløytnant Erik Gustavsson oppsummerte og rundet av det som må betegnes som en meget vellykket Nasjonal Veterankonferanse – nok en gang.

Offisersbladet anbefaler alle å gå inn på: www.forsvaret.no/veterankonferansen der man kan se alle foredragene. Neste år arrangeres Nasjonal Veterankonferanse i Kristiansand den 5.-6. november.

Da jeg startet min karriere i 2001 tilbød fortsatt Forsvaret teknisk fagskole på Helgelandsmoen, samt 1. årig befalsskole til de som allerede hadde et relevant fagbrev. Etter nedleggelsen av teknisk fagskole i 2002 har vi hatt skiftende ordninger av 1. årig befalsskole for personell med fagbrev, eller 2. årig som førte frem til at man etter fire år var ferdig med både fagbrev og plikt. Det har vært gjennomført sentraliserte modeller og desentralisert modell, før man igjen landet tilbake til sentralisert. I tillegg lyste man også fra tid til annen ut sivile studieplasser på ingeniørstudier som gjorde det mulig å fylle stillinger høyere i systemet innenfor teknisk bransje både i Hæren, men også i FLO og FMA.

Dette fungerte bra frem til den store utdanningsreformen slo til. I denne prosessen ønsket man alle som tidligere hadde vært utdannet til sersjant og nå OR5 til å utdannes til lagfører OR4. Dette var ikke fag- myndighetene innenfor teknisk bransje enige i. Hovedargumentet for denne motstanden var at de anså det som for vanskelig å skulle rekruttere individer med relevante fagbrev inn til førstegangstjeneste, for deretter å skulle motivere dem til å ta lagførerskolen – for deretter å gi dem relevante kurs som skulle gjøre dem til spesialist på Hærens materiell. Det andre argumentet gikk på at man i fra teknisk bransjes side mente at man som repplagsformann bærer et større ansvar enn lagførere i andre bransjer. Dette fordi man som repplagsfører opererer med laget sitt i hele teateret for å støtte avdelingene, samt man skal sette kjøreforbud og være sjefens rådgiver da det kommer til kjøretøy, samband eller våpentekniske spørsmål. Dette var alle argumenter som man spilte inn i prosjektgruppen som jobbet med ny lagfører og befalsutdanning i Hæren og Forsvaret.

Teknisk bransje ble altså ikke møtt med en ordning som passet dem. Det ble heller ikke satt ned ekstra ressurser for å finne en løsning. Så da står vi der vi er i dag, uten teknisk befalsutdanning.

Så hva er så ille med det tenker du? Jo, det har direkte innvirkning på Hærens evne til å løse sin daglige trening og å løse sine oppdrag!

I de fleste år har det allerede – med den produksjonen vi har hatt, vært vanskelig å fylle hærens stillinger med relevant kompetanse. Dette kan skyldes flere faktorer; som manglende personellstyring, lite rotasjon i enkelte avdelinger som har hindret muligheter for videre utvikling i systemet, skjev lønnsdannelse mellom mil/ siv på verksteder i FLO og Operasjonsstøtte til tross for at Hæren delvis har kompensert dette gjennom et teknikertillegg til sine OR5-OR6. Så summen av dette er at det er svært få teknikere igjen i vår organisasjon. De som er igjen er etterlevninger av gamle ordninger som nå ikke eksisterer lenger, disse er gjerne på relativt lavt og utøvende nivå i dag, mens i FLO/ FMA systemet finner vi en aldersprofil som i de nærmeste 10 år er på vei bort pga pensjonsalder – mange av disse er etterlevninger fra teknisk fagskole dagene på Helgelandsmoen, her vil det bli problemer med etterfylle organisasjonen.

Hva gjør vi nå da? Utfordringene står i kø og dette vil kunne føre til «ekstra vann på mølla» til de som mener at støttefunksjonene våre kan settes ut på anbud og løses av sivile selskaper. Jeg betviler ikke at man i regnskapet kan spare noen kroner og få det til å se bra ut på papiret. MEN, det er en del faktorer man da glemmer. Jeg kan bruke ett av Hærens aldrende våpenplattformer som eksempel for å understreke mitt poeng.

I de fleste år har det allerede – med den produksjonen vi har hatt, vært vanskelig å fylle hærens stillinger med relevant kompetanse. Dette kan skyldes flere faktorer; som manglende personellstyring, lite rotasjon i enkelte avdelinger som har hindret muligheter for videre utvikling i systemet, skjev lønnsdannelse mellom mil/ siv på verksteder i FLO og Operasjonsstøtte til tross for at Hæren delvis har kompensert dette gjennom et teknikertillegg til sine OR5-OR6. Så summen av dette er at det er svært få teknikere igjen i vår organisasjon. De som er igjen er etterlevninger av gamle ordninger som nå ikke eksisterer lenger, disse er gjerne på relativt lavt og utøvende nivå i dag, mens i FLO/ FMA systemet finner vi en aldersprofil som i de nærmeste 10 år er på vei bort pga pensjonsalder – mange av disse er etterlevninger fra teknisk fagskole dagene på Helgelandsmoen, her vil det bli problemer med etterfylle organisasjonen.

Hva gjør vi nå da? Utfordringene står i kø og dette vil kunne føre til «ekstra vann på mølla» til de som mener at støttefunksjonene våre kan settes ut på anbud og løses av sivile selskaper. Jeg betviler ikke at man i regnskapet kan spare noen kroner og få det til å se bra ut på papiret. MEN, det er en del faktorer man da glemmer. Jeg kan bruke ett av Hærens aldrende våpenplattformer som eksempel for å understreke mitt poeng.

Min påstand er at våpensystemet Leopard 2 aldri fullt og helt er implementert i den norske Hæren. Det er et system som har levd på lykke, fromme og entusiasme fra både brukere og teknikere. Teknikerens lojalitet til avdelingene, slik at de skal få øve og trene, det gjør at man får det til å virke på tross av systemet ikke på grunn av. Som eksempler nevner jeg konstant mangel på deler, lapping på gammelt for å få det til å virke litt til, bruk av utenlandske verkstedhåndbøker og- manualer og så videre. Det er kun fordi man har hatt teknikere som er integrert i avdelingene og som har hatt god kjennskap til materiellet, samt velvillige Opstø verksted som har hatt tett oppfølging og støtte til sine brukere hjemme og ute, at man tross forutsetningene nevnt over har holdt systemene operative og tilgjengelige for brukeren. Dette er neppe med i regnestykkene da man ønsker å se på en annen innretning på vår tekniske støtte, jeg kunne nevnt mange flere eksempler, knyttet til de fleste materiell kategorier.

Så om litt kommer vi ikke til å finne teknisk befal ved Hærens avdelinger, fordi de produseres altså ikke lenger. Verkstedene vil drives av sivile aktører. Og hva med FLO og FMA? Jo disse stillingene må jo utelukkende rekrutteres sivilt, da det ikke produseres personell for å fylle dem. Det kan fungere, fordi en sivil ingeniør eller prosjektforvalter kan vel gjøre en like god styringsjobb som noen annen. Men vedkommende vil jo mangle fagkompetansen i bunnen, avdelings- og profesjonsforståelsen, forståelsen av operative behov og brukerrelaterte utfordringer. Jeg frykter for at nedetiden på Hærens materiell kommer til å skyte i været. Evnen til å trene og øve vil synke og driftskostnadene knyttet til vedlikehold kommer til å skyte i været. Dette ønsker vi ikke og vi må starte med å få tilbake befalsutdanning for teknikeren. Man kan gjerne ta utgangspunkt i dagens ordninger, men finn ordninger som rekrutterer og beholder dette personellet SNAREST!

Men noe skjer. FKL (Forsvarets kompetansesenter logistikk) har tatt tak i utfordringen og har nå lansert et forslag til en helhetlig modell som bygger på gjenbruk på mye av det vi vet fungerte med den gamle modellen vi utdannet teknikere på. Samtidig har de tatt utgangspunkt i de eksisterende utdanningstilbudene i Hæren og Forsvaret som lagførerutdanningen og Befalsskolen, slik at man gjenbruker så mye som mulig, samtidig som man har kontroll over seleksjon og opptak av riktig personell. Man ser på et lærlingeløp, et løp for de med eksisterende relevant fagbrev og et løp for de som er grenaderer i dag. Alle løpene fører til en gjennomført tung teknisk utdanning samt befal skole nivå OR5. Planen er å ha dette på plass, slik at oppstart kan finne sted høst 2019. Så da gjenstår det å bli enig om innretning og få beslutnings-takere i Forsvaret til å forplikte seg for en slik ordning og sette handling bak ord.
Vi håper på det beste!

Frem til 2015 var Nijmegenmarsjen nedfelt som en del av personellhåndboken, del B som et idrettsarrangement hvor deltageren ble gitt idrettspermisjon og utgiftene dekket av hjemmeavdeling. I tillegg godkjent som fysisk test. Dette ble endret i 2014/15.

Nå må man bruke feriedager eller avspasering, betale alt selv for å delta, i tillegg til at det ikke lenger blir godkjent som årlig fysisk test. Forstå det den som kan!

Å løpe en 3000 m som er unnagjort på ett kvarter er godkjent. Men å gjennomføre en krevende marsj på 165 km over fire dager, er ikke godkjent?? Man kan jo spørre seg hva intensjonen bak årlig fysisk test egentlig er? Er ikke intensjonen at man skal være fysisk beredt til å stå i en operasjon som er krevende, mentalt som fysisk, når det kreves? Da er utholdenhet viktig, og mental styrke! Derfor er det også merkelig at hvis man kan dokumentere deltagelse og resultat f.eks. i halvmaraton eller helmaraton (for å nevne noen eksempler) så burde også det kunne telle som årlig fysisk test - du er altså fysisk beredt for kamp!

Nijmegenmarsjen i Nederland omtales «world wide» som verdens tøffeste og største marsj, med ca 50 000 sivile og militære deltagere. Av disse er det 400 norske militære som deltar hvert år. Generalsekretær i NROF, kontreadmiral (p) Jørgen Berggrav, er leder for den norske delegasjonen, og er selv tilstede for å representere Norge sammen med oss. Han har alltid presisert viktigheten av norsk deltagelse, og fremhevet at vi alle er ambassadører både for Norge og Forsvaret. Marsjen sendes direkte på tv i Nederland, og internasjonale medier kringkaster tv-bilder og sprer artikler og bilder der bl.a. Norge er godt synlig med uniform og store/små flagg i et internasjonalt bilde.

Nijmegenmarsjen er ikke omtalt som verdens tøffeste uten grunn. Med tett uniform, i 35 varmegrader (eller øsende regn) og 10 kg på ryggen på asfalt som kan måle opptil 70 varmegrader så skjønner man at dette er ikke en søndagstur man har lagt ut på. Hvert år er det noen som ikke klarer påkjenningen, utallige som svimer av (dehydrert++), eller får så store skader på beina at man ikke kan fortsette eller at man får problemer i lang tid etter at marsjen er ferdig. For vondt er det uansett. Kroppen stivner, gnagsår «overalt», du må opp kl 03:00 hver natt, jobbe mentalt og sørge for rett balanse av mat og drikke for å ikke kjøre kroppen i senk. Det er stort press på de få plassene Norge har og hvert år er det mange som ikke kommer med. Det gjøres en utvelgelsesprosess faktisk av de mange troppene som deltar basert på intervju om fysisk form og motivasjon for å sikre at de som deltar faktisk fullfører.

Utvilsomt er det folk som aldri har gått marsjen som har bestemt at dette ikke kvalifiserer til gjennomført fysisk test eller er på høyde med andre idrettsarrangementer for å kunne rettferdiggjøre permisjon. Den såkalte 3-mila (som nå er blitt 2) er vel fortsatt godkjent fysisk test, så hvorfor skulle ikke en marsj som er nesten 9 ganger så lang kunne godkjennes? For meg er det ufattelig!!

Det svenske forsvaret og Flygvapnet tar seg fortsatt råd til å arrangere en slik storslagen flydag, der folket inviteres til å se historiske og nyere jagerfly, i tillegg til dagens helikoptre, transportfly, overvåkingsfly. De viste også frem artilleri- og nærforsvarsmateriell, samt alt Försvarsmakten kan tilby av utdanning til ungdommen.

Allerede i 1941 ble det etablert base her, og opp gjennom årene har de fleste svenskbygde jagerfly gjort sin tjeneste her. I 2016 var det slutt med operativ jagerfly-virksomhet, og nå er det Luftstridsskolan som regjerer på denne store og flotte basen. Her er det nå blant annet base-befalsskole, flybefalsskole, strids- og luftforsvarsskole, flyskole, baseforsvar og en stridsog luftforsvarsbataljon. Totalt 809 kvinner og menn tjenestegjør i Uppsala Garnison i dag.

Lørdag den 25. august i strålende vær, ble en dag hverken barn, voksne eller alle barnefamiliene vil glemme. Et vel organisert og godt bevoktet arrangent med mat- og drikketelt, vannvogner for oppfylling av drikkeflasker, i tillegg til titalls på titalls med stands, der nysgjerrige å vitebegjærlige fikk vite mer om forsvarets materiell, og alle utdannings-mulighetene. Det var nok mange unge som etter dette kan tenke seg en utdanning og karriere i Forsvaret. Kjære forsvarsdepartement og forsvarsledelse – «Look to Sweden!».

Etter sjef Luftstridsskolen oberst Robert Nylén’s og sjef Flygvapnet generalmajor Mats Helgesson’s velkomsttaler over høyttaleranlegget, sang alle nasjonalsangen. En høytidelig og verdig åpning på en slik dag. Resten av dagen ble både høylydt og fartsfyllt! 100.000 skuelystne, et utall pressfolk og «spottere», fikk se de fleste gamle og nye svenske flytyper i lufta, i tillegg til oppvisning av en dansk F-16 og en finsk F-18. Fallskjermdropp av utstyr fra lavtflygende Hercules var meget populært blant publikum, det samme med en svært tett og flott formasjonsflyging i lav høyde med fem JAS Gripen.

Alt i alt en strålende dag for oss alle på Uppsala Garnison denne dagen. Her er noen bilder som formidler inntrykk fra denne lørdagen.

EUROPEISK KAMPFLYPROSJEKT

Det britiske forsvarsdepartementet sammen med ledende forsvarsindustrier har lansert kampflyprosjektet Tempest, som skal etterfølge Eurofighter Typhoon i britisk tjeneste og ventes etter hvert å kunne ta betydelige markedsandeler fra F-35. Industriene som står bak Tempest er britisk-internasjonale BAE Systems, som er en av verdens tre største forsvarsindustrier, videre motorprodusenten Rolls-Royce, britisk-italienske Leonardo (som leverer Norges nye rednings- og politihelikoptre) og det britisk-europeiske missilhuset MBDA.

Flere industrier ventes å komme inn i prosjektet, fra flere europeiske land. Det er kjent at det foregår samtaler mellom britene og Saab, og det tysk-franske FCAS (Future Combat Air System) prosjektet, som drives av Dassault og den tyske delen av EADS (European Aeronautics Defence and Space), kan muligens gå inn i Tempest, hevdes det. Finansieringen av 15 års utvikling ventes å bli en meget stor utfordring. Britene benekter at dette vil gå ut over deres planer om å anskaffe 138 F-35, men analytikere hevder at det vil bli umulig for Storbritannia å drive frem Tempest og samtidig finansiere nåværende F-35 planer. Enkelte analytikere antyder at britene kan gå helt ned til 48 F-35, som er det minimum de vil trenge til sine to nye 65.000 tonns hangarskip, HMS Queen Elisabeth og HMS Prince of Wales.

Bortsett fra britene, slik planene deres offisielt står i dag med 138 fly, og Norge og Tyrkia, har alle de opprinnelige F-35 partnerlandene redusert sine plantall for F-35, til dels drastisk. Industrier fra blant annet disse landene kan etter hvert komme inn i Tempest-prosjektet, og noen av landene kan med tiden anskaffe det nye flyet, hevder analytikere. (Jamie Hunter, Combat Aircraft sept 2018, m.fl.)

US ARMY REK./KAMPHELIKOPTER

US Army kjører nå i gang et prosjekt for å anskaffe et nytt, lett rekognoserings- og kamphelikopter, som erstatning for velkjente OH-58D Kiowa Warrior. Dette er fjerde forsøk på å fremskaffe et slikt helikopter. Det mest kjente av de tre foregående, mislykte, er det stealthy RAH-66 Comanche, som ble terminert i 2004 etter investeringer på ca. 5 milliarder dollar.

Denne gangen skal man imidlertid i mål. Beskrivelsen av behovet for helikoptret kan være noe å tygge på i land der man ennå ikke helt har tatt inn at har man svære, vanskelig tilgjengelige områder, vil en motpart slå til der egne styrker ikke er, eller kan nå frem i rimelig tid. Dette være seg for å demonstrere makt, i hybridkrig eller i angrepsoperasjoner. Kiowa Warrior gikk ut i 2016 og US Army, heter det: « - - lacks the ability to conduct armed reconnaissance, light attack, and security with improved stand-off and lethal and non-lethal capabilities with a plattform sized to hide in radar clutter and for the urban canyons of mega cities.» «Urban canyons of mega cities» kan vel regnes som omtrent det samme som skikkelig kupert terreng og vanskelig kystlinje. Om helikoptret heter det også: «It would be the ‘knife-fighter’ of future army aviation capabilities.»

Sannsynlige konkurrenter om kontrakten ventes å bli Sikorsky med sin nye og revolusjonerende S-97, eller helst et mindre helikopter bygget over samme konsept, videre Bell, Boeing og kanskje Karem Aircraft og AVX Aircraft. Man ventes å være klar for produksjon av vinnertypen i 2024.

Kiowa Warrior helikoptre i utmerket stand og med mye flytid igjen står lagret, og land som er ute etter meget billige, lette og gode oppklaringsog kamphelikoptre, fordi de ser behovet og fordi de ønsker å bygge opp kompetanse med tanke på fremtiden, kjenner nå sin besøkelsestid og kjøper. Dette er selvfølgelig land som styrer investeringene sine slik at de har et handlingsrom. Nederland har forøvrig besluttet å oppgradere sine 28 Apache angrepshelikoptre fra AH-64D til E standard, for tjeneste frem til 2050. Prosjektet er vedtatt, men åpenbart foreløpig på planleggingsstadiet der man fremdeles vurderer hvilke kapasiteter helikoptrene skal få. Dette fremgår av at kostnadsrammen foreløpig oppgis til mellom 250 millioner og 1 milliard euro. Med i bildet er nok at en del av de nederlandske Apachene er blitt fløyet ganske hardt. Nederland har fløyet Apache, foruten F-16, i Afghanistan gjennom en årrekke.