INNMARSJ

Gardemusikken spiller opp en feiende marsj og marsjerte inn på plassen med en verdighet vi så mange ganger har sett på TV. Så kom de forskjellige kompaniene inn i tur og rekkefølge og stilte opp på tildelte plasser med militær presisjon. Gamle gardister, gjester og pårørende fulgte oppmerksomt med, mens de så på hvordan en militær avdeling gjør seg klar til å skifte sjef. De enkelte avdelingssjefer overtok sine avdelinger etter at de var sirlig oppstilt i samsvar med gjeldende paradereglement. Så stillhet, før man hører taktfulle skritt - NK major Kent Dahl overtar kompaniene. Med fanfare, rulles Gardens Fane ut og NK gjør seg klar til å avlevere avde- lingen til bataljonssjef oberstløytnant Geir Pettersen.

BATALJONSSJEFEN OVERTAR

Bataljonssjef Geir Pettersen overtok avdelingen og hilste gardistene ved å si God dag gardister! Du blir varm om hjerte når hele garden unisont hilser gardesjefen tilbake ved samstemt å si God dag gardesjef! I tråd med god gammel tradisjon holdt gardesjefen sin takketale og sa bl.a:

Befal, gardister og alle andre som daglig støtter og bryr seg om garden. Når jeg sto her for to år siden var jeg spent, klar og ydmyk ifh til oppgaven jeg sto ovenfor. I dag er jeg ydmyk og stolt. Ydmyk for vår avdelings betydning for samfunnssikkerhet, oppdragsløsningen og den gleden det er å ha vært sjef for en så herlig gjeng som dere. Stolt for hva hver enkelt av dere presterer, stolt over hvordan avdelingen sammen har løftet avdelingens evne til beredskap og oppdragsløsning, og stolt over hva Garden som institusjon er.

Gardister for at hver enkelt av oss skulle levere som soldater og som avdeling, har mitt fokus vært fra første oppstilling vært - enkeltmannsferdigheter. Hver enkelt må strekke seg for å være best mulig i sin stilling og når vi setter de enkeltmenneskene sammen i systemet da vil vi gardere oppgaveløsningen.

Fysisk – robusthet. Solid fysisk form gjør deg ikke bare i stand til å prestere i din tid i handlingen, men også gi deg mentalt overskudd til å stå i krevende situasjoner over tid. Strukturert og mentalt klar, ha pakningen pakket, ha avdelingens pakningsplaner klare, ha tydelige krav til klartider og hvis det ikke virker, krev og tenk gjennom hva din rolle i dette er. En terrorhandling kommer sjeldent med et forvarsel, og vi må kunne rykke ut med det vi har, raskt og effektivt, enten for å ivareta eget kjerneoppdrag eller i støtte for politiet. Fortsett og etterlev disse soldategenskapene, slik at hver enkelt av dere er best mulig forberedt uansett hva som måtte komme.

I min sjefsperiode har jeg hatt et operativt fokus på garden, samtidig har det vært viktig for meg å ivareta garden som leder inn på eksersis, musikk og drill. Samtidig er Gardens operative planverk revidert for å kunne tilby innsatts og gjøre det praktisk gjennomførbart med det som kreves av materiell, av ammunisjon, av beredskapstiltak hvordan bygge ferdighetsnivået og sist men ikke minst relasjonsbygging med våre samfunnsaktører.

Beredskapspoeng, det er tre. Først har vi den umiddelbare innsatsen, løst gjennom sikringsstyrkene på objektet, deretter har vi styrkene på meget kort varsel og avslutningsvis resten av bataljonen innenfor relativ kort tid. Dere må ikke være i tvil, dere er klar til kamp på kort varsel når det måtte skje noe og dere er klare til å stå i det over tid.

Når det gjelder eksersis, parader, drill og musikk har Garden levert på alle arenaer. Garden har tatt sitt ansvar og utviklet oppstillingsformasjoner og dreiebøker for Hæren tilpasset befalsordningen mv. Garden har fått et utvidet oppdrag ifm statsbesøk etter forespørsel fra majesteten selv. Kongen ser dere, setter pris på dere og spør hvis han vil ha mer – det er ikke så lett å si nei.

Tiden er kommet for en ny gardesjef. Befal og gardister: Fortsett med fokus oppdrag, kvalitet innenfor parader og seremonier, relasjonsbygging og gjensidig respekt for hverandre. Vis takknemmelighet for alle de som støtter opp om Garden i sin virksomhet, det er sammen vi er gode. Ta godt imot Vegar. Dere får en svært solid sjef, med de rette holdningene. Skal jeg beskrive Vegard med to ord er det hel ved. Til dere alle sammen; takk for sykt mange gode opplevelser og takk for at dere har latt meg være sjef.

SJEF HÆREN OVERTAR

Ny fanfare og inn kommer sjef Hæren, generalmajor Odin Johansen og overtar avdelingen, han hilser gardistene, som svarer unisont god dag general. Sjef Hæren beordrer deretter parade for fanen, før han inspiserer hele avdelingen. Det er et stort øyeblikk for bataljonssjefen å kunne la Hærsjefen inspisere en avdeling som er operativ, presentabel og klare ifh til begivenheten det er å skifte gardesjef. Inspeksjonen ble avsluttet mens musikken spilte Gammel jegermarsj.

Vel tilbake i posisjon, ble avtroppende gardesjef beordret frem og generalen sier:

Det er mange ting som forbindes med hans majestet kongens garde og ofte kan det være vanskelig å finne de få, men viktige og riktige ordene når man skal beskrive denne avdelingen og de folkene som arbeider i den, men jeg tror de aller fleste kan være enige med meg i at kvalitet og presisjon og hurtighet er tre ord som godt dekker gardens karakter. Oberstløytnant Geir Pettersen fyller til fulle alle disse tre begrepene. Du har med fast hånd og kvalitet ledet HMKG i de to årene du har sittet som sjef. Du leverer med presisjon og du leverer hurtig og ikke etter mange måneders utredninger – det bare ordner seg.

Generalen avsluttet sin tale med å si følgende: Oberstløytnant Geir Pettersen - tusen takk skal du ha for meget vel utført tjeneste, tre av. Han fortsatte med å kalle frem påtroppende gardesjef oberstløytnant Vegard Flom.

Vel fremme blir ny gardesjef kalt frem og generalen sa:

For å lede HMKG videre etter de spor som er lagt av forrige sjef har vi valgt oberstløytnant Vegard Flom. Flom kommer til HMKG med betydelig erfaring fra en rekke avdelinger i Hæren og har tjenestegjort i inn og utland. I tillegg har han også erfaring fra 4.gardekompani – for riktignok for en stund siden. Ta vel imot oberstløytnant Vegar Flom og vær med under hans lederskap og utvikle Garden til nye oppdrag og nye utfordringer i den tiden som ligger foran oss. Deretter overtar ny gardesjef Kommandoen, mens sjef Høren avmarsjerer.

NY BATALJONSSJEF

«General, gjester og ikke minst kjære gardister. Først av alt takk til Geir for en vel utført vakt. Jeg vil også takke for åpenhet og involvering du har vist meg før jeg nå står her. Garden har hatt 45 sjefsskifter siden 1856. Antall gardister og befal som har tjenestegjort i avdelingen har jeg ikke oversikt over, men det er mange titalls tusen. Noen av dem er også tilstede her i dag som gjester. Alle disse utgjør gardens storfamilie. Denne familien støtter oss hver dag, men den følger også med på hvordan vi tar vare på avdelingen deres, dens historie og kultur.

Alle sjefer, befal og gardister opp gjennom tidene har påvirket Garden hvor den er i dag. Men mens krigens natur er konstant, er dens karakter i kontinuerlig forandring. Trusselbilde, kapabiliteter, teknologi og liknende er i kontinuerlig i endring. Det ligger da i enhver avdelings natur og utvikle seg i tråd med gjeldende karakteristika. Vi må sågar spå inn i fremtiden for å treffe best mulig. Det skjer mye i Hæren i disse dager. Utdanningsreform, ny personellordning og en stortingsproposisjon som beskriver en utvikling av landmakten som beskriver en fornyet og mer slagkraftig hær. Detter er kanskje noen av de viktigste endringene. Dette vil også påvirke garden.

Garden er HM Kongens liv-avdeling, og vil alltid ha denne rollen. Samtidig har garden et viktig oppdrag i fred, krise og krig. Hovedoppdraget bidra til sikring av konstitusjonell styring av Norge. Garden har en fantastisk avdelingskultur og løser hver dag et svært viktig oppdrag på vegne av Hæren og Forsvaret. Garden har beredskap, noe som må gjennomsyre alt vi gjør. Vi skal ta vare på kulturen, tradisjonen og viljen til å løse oppdrag. Vi skal ta vare på den profesjonelle oppdragsløsningen, men vi skal og må utvikle oss i takt med trendene. Det er ikke mitt ansvar alene, men alle som står her i dag sitt ansvar. Vi skal ikke fokusere på det vi skulle hatt, men på alt vi har og General du forlanger klar til kamp i kveld. Garden er klar til å slåss i kveld, hvis våre oppdragsgivere krever det – slåss i kveld med det vi har. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med garden og til å jobbe med dere i tiden som kommer. Dette er en vakt jeg har sett frem imot og da gjenstår det bare å si: God vakt skal være.»

Deretter tredde han av NK, beordret fanen til å avmarsjere og overlot avdelingen til respektive avdelingssjefer. Et stilfullt og verdig skifte av Gardesjef var gjennomført i Gardeleiren. Sjefsbytte ble avsluttet med lunsj i messa for personellet og inviterte gjester.

Offisersbladet gratulerer ny Gardesjef og ønsker han lykke til i viktig gjerning.

HV er en forsvarsgren som skal være en hurtig landsdekkende mobiliseringsstyrke. På sitt største hadde HV over 80.000 soldater, men i 2018 er tallet 40.000. Når Kristoffersen overtok sjefsstolen, var mottoet «Verner, Vokter, Virker». Han har tatt tilbake det gamlet mottoet «Overalt alltid!». Oppdraget til Eirik Johan Kristoffersen er å opprettholde et tidsmessig Heimevern for nasjonal sikkerhet.

Offisersbladet reiste til Terningmoen og møtte generalmajoren som startet sin militære karriere på befalsskolen for Ingeniørvåpnet, med planer om å bli sivilingeniør. Tjenesten i Forsvaret passet han godt, så han søkte og kom inn på Krigsskolen. Etter KS konverterte Kristoffersen til Kavaleriet, og var så 14 år ved Forsvarets Spesialkommando (FSK), med varierende stillinger, til han ble sjef FSK i 2010. I 2015 ble han nestkommanderende for det som ble hetende Forsvarets Spesialstyrker, før han i 2016 dro til Forsvarets operative hovedkvarter som sjef plan & øving i ett år. Samtalen på sjefens kontor på Terningmoen, ble informativ og meget hyggelig. Kristoffersen er en tydelig, målbevisst og dyktig offiser, som med sitt rolige vesen innbyr til tillitt og respekt. Ikke lett å «vippe av pinnen» med andre ord.

HVORFOR SITTER DU NÅ SOM SJEF FOR HEIMEVERNET?

-Jeg søkte jobben som sjef for Forsvarets Spesialstyrker, men ble spurt om Heimevernet kunne være interessant. Etter en grundig vurdering tenkte jeg at det handler om folk i Heimevernet, det handler om beredskap. Spesialstyrkene er landsdekkende med en liten styrke, men Heimevernet er landsdekkende med en stor styrke. Jeg har tro på Heimevernet, og jeg tror lokal beredskap er viktig. Jeg er stor tilhenger av verneplikten, og da blant annet etterbruken av soldatene som primært Heimevernet nyter godt av. Heimevernet er det som knytter folk og forsvar sammen. Så jeg søkte og fikk den interessante og utfordrende jobben som sjef Heimvernet.

DU HAR NÅ REIST RUNDT OG BESØKT HV-OMRÅDENE, OG SNAKKET MED DITT PERSONELL. HVA ER STATUS PÅ ØVINGSNIVÅ, BEMANNING OG UTRUSTNING?

-Vi øver etter modellen der soldatene øves fire dager og befalets seks dager. Dette gjør vi to år på rad i områdestrukturen. Det tredje året er det kun befalsøving i fem dager. Det vi ihht Vernepliktloven og Forsvarsloven har lov til, er imidlertid seks dager årlig for mannskapene og 10 dager for befalet. Så det er potensial for mer øving enn i dag. Innsatsstyrkene trenes for øvrig inntil 30 dager i året (normalt 15-20 dager). Det er økonomien som styrer hvor mye vi kan øve. På øvinger ute i områdene ønsker jeg å prioritere grunnleggende soldatferdigheter på lagsnivå. Jeg prioriterer operativ evne høyt. Her spiller OR-korpsets troppssersjanter og områdesersjanter en viktig rolle.

Når det gjelder materiell og utrustning, så har HV for mange kaliber. Det gjør logistikken utfordrende. Jeg ønsker meg enhetlige våpensystemer (HK 416) og desto færre kalibre å forholde seg til i forsynings-kjeden. Jeg er videre opptatt av at vi ikke utruster for tungt, og at vi får gode avtaler på det å rekvirere utstyr/materiell. Vi må også bli enda bedre på å utnytte all den gode sivile kompetansen vi har blant våre mannskaper. HV-soldaten er summen av militær grunnutdanning, lokalkunnskap og sivil kompetanse.

Generalmajor Eirik Kristoffersen orienterer om HV under Arendals-uka.

DET ER MYE FOKUS PÅ HEIMEVERNET/HÆREN I FINMARK OM DAGEN. GLEMMER VI DET LANDSDEKKENDE HV?

-Jeg har fått i oppdrag av forsvarssjefen å se på rekrutteringen til HV i Finnmark. På landsbasis får vi soldater nok, men geografisk sett har vi en utfordring. Vi får eksempelvis for få soldater fra Finnmark og Fosenhalvøya/Ørlandet inn til førstegangstjeneste. Soldater som etter dimisjon normalt skulle gått inn i HV på sitt hjemsted. Vi må i større grad se på hvem vi kaller inn til førstegangstjeneste og selektere ut ifra hvor de kommer fra.

HVA STÅR ØVERST PÅ DIN ØNSKELISTE FOR HEIMEVERNET?

-Det er å fyllt opp Heimevernet med personell, helst med geografisk tilhørighet. Vi må ha færrest mulig kalibre (HK 416 til alle), og at vi får øvd mer på grunnleggende ferdigheter og operativ evne. Vi får nå tildelt nødvendig materiell, så det er jeg ikke bekymret for lengre.

HVA ER DIN VISJON FOR HEIMEVERNET?

-Det er et godt spørsmål. I juni 2018 skal det på FFI settes i gang et treårig studie om Heimevernet. Jeg skal lede styringsgruppen, og skal ha med meg representanter fra DSB, FD, FOH, Landsrådet for Heimevernet, slik at det blir bredt forankra. Første år skal man se på fremtidige mulige scenarioer HV kan bli brukt til. Det andre året (2019-20), skal man se på gapet mellom dagens HV og det HV man må ha i forhold til de fremtidige scenarioer. Det tredje året skal studien anbefale det fremtidige HV. Dette blir en godt forankret og forskningsbasert anbefaling. Jeg for min del, ønsker meg et fortsatt godt øvd landsdekkende Heimevern med stor lokalkunnskap, og med tilstrekkelig moderne og raskt tilgjengelig kommersiell teknologi.

Sjefen for Heimevernet reiser land og strand rundt for å orientere om Heimevernet, men ikke minst for å møte sine distriktssjefer, områdesjefer og soldater. Offisersbladet møtte generalen under Arendals-uka, der han holdt et foredrag om Heimevernet i regi av Norges Forsvarsforening. Generalmajor Eirik Kristoffersen har ikke behov for å lire av seg lange retoriske fraser, som ingen får noe som helst ut av. Han snakket rolig, enkelt og forståelig til forsamlingen. Det var ingen tvil hos de fremmøtte hva han tenker, og hvor han ønsker seg med Heimevernet. Her har mange mye å lære, både offiserer, politikere og andre debatanter.

TV2 sender sykkelløpet «Arctic Race» direkte, og torsdag 16. august var sykkelfeltet i Finnmark/Pasvik/ Høybuktmoen.

Hva var mer naturlig for reporter og tidligere fallskjermjeger Dag Otto Lauritzen enn å kle på seg feltjakke, bli flydd til vår grensevakt, Garnisonen i Sør- Varanger (GSV), med Forsvarets Bell-helikopter. Der fikk han omvisning, tur på grense-elva, besøk i messa og i observasjonstårnet. Sjef GSV oberstløytnant Jørn Qviller ble intervjuet, dog uten live-bilder. Flott forsvarsreklame, og ikke minst for en av våre skarpeste bataljoner. Takk til TV2 og Dag Otto Lauritzen (som fikk seg en minnerik opplevelse).

LEOPARD 2A4 STRIDSVOGNER I NORGE

Leopard 2 kan spores tilbake til et prosjekt, som startet på 1960-tallet. 978 Leopard 2 stridsvogner ble produsert fra 1979, og levert blant annet til den tyske og nederlandske hæren med flere. For å oppnå strukturmålene, anskaffet den norske Hæren 52 brukte Leopard 2 A4 stridsvogner fra Nederland. Anskaffelsen med nødvendig integrert logistikk hadde en total ramme på 1 493 mill. kr. Det var garasjesalg fordi Nederlenderne skulle anskaffe nye Leopard 2A6 stridsvogner med langt bedre ytelser, beskyttelse og ildkraft enn Leopard 2A4. Innfasing av Leopard 2A4 stridsvognene til Norge, to bataljonsenheter, hver med 26 stridsvogner, ble gjort i perioden 2001-2006. Leopard 2A4 i norsk oppsetning har ikke lenger tilstrekkelige kapasiteter sammenlignet med de mest moderne. Landmakt utredningen anbefalte derfor ingen oppgradering av Leopard 2A4, men heller å anskaffe nyeste generasjon. Det er erfart at det tar mye lengre tid å totalrenovere et gammelt kompleks våpensystem vs enn å kjøpe nye serie produserte. Renovasjonsprisen ender som oftest opp høyere enn den opprinnelige innkjøpsprisen. Man må også ta i betraktning levetids kostnader som alltid er høyere enn anskaffelsesprisen. Vil en levetidsforlengelse av gammelt svare seg kostnadsmessig når materiellet allerede er foreldet omkring 2030-40, ingen reservedeler og stridsvognen har ikke noe oppgraderings potensiale lenger? Produsenter av fabrikk nye vogner vil som regel tilby reservedeler over en lang tidsperiode (2050).

TYRKISKE TAP AV LEOPARD 2A4 I SYRIA

Høsten 2016 ble Tyrkisk leopard 2A4 av Panser Brigade 2 endelig deployert til den syriske grensen for å støtte Operation Euphrates Shield, Tyrkias intervensjon mot ISIS. Før Leopardenes ankomst, ble rundt et dusin tyrkiske M60 Patton stridsvogner øydelagt av både ISIS og kurdiske avfyrte missiler. Tyrkiske forsvarskommentatorer uttrykte håp om at de ville gå bedre med de tøffere Leopard 2A4. 2A4-modellen var den siste modellen i den kalde krigen, og var designet for å kjempe i relativt konsentrerte enheter i en rask defensiv krig mot sovjetiske kolonner. 2A4 var ikke konstruert for over lang tid å overleve improviserte eksplosive ladninger (IED) og missiler som ble avfyrt fra bakhold av opprørere i løpet av det som var tenkt langsiktige antiopprørsoperasjoner. 2A4 har et firkant-lignende kanontårn. En konfigurasjon som gir mindre beskyttelse mot moderne anti-stridsvogn missiler, De generelt mer sårbare vogn sidene og bakpart, utgjør et større problem i et antiopprørsoperasjons miljø hvor et angrep kan komme fra hvilken som helst retning. Dette ble sjokkerende illustrert i desember 2016 da det viste seg at mange Leopard 2A4 hadde blitt ødelagt i intens kamper i ISIS holdt Al Bab; en kamp som tyrkiske militære ledere beskrev ifølge Der Spiegel som et “traume”. Et dokument, publisert på internett av ISIS [https:// southfront.org/isis-releases-more-photos-withcaptured- destroyed-turkish-military-equipment/], og som tilsynelatende viser 10 ødelagte av de «uovervinnelige» Leopard 2A4: fem ødelagt av anti-stridsvogn missiler, to av miner eller IED, en til rakett kaster eller brann, og de andre av flere tvetydige årsaker. Disse bildene som er analysert av Bellingcat [«the home of online investigations »] bekrefter ødeleggelsen av minst åtte. Ett viser at en Leopard 2 tydeligvis er slått ut av en selvmords VBIED (vehicle-borne improvised explosive device) lastebil pakket med sprengstoff. En annen hadde fått tårnet blåst av. Tre Leopardvrak kan ses rundt et sykehus i nærheten av Al Bab, sammen med flere andre tyrkiske pansrede kjøretøyer. Ifølge en rapport [Defense Update] har den tyrkiske regjeringen nylig meddelt en presserende forespørsel om 120 komplette beskyttelsessystemer for aktiv beskyttelse på M60A3, M60T og Leopard 2A4-stridsvognene. Som svar, oppnådde den tyrkiske forsvarsleverandøren Aselsan en lisens fra Ukrainas Microtek for å produsere en versjon av deres Zaslon-Lsystem, som tyrkerne benevner Akkor Pulat.

OPPDRAGSANALYSE, TRUSSEL ANALYSE

Grunnlaget for å utlede og definere et nytt kampsystem spesifiseres i taktiske og tekniske krav. De er vesentlig basert på en oppdrags- og en trussel analyse. Basis for en oppdragsanalyse er de scenarier systemet kan bli satt inn i. Allerede her oppstår det et problem for en sikker analyse, den framtidige konflikt situasjonen. Dermed må en oppdragsanalyse dekke en større bredde av scenarier. Scenariene spenner fra asymmetrisk krig til lav og høyintensiv strid, så vel i åpent lende og i urbane regioner, til symmetrisk høy intens strid mot en likeverdig motstander. Ved alle scenarier må man regne med at motstanderen nytter alle metoder, som hybrid krigføring og at krig i cyber-rom spiller en viktig rolle. Ved oppdragsanalysen kan man utlede oppgaver og kapasiteter et framtidig kampsystem må ha (blant annet ildkraft, beskyttelse og mobilitet m.m.).

VÅPENSYSTEM

I en symmetrisk krig trengs et langtrekkende og ytelse sterkt våpen for avfyring av forskjellige typer ammunisjon, hovedsakelig for bekjempning av kraftig pansrede punktmål. For beskyttelse mot miner og bomblets må et område frontalt +/-30 grader optimeres/maksimeres og vognen samt tårnets overside må beskyttes. Generelt skulle valgt teknologi være flerverdig. Landforsvaret må med andre ord ha et duel kapasitets system som er egnet til angreps strid, forsvar- og oppholdene strid. Et kampsystem som egner seg med høy innsetings hastighet, utholdenhet og innsatsautonomi. Et kampsystem som overveiende skal settes inn i asymmetriske strids scenarier, må ha et våpenmiks med kort- og midlere rekkevidde som kan bekjempe et bredt spektrum av mål. Eksempelvis har den norske CV9030 Mk III med sin 30 mm automatkanon som avfyrer forskjellig ammunisjon (inkl. 30 mm programmerbar) og med sin KONGSBERG PROTEKTOR fjern kontrollert våpen- stasjon, et slikt våpenmiks. Noen av de amerikanske M1 Abrams er også utstyrt med KONGSBERG PROTECTOR (CROWS II) på tårntaket. Et snikskytter deteksjonssystem bør også inngå i systemet. Et slikt system som er effektivt, er det franske SLATE PILAR Vehicle Version (gunshot detection and localization, lokaliserer og overfører snikskytterens posisjon direkte til den fjernstyrte våpenstasjonen, KONGSBERG PROTECTOR). Kampsystem som stridsvogner og storm- panservogner bør ha en høyt virksomt sfærisk beskyttelse (all-around) da i slike scenarier kommer trusselen fra alle sider. De nyeste stridsvognene har og de eldre som oppgraderes får tilleggs pansring for chassis og tårn, samt minebeskyttelse sett og boblets beskyttelses moduler for tårn tak. Mannskapsdelen innvendig har/ får splint sikker duk (spall liners).

ANTALL STRIDSVOGNER I RUSSLAND

I lys av dagens trusselvurderinger og den utviklende strategiske situasjonen i Europa og dens nabolag, har stridsvogns kapasiteter gjenvunnet betydning. Selv om enkelte EU-medlemsstater oppviser iøynefallende og foruroligende stridsvogn mangler (antallet stridsvogner året 2000 var15000 til bare 5000 i dag) har andre land store og kostbare overkapasiteter (Russland). Russ- lands antall stridsvogner og typer: 450 T-80, 1 900 T-72, 350 T-90. (17 500 T-55/-62/-64/-72/- 80/-90 lagret).

LEOPARD 2 STRIDSVOGNER I DEN TYSKE HÆREN – BAKGRUNN

“Hæren stabler blikk” lød en melding i 2003. Den tyske hæren hadde fortsatt 1712 stridsvogner i oppsetningene etterat Warszawa pakten var oppløst og Tysklands gjenforening. Tyskerne mente da at noen trussel fra Østen ikke utgjorde noen fare. Omorganiseringen og reduksjoner «Bundeswehr, Heer 2011» resulterte blant annet i en kraftig reduksjon av stridsvogn beholdningene, fra 5212 (1989) til et mål tall på 225 (Heer 2011). På basis av ny vurdering av sikkerhetssituasjonen i april 2015, ble det be- sluttet at den reduksjons prosessen skulle stanses. Det tidligere målet i den tyske hærens 2011 struktur med 225 Leopard 2 stridsvogner var ikke aktuell lenger, men Hæren sto på det tidspunktet igjen med 236 Leopard 2. April 2015 besluttet den tyske Forsvarsministeren at antallet strids- vogner skulle økes ved kjøpe tilbake 100 Leopard 2A4 som var lagret hos industrien og overtakelse av 16 Leopard 2A6 fra den nederlandske beholdningen. I tillegg skulle en skrittvis modernisering av disse stridsvognene. Leopard 2A4 har en Rheinmetall 120 mm kanon. Kanonen er glattrørs (uten rifler -«smoothbore») og produsert av det da vesttyske Rheinmetall-firmaet. Kanonen ble utviklet som svar på sovjetiske fremskritt innen rustningsteknologi og utvikling av nye pansrede trusler. Produksjonen startet i 1974, med den første versjonen av kanonen, kjent som L/44 (44 kaliber omregnet er: 120 mm x 44, gir en rørlengde på 5,28 meter). Kanonen ble også produsert under lisens for den amerikanske M1A1 Abrams og andre stridsvogner. Leopard 2A6 har en kanon L/55 (6,6 m, dvs. 1,32 m lengre enn L/44) som utgjør en forskjell på utgangshastigheten fra 1,580 til 1,750 m/s og effekten mot målet blir derfor økt ved avfyring av en Armor-Piercing Fin- Stabilized-Discarging Sabot-Tracer Round [«Pil pro- sjektil»]. Kinetisk energi = masse m og hastighet v [regnes med en formel med resultat i enheten Joule).

Leopard 2A7V har her en fjernstyrt våpen stasjon, men av finansielle begrensninger i prosjektet, får A7V ikke det systemet selv om det var et spesifisert krav. | Foto: Aud Håland.

OPERATIV STATUS – TYSKE STRIDSVOGN AVDELINGER

Tidlig i dette året, leste denne forfatteren propaganda mediet til Kreml: «Sputnik», som beskrev i en nett utgave hvor dårlig det sto til med statusen på tysk operativt materiell, og det syntes tvilsom det som sto der. Sjekket informasjonen med en tysk kontakt: Det som sto i «Sputnik» var noenlunde riktig. Svaret var for eksempel vedrørende Leopard 2: Når man med mindre materi- ell gjennomfører flere øvelser, da har det som konsekvens at et våpensystem som Leopard 2, som for tre år siden hadde en operativ status på mye over 75 prosent, nå var redusert til 40 prosent.

OPPGRADERING AV DE 100 LEOPARD 2A4

Av de 100 tilbakekjøpte Leopard 2A4, skal 68 inn i oppgraderingsprogrammet. De øvrige 32 skal nyttes til nøye definerte ombygginger som støtte vogner som brolegger panser, etterfølger for Pioner panser Dach eller at andre beholdes som de er. Det langsiktige målet med moderniseringen er å få alle Leopard 2- familie vogner på samme basis for å oppnå en logistisk likhet. Med moderniseringen ønsker man også å oppnå et høyere nivå enn versjon- A7. Dermed kan man få de nederlandske Leopard 2A6 og de tyske Leopard 2A7 som allerede er på plass oppgradert til et enhetlig høyere våpen nivå. Hovedsaken var entydig å øke antallet stridsvogner i oppsetningene ved å etablere to nye stridsvognbataljoner.

Forbedringene skulle ikke hverken overskride den gitte finansieringsrammen eller true tidsplanen. Men dermed det ikke satt punktum for en videreutvikling med høy innsats for kvalifiserende muligheter for en versjon «V» (verbessert).

LEOPARD 2 A7V – ENDRINGER/TEKNISKE TILTAK

Som allerede ved Leopard 2A7 er endringene ikke bare økning i ytelser men også de supplerende tiltak til sammen. Den nye versjonen baserer seg teknisk på forgjengeren. Moderniseringene introdusert på den har i utgangspunktet bevist sin verdi. Samlet sett, etter opprustningen, har systemet blitt ryddet for mange foreldede komponenter og sårbarheter, men det er åpent for ytterligere tilpasninger. Vognen har dieselgenerator for strøm levering utenat motoren kjøres, for eksempel ved sjekkpunktsoppdrag. Vognfronten tilføres en ekstra mine beskyttelses modul og mulighet for montering ved behov rundt-om-beskyttelse (all-around armour) blir klargjort ved oppgraderingen, slik at ved behov rundt-om-beskyttelsen ganske enkelt kan monteres uten ekstra kostnader eller tidsintensive tiltak er nødvendig. En høyning av beskyttelses nivå var et høyt prioritert krav satt av brukermyndighet. Mens motor og drivverket til den opprinnelige Leopard 2 nesten ikke er endret, har vekten på versjon A5 ved hver kampverdi økning økt, og da er motorkraft og vekt forholdet (hk/tonn) blitt redusert. Leopard 2 A4 stridsvogn som også har en MTU MB dieselmotor, på

1 00 hk (1 103 kW) motoreffekt og vekt på 55,4 t, er i stand til å kjøre en bakkehelling opp til 60 % (31 grader) og kjøre langs en sidehelling opp til 30 % (17 grader) motorkraft-til-vektforhold på Leopard 2A4 er 24,2 hk/tonn. A5 fra 55,4 til 63,5 tonn: 24 hk/tonn. Et program som allerede for noen år siden ble startet for å forbedre mobiliteten, kan bare realiseres nå med noen tiltak som en pakkeløsning i serie A7/V. 70 tonn som kampvekt er kun en MLC kvalifisering (Military Load Classification) da denne verdien selv med tilsats pakker nå ikke nås, men gir et spillrom for senere endringer. Kjerneelementet er å endre gir vekslings-forholdet, med hvilket man nærmer seg den gamle akselerasjons hastighet. Med den endringen er stridsvognen tilstrekkelig i stand til raskt å akselerere ut av dekning. Denne fordelen reduserer maksimal kjørehastighet, som likevel er mer av en nominell størrelse uten praktisk bruk.* For å herde girene som blir utsatt for de økte kreftene, men også å rette opp svakheter som har blitt oppdaget gjennom årene, blir endringer gjort som sikrer tretthetsbrudd-motstand, men beholder grunnkonstruksjonen. Videre er det montert vekt til- passede belter og forsterkede torsjonsstenger. Forbedret er også nattkampevnen ved at vognen får termisk bilde visning av tredje generasjon hos skytter så vel som hos vognfører med termisk bildevisning for kjøring framover og bakover. Med den termiske utrustningen kommer også laser avstandsmåler med høyere nøyaktighet enn tidligere. Når det gjelder Prosjekt Energi- og Kamp rom kjøleanlegg som ble installert i A7-versjonen, blir det i A7V erstattet med et nytt. Selv om det som for øyeblikket er installert i prinsippet har vist seg godt, er det i mellomtiden en enhet tilgjengelig med samme kapasitet som inkluderer et ABC beskyttende ventilasjons-system i samme rom. Det gamle ABC-anlegget kan ikke gi temperert luft til vognføreren uten at det monteres et ekstra sett for vognføreren. Med det nye, ledes den tempererte luften inn til vognføreren via et rør og dermed er kjøling av vognfører kabinen realisert. Ytterligere må mindre justeringer gjennomføres som oppfølgingstiltak av de tidligere nevnte. Eksterne endringene må gjøres for en tilpasning av det multispektrale beskyttelsesutstyret (Barracuda). For å kunne bringe med seg den tyngste typen ammunisjon, sprenggranat DM11 uten begrensning, blir ammunisjonsholderne omarbeidet med hensyn til stuvplass og antall. Ytterligere tiltak skyldes ikke direkte til forbedringen av stridsvognen til versjon A7V. De hører inn under foreldet utrustning og svakheter. Det gjelder den digitaliserte styringen av det elektriske sporingssystem og en ny stridsvogn kommandør monitor skjerm. Disse tiltakene introduseres i begynnelsen med versjon A7V, men på lang sikt, skal de også gjennomføres i de eldre versjonene. På grunn av sin alder, blir alle motorene heloverhalt. Graden av demontering som kreves for dette formålet, brukes til å installere deler som er nødvendige for en eventuell senere økning i ytelse. I en senere realisering av økningen i ytelse er det bare nødvendig å modifisere endringer fra utsiden. En fornyet tids- og kostnadskrevende demontering elimineres da.

Leopard 2A7V har her en fjernstyrt våpen stasjon, men av finansielle begrensninger i prosjektet, får A7V ikke det systemet selv om det var et spesifisert krav. | Foto: Aud Håland.

TIDSPLAN

I utgangspunktet vil to produksjonsvogner A7V få en framskutt levering for verifisering og driftstesting. For å få disse stridsvognen rettidige tilgjengelig i slutten av 2019, er grunnlaget for disse oppgraderte stridsvognene basert på versjon A7. Deretter kommer overlevering av A6-baserte A7V i 2020, fulgt direkte av de ombygde 68 tilbakekjøpte Leopard 2A4. De resterende 18 Leopard 2A7-er vil være de siste som skal oppgraderes for å holde denne mest avanserte versjonen tilgjengelig for troppene så lenge som mulig, og deretter bare foreta oppgradering når et rimelig antall A7V er tilgjengelig. 2022/23 blir den første bro legger panser Leguan levert.

UTSIKT

På grunn av tids- og finansielle begrensninger, ble flere muligheter for forbedring utelatt, selv om de ved første øyekast var logiske. Fremtredende var her blant annet enda mer digitalisert ildkontrollsystem, som er i stand til autonom målfølging (Tracking), en fjernstyrt våpenstasjon og aktivt Hard-Kill beskyttelsessystem. Disse forbedringene og flere krav er ført opp i taktiske-tekniske krav og er akseptert som grunnleggende krav. Den tekniske gjennomføringen og realiseringen vil bli videreført utenfor A7V-programmet og brakt til den nødvendige modenheten ved hjelp av en aktuelle system-demonstrator. Innføringen avgjøres da i tide. Avhengig av tidspunktet for etterfølger syste- met: «Main Ground Combat System -MGCS», vil dette trolig føre til en Leopard 2A8. I utgangspunktet vurderes alle eksisterende versjoner for en slik konvertering. For ikke å måtte begrense seg til bare en ny versjon, er disse potensielle videreutviklingene derfor benevnt med samlebenevnelsen Leopard 2Ax. Dannelsen av «KNDS» representer begynnelsen av en konsolidering i landforsvars systemer i Europa. Denne konsolideringen representerer en førsteklasses mulighet både sett fra et politisk og et øko- nomisk perspektiv. Den strategiske alliansen mellom Nexter og KMW vil øke begge grupper konkurranse evne og posisjon internasjonalt, så vell som evne til å imøtekomme behovene hos deres respektive nasjonale forsvar. På Eurosatory 2018 DEFENSE & SECURITY INTERNATIONAL EXHIBITION, juni 2018 ble dette samarbeidet bevist praktisk ved at KMW og Nexter hadde stilt ut en stridsvogn med Leclerc kanontårn og Leopard 2 chassis. En demonstrator vogn bare, ikke neste generasjon. Leclerc har et mannskap på 3 og automatisk ladning av kanonen. Russerne påstår at kanonen på deres nyeste generasjon stridsvogn T-14 Armata, 125 mm glattrørs kanon 2A82 har en overlegen i ytelse “verdens beste” og bedre enn Rheinmetall L/55. For å motvirke Russlands nye generasjons T-14 Armata på lengre sikt, anerkjenner Tyskland at Leopard 2 må erstattes med et nytt design i årene 2030 og senere. Som sådan har Tyskland gått i gang med å utvikle MGCS i samarbeid med Frankrike. Denne forfatteren diskuterte MGCS med prosjektleder for Leopard 2A7. Hvordan konseptet vil bli er usikkert på nåværende tidspunkt. Han mente blant annet at vognen måtte ha plass til en fjerde person om bord, en «battle management operator» slik at stridsvogn kommandøren kunne fokusere på det å være «Skippern» om bord. Tidligere er det skrevet at neste generasjon stridsvognen vil også trenge en ny høytrykks 120 mm kanon og ny ammunisjon som kunne gi tjue prosent bedre ytelse enn den nåværende 120 mm L/55 kanonen. Det er imidlertid ikke klart hvor mye lenger våpenet kan forbedres. Det er betydelige ulemper ved en lengre kanon, noe som er en av grunnene til at den amerikanske hæren beholder den kortere 120 mm L/44 kanonen for Abrams stridsvognene. Det er mulig at Rheinmetall kan bruke nye materialer for å øke trykket i kanonen uten å øke kanonens lengde. Men et større potensiale har Rheinmetalls nye 130 mm stridsvognkanon L51 (PT 007). Det er vel da rimelig å anta at det er denne kanonen Leopard 2Ax vil bli væpnet med.

En stridsvogn med Leclerc kanontårnsystem montert på et Leopard 2 chassis (ikke neste generasjons Main Ground Combat System). En demonstrasjon for KNDS – KMW+Nexter samarbeid. | Foto: Aud Håland

PUTINS MOTSTYKKE TIL LEOPARD 2 A7: T-14 ARMATA

Armata er design ordet en universal vognplattform som er basis for Russlands neste generasjon avanserte tunge beltevognplattformer. Armata-plattformen er basis for en ny stridsvogn, en tung infanteri-kampvogn, en pansret ingeniørvogn, en pansret bergingsvogn, en tungt pansret personell transport vogn, en kamp ildstøtte vogn og flere typer av selvdrevet artilleri, basert på det samme chassis med samme design navn. Dette chassis vil også være basis for artilleri-, luftvern- og NBC oppklarings system. Armata med sitt ubemannede tårn representerer flaggskipet til de nye vognplattformgenerasjonene og ble presentert i russiske media som “mirakel stridsvognen”. Faktisk er realiseringen av den 125 mm (L/55) stridsvognkanonen i et ubemannet tårn et nytt konsept for den russiske forsvarsindustrien. I T-14, er mannskapet sittende ved siden av hverandre (stridsEn vogn kommandør høyre side, skytter i midten og vognfører til venstre) i et relativt godt beskyttet pansret kammer under og like i fremkant av våpen systemet, mens det elevasjons-/side rettings våpen systemet, som er montert inne i det ubemannede tårnet, er relativt dårlig beskyttet. De ubestridte fordelene ved det ubemannede tårn-konseptet ligger i den maksimale mulige overlevelsesevnen for mannskapet (ved en gitt kampvekt) og i de optimale ergonomiske rammebetingelsene for mannskapet. Imidlertid var disse fordelene ved T-14 noe de også trengte, da de tidligere russiske stridsvognene hadde katastrofalt dårlige sårbarhetsegenskaper etter vestlige synspunkt, og svært ugunstige ergonomiske bevegelse forhold. Fordelene med dette stridsvogn konseptet, er også utsatt for betydelige ulemper, disse påvirker områdene:

• Observasjon i stridsområdet og situasjons forståelse
• måloppklaring inkludert pålitelighet,
• Våpensporing,
• Nøddrift av kanonen,
• Beskyttelsesnivå for våpenanlegget,
• Opprettholdelse av oppdragskapasitet, mv.

Det ubemannede tårnet med 125 mm stridsvognkanon 2A82 L /55 som hovedvåpen er plassert i midten av vognen. I den nedre delen av lavetten er det skuddklar ammunisjon. Totalt 45 skudd til hovedvåpenet kan transporteres med inne i vognen. Som sekundær væpning er en 7,62 mm MG montert i tilknytning til det dreibare panorama siktet til stridsvogn kommandøren. MG-et som er stabilisert i to akser, gjør at stridsvogn kommandøren kan avfyre MG-et fra sin beskyttede kabin posisjon. I tårnet på høyre side er det plassert en annen koaksial 7,62 mm MG - som kan ses på den <-formede smale åpningen i tårnfronten.

RHEINMETALL TANK GUN 130 mm L51 (PT 007). Høytrykks kanonrør med termisk hylse deksel, elektrisk drevet slutt stykke mekanisme, symmetrisk rekyl system, kompakt rekyl styring, munnings referanse system for automatisk justering. Legg merke til forskjell i størrelsen mellom 120 mm kanonens sabot granat og 130 mm kanonens SABOT granat. | Foto: Aud Håland.

T-14 Armata stridsvognen. Fotoet er tatt «Seiers Dag paraden 2015».
Foto etter tillatelse: Vitaly Kuzmin (hans web-side er: http://vitalykuzmin.net/ )

ILD KONTROLL - ILDKRAFT

T-14s ild kontrollsystem består av et «Battle Management system» og en stridsmodul med et høyt automatisk ildkontroll-system, det stabili- serte hovedsiktet til skytteren, som er plassert på venstre side av tårnet og har et beskyttelsesdeksel. Det har en dag og en natt kanal (forstørrelse: 4x /12x) samt en laseravstandsmåler og en målfølge funksjon som støtter skytteren. Det stabiliserte panorama siktet til stridsvogn kommandøren er stabilisert i toakser, og inkluderer en dag og natt kanal og en laser avstandsmåler. Tårn og våpen rettes av et elektrisk system. Tårntaket har en meteorologisk mast, satellitt-kommunikasjon, global navigasjon satellitt system (GLONASS), data-link og radio kommunikasjon antenner. For visuell observasjon over området med luken lukket, har stridsvognkommandøren tre enkle vinkel-skop i sin kommandørluke og via disse han kan i beste fall ha en optisk direkte visning over en 180-graders sektor. Fra panorama-siktet på tårnet overføres de tilsvarende bildene til besetningen på res- pektive skjermer via videosignaler. Oppløsningen og gjennomsiktigheten er dårligre enn med optiske enheter med direkte syn. For observasjon av nærområdet rundt kjøretøyet, er det seks kameraer i tårnet og et kamera på vognens hekk. Samlet sett vil “situasjonsforståelsen” for mannskapet være dårligere enn for de med konvensjonelle tårn. Som kompensasjon har besetningen til T-14 et digitalt situasjons- og våpen innsatssystem. I tillegg har stridsvog- nen to fase styrte radarsett, som kan brukes til måleoppklaring og til å mate data inn i datamaskinene til de avstands aktive «Hard Kill» beskyttelsessystemene. Radarområdet er avhengig av terreng. Det digitale kartet gir god informasjon om plasseringer av egne styrker, informasjon om motstanderens posisjon må manuelt mates inn i systemet. 125 mm kanonen L/55 er en ny utvikling. Sammenlignet med den eldre 2A46 M 125 mm stridsvognkanonen, har det nye våpenet et større laderom og har dermed et betydelig høyere gasstrykk (ca. 7700 bar). Røret er auto frettet og er delvis forkrommet. Angivelig er det for det nye våpenet utviklet en ny kinetisk energi ammunisjon (BPS-1 “vakuum”) med en KE-penetrator (lengde: 961 mm) og med en utgangshastighet på 1950 m/s. Gjennomslagskraften forventes å være ca. 950 mm i RHA (rolled homogeneous armour - RHA). Det skal være under utvikling et prosjektil med en gjennomslags effekt på opptil 1100 mm RHA stål. Dersom i praksis disse verdiene er nådd, kan kanonen 2A82 ha en munnings energi på ca. 15 Megajoul - som faktisk er høyere effekt enn den som 120 mm L/55 kanonen til Leopard 2A6 har. Prisen for denne høye indre ballistiske ytelsen er kanonens lave levetid, som skal være på 200 til 280. Hovedvåpenet har en feltjusterings anlegg (rør/sikte justering), muligens jobber dette hele tiden automatisk på samme måte som det gjør på den franske stridsvognen “Leclerc”. Laserstyrt missiler kan også avfyres fra kanonen. Maksimal missil rekkevidde er omlag 8000 m, den estimerte gjennomtrengingskapasiteten er opp til 1200 mm (RHA).

T-90S MODERNIZED, her før og etterat den ble dekket av IR-signatur dempende overtrekk. | Foto: Aud Håland.

MOBILITET

T-14 Armata har en stridsvekt på 48t. Motoren har en nominell effekt er 882 kW (ca. 1200 hk). Motoren skal kunne levere en kortsiktig maksimal effekt på 1103 kW (ca. 1 500 hk) og den har en 12-trinns automatgir. T-14-chassiset har blant annet sju løpehjul per side med torsjonsstav fjæring. Løpehjul stasjon 1, 2 og 7 har halv-aktive rotasjons-dempere med reologisk (flytende) væske. Viskositeten til dempevæsken kan endres via et magnetfelt. Styringen av dempekraften gjøres via sensorer som registrerer fjæringsbevegelsen og bevegelse vinkelen på vognen. Ifølge russisk informasjon oppnår denne teknologien betydelig bedre stabilisering av chassiset. Langs på tårnet bakside T-14 bæres en snorkel, noe som gjør stridsvognen i stand til å vade.

BESKYTTELSE

Skroget er delt inn i tre rom, et beskyttelsessystem laget av stål, keramikk og komposittmaterialer. Mannskapskabinen er isolert fra den automatiske lademekanismen og ammunisjonen for å øke overlevelsesevnen for mannskapet under en even- tuell eksplosjon. T-14 har større dimensjoner og silhuett sammenlignet med stridsvognene T-72/ T-90 (lengde på vognen og 1780 mm, tårntakhøyde pluss 320 mm). Med hensyn til en trussel om intelligent artilleriammunisjon (SMArt/BONUS), kan den infrarøde signaturen i motorrommet være høy og derfor kritisk (på T-90 MS stridsvognen nyttes IR- signatur dempende overtrekk over hele vognen i felt operasjoner). Som et resultat av mange vinkler og hjørner, kan radar retur tverrsnitt signaler bli redusert. For å unngå treff, har vognen et soft-kill-system. Dette Softkill- systemet består av fire granatavfyrings batterier, hver med tolv røyk-granater, og virker raskt etter utskytningen med å danne en aerosolsky i retning av det ankommende missilet. To granatkaster i tårnet taket er dreibare. For beskyttelse fra oven, er det to vertikalt rettede, statiske utskytningsbatterier, som er innebygd i tårnet taket. Fire radar sensorer på de øvre kantene av tårnet fanger opp innkommende mot de frontale og bakre sektorene. Ved å bruke radar sensorer, oppnås en betydelig høyere effektivitet sammenlignet med det tidligere “Shtora” systemet fordi radar sensorer kan oppdage alle typer styrte missiler.

Ballistisk beskyttelse og det aktive Hard-killsystemet “Afganit” (avstands-aktivt beskyttelsessystem som skyter ut en spreng ladning mot innkommende KE-penetrator. Som et duelleringssystem er den sterkeste beskyttelsen på T-14 konsentrert i baugområdet av vognen. Grove estimater antyder på opptil 1100 mm. Den spesi- elle rustningen skal bestå av en moderne flerlags pansring. For de gjenværende delene av vogn og tårn skal en nyutviklet stålkvalitet være brukt, som fortsatt har tilstrekkelig seighet til tross for høy hardhet. Tårnet vil trolig bestå av et relativt smalt kjernetårn hvis sidevegg har en tykkelse på ca. 80 mm. Sidene for montasjen av sensorer og effektorer består sannsynligvis bare av en tynnvegget metallkonstruksjon. Både den øvre vogn- kanten og i området ved hjul løpeverks-beskyttelsen, er sannsynligvis utstyrt med syvende generasjon (“malakitt”) reaktiv beskyttelse (ERA). Sidene ved motorseksjonen er utstyrt med gitter beskyttelse (også kalt slat armour). Denne beskyttelsesteknologien er en statisk effektiv beskyttelse som kan forventes å beskytte i omtrent 50 prosent av treffene fra RPG-7 granater. Tårntaket har reaktive beskyttelses elementer. Det avstands-aktive Hard – kill beskyttelsessystemet KA 3 “Afganit” består av fem utskytningsrør, som er installert til høyre og venstre for tårnhalsen. Det er sannsynlig at rørene kan avfyre eksplosive og fragmenterte granater for å bekjempe et innkommende flygende prosjektil ca. 15 til 20 meter foran stridsvognen. Avfyrings-systemet fanger opp innkommende i en sektor på ca. 2 x 60 grader foran tårnet. Sensorene er to MMW radarer, som er installert i frontområdet av tårnet under sensorene til Soft-kill-systemet i en tårnnisje.

PRIS, EFFEKTIVITET OG KVALITET

Etter den første presentasjonen av Armata-platt- formen under seiers marsj paraden 2015, var det tvil om den russiske økonomien kunne ha råd til en fullstendig modernisering av de pansrede troppene i Russland. Produsenten av T-14 kunngjorde i 2015 om en mulig ordre fra de russiske væpnede styrker på 2300 Armata. I følge en uttalelse fra det statlige russiske nyhetsbyrået TASS, 30. juli 2018, opplyste den russisk visestatsminister Yuri Borissov at den mest moderne russiske Stridsvognen T-14 (design navn Armata) vil bli anskaffet i en mengde på bare 100. Det betyr at de væpnede styrkene må avstå fra et større antall moderne stridsvogner begrunnet i kostnadsårsaker. Ifølge Borissov, som foran russiske medierepresentanter, sa at det er ikke nødvendig med en omfattende anskaffelse av Armatas og Boomerangs (nyeste generasjon infanteri kampvogner – en potensiell etterfølger for den russiske BTR-flåten), da de væpnede styrkene ved hjelp av modernisering av den nåværende T-72, T-90, BMP og BTR-flåten er mer økonomisk enn å erstatte dem med mye dyrere moderne teknologi. Modernisering av stridsvognen, T-72 BM, bla. med ny elektro optisk- og ild kontroll system, reaktiv pansring (Relik) både på tårnet og på vogn sidene, samt om- fattende gitter beskyttelse (Slat Armour) på vogn og tårn hekk. T-80 BVM og T-90 M har lignende beskyttelse som T-72 BM. T-14 Armata antas å være tre ganger så dyr som T-90S «modernized», en strids- vogn som denne forfatteren fikk studere ved Eurosatory 2012. T-90S modernized var på det tidspunktet Russlands mest moderne. Den hadde alt hva en moderne stridsvogn må ha unntatt Active Protection – Hard-kill system, men detaljer om denne er det ikke plass til i del 1. I følge Borissovs mening er den mest moderne versjonen av T-72 nok til å holde følge med de nyeste versjonene av Abrams, Leclercs og Leopard 2. Han viser til eksport- suksessen til de forskjellige T-72-varianter som bevis på stridsvognens overlegenhet med hensyn til “pris, effektivitet og kvalitet”.

NYE STRIDSVOGNER VS GAMLE - DEL 2

Den delen vil blant annet beskrive: Flere land planlegger oppgraderinger og nyutvikling av stridsvogner, K2 BLACK PANTER og Russlands T-90MS.

Rokokko-paléet slik det fremstår i dag, er en kraftig ombygging av Jens Bjelkes gård, og var ombygd og ferdig i 1760-årene. Byggherre var da Caspar Herman von Storm, en storkar som senere gikk fallitt. De tre neste eierne gikk også fallitt og måtte forlate landet. I 1802 over- tok den historisk kjente Bernt Anker Tollbodgaten 10, og skjenket den i et gavebrev til Krigsskolen. Nå vil Forsvarsdepartementet selge bygningen!

Den militærhistoriske forankringen mellom T-10 og Krigsskolen, har utspring i initiativet til øverstkommanderende general i Norge, H.J. Arnholdt om å etablere en militær utdanningsinstitusjon som skulle dekke faglig kunnskap og menneskelig dannelse. Skolen ble etablert i 1750, og het fra starten «Den frie mathematiske skole udi Christiania». Elevene var fra 12-18 år. Skolen ble den første institusjon for høyere utdanning i Norge, eldre enn Universitetet i Oslo. Skolen ble drevet fra flere kummerlige bygg i Christiania, helt til storkaren Bernt Anker skjenket Tolbodgaten 10 til Krigsskolen i 1802. I 1803 tok Krigsskolen i bruk T-10.

En av de mange flotte saler/rom i T-10

Med dette som bakteppe, og gleden undertegnede hadde av å sitte i arbeidsgruppen under Krigsskolens 250-års jubileum i år 2000, og ordnet sponsing av tidsriktige møbler til baren i kjelleren og til to av de flotte rommene i paléet, så kjenner jeg på fortvilelsen. Den gang ble T-10 i tett samarbeid med Riksantikvaren, totalrenovert. Jeg ønsker jeg å få frem følgende;
– Dette er en nasjonal kulturhistorisk skatt.
– Bygningen er selvfølgelig fredet.
– Forsvarsdepartementet (som har hovedan- svaret) har ikke løftet en finger i forhold til vedlikehold siden år 2000! (18 års likegyldighet)
– Slike fredede bygninger trenger årlig vedlikehold og ettersyn.
– Krigsskolen og deres kadetter har kontinuerlig brukt T-10 til undervisning og sosiale tilstelninger.
– Forsvarets øverste ledelse har brukt og bruker T-10 til diverse møter.

Flere av de flotte rom er i bruk, ofte av Krigsskolen.

– Hvis det er setningsskader i bygningen, må dette komme av tunnellarbeid og/eller annet kommunalt gravearbeid. Bygningen slik den er i dag, har stått solid i 260 år! Hvorfor dukker setningsskader plutselig opp nå? Burde ikke FD gått til søksmål for å få erstatning?
– Å selge T-10 er en nasjonal skandale. Når FD viser så stor forakt for nasjonal- og militærhistorisk historie, og manglende vilje til å videreføre T-10, bør de i alle fall kjenne sin besøkelsestid, og kontakte andre departement for å få andre myndigheter til å overta. Hva med Kulturdepartementet? Hva med Statsbygg?
– Hva med å bruke noen av de 100-vis av millionene som Forsvarsbygg pløyer tilbake til FD, som er tjent på salg av forsvarseiendommer og leieutgifter som Forsvaret betaler?
– De siste 3-4 årene, har det vært lekt med tall for hva renoveringen vil koste. Det startet med rundt 50 millioner kroner. FD ville at Hæren skulle ta regningen. Hæren hadde ikke penger til dette, og det visste jo FD! Etter hvert dukket det stadig høyere tall opp, 100 millioner – 150 millioner – 300 millioner. Etter min mening kan det virke som om gigantsummene er et bestillingsverk for å påvirke til et mulig salg av T-10.
– Renovér T-10 med statlig støtte og la Krigsskolen og Forsvaret drive T-10 videre, gjerne etter en forretningsmodell som også skaffer inntekter.

Kjære FD, vis ansvarlighet og finn en løsning på dette, annet enn å prøve et salg av T-10, for ellers kommer Bernt Anker til å snu seg i graven!

Allan Gustav Bertil Mann (1921 – 2005) var offi- ser i det svenske forsvaret, men deltok blant annet også på norsk side under 2. verdenskrig. Han ble den høyest dekorerte svenske offiser under verdenskrigen.

Historien om Mann er meget spennende, og viser en befalingsmanns tjenestevillighet, mot og offervilje det står stor respekt av. Han var bare 18 år da han i 1939 meldte seg frivillig til tjeneste på Finlands side i vinterkrigen. Dette var som kjent beinharde krigshandlinger under tøffe vinterfor- hold. I Finland traff han også norske frivillige.

Da Norge ble invadert av Tyskland 9. april 1940, tok Allan Mann seg til Norge, og ankom Kongsvinger den 12. april. Han kom straks i kamp ved Skarnes, under kommando av løytnant Einar Gamst. Frem til 3. mai, deltok han i kamper nord-over gjennom Østerdalen og helt opp til Røros. Der måtte de norske styrkene trekke seg for overmakten.

Men Allan Mann var ikke ferdig med sin krigsinnsats, han tok seg Trømså via Sverige, og videre til Narvik og Gratangen. Der ble han en del av 2. bataljon i infanteriregiment 15, og deltok i kampene og gjenerobringen av Narvik by, sammen med allierte styrker. Under videre fremrykning mot Kiruna, ble Mann truffet av granatsplinter i magen, men klarte på tross av det å redde en såret fransk fremmedlegionær i kjelke over til Sverige.

Tilbake i Sverige ble han hemmelig kurér og utførte over 50 kuréroppdrag over til Norge. Mann ville imidlertid bidra enda mer i krigen, og tok seg over til Storbritannia, der han ble med i kompani Linge. Han fikk commando-opplæring, gjorde tjeneste i SOE (Special Operations Executive), og skal visst nok ha deltatt i «Diepperaidet » i 1942.

I 1944 var han tilbake i Sverige og deltok i oppbyggingen av de norske polititroppene, for så å bli droppet i fallskjerm over Finnmarksvidda i 1945, for å delta i en Beernt Balchen operasjon som skulle forberede innsettingen av norske polititropper etter tysk tilbaketrekking. Allan Gustav Bertil Mann fortsatte i tjeneste i det norske forsvaret etter krigen, og tok videreutdanning. Han endte opp med kaptein grad i Hæren, og gjorde også tjenste i Tysklandsbrigaden, men sluttet i Forsvaret 1951. Mann reiste da tilbake til Sverige, der han gjorde karriere som idrettsleder og nærkamp-instruktør ved Militärhøgskolan Karlberg, før han endelig pensjonerte seg i 1984.

Hans militære dekorasjoner er: St. Olavsmedaljen m/ekegren, Deltagermedaljen m/rosett, ridder av den franske Æreslegionen, Croix de Guerre, Military Medal og 1939-45 Star, Vinterkrigens minnemedalje m/sverd og spenne, Vinterkrigens Lapplandskors, og FN-medaljen for deltagelse i UNFICYP på Kypros. Han ble også tildelt den norske Forsvarsmedaljen m/laurbærgren i 1985.

For en mann!

Husk at den nye avtalen gjelder befal som er født i 1963 eller senere, dere andre følger dagens regler, men omfattes av reglene om individuell garanti, nye samordningsregler og levealdersjustering, samt føringer for alderspensjon til personer med særaldersgrense (sikringsregler). Er du i tvil, ta kontakt med Grethe eller Ragnar på telefon (i motsetning til HR, løser vi mest mulig på telefon, da slipper vi å bli overarbeidet)

Levealdersjustering for de som er født før 1963 er tidligst ved fylte 67 år. Dersom du velger å ta ut fleksibel alderspensjon fra fylte 62 år, vil denne alderspensjonen bli levealdersjustert ifh til uttakstidspunktet, mens tjenestepensjon fra SPK først levealdersjusteres ved samordningen (67 år) – faremoment - SPK forutsetter at du tar ut pensjon fra NAV og SPK samtidig. Gjør du ikke det, vil pensjonen din fra fylte 67 år bli betydelig lavere enn den du får fra 62 til 67 år.

Når særalderspensjonister tar ut fleksibel alderspensjon fra fylte 62 år eller senere, vil de beregninger nav.no – min pensjon gir dere være korrekt ifh til din aldersgruppe og overgangsordningen. Før du tar ut fleksibel alderspensjon, anbefaler vi at du som medlem tar kontakt med oss, slik at vi kan forklare over telefon eller i et møte konsekvensene for akkurat deg.

Dere vil i tiden som kommer høre om befal som føler seg lurt av NAV. Litt urettferdig, fordi NAV svarer kun for seg selv og ikke konsekvensene ved samordningen ved fylte 67 år. Heller ikke pensjonskalkulatorene vil kunne gi deg tilfredsstillende svar før om la oss si 2-4 år.

• For årskullene 1954 – 1962 vil effekten gradvis fases inn ifh til overgangsreglene på 10 år.

Dette har vi beskrevet i tidligere utgaver av Offisersbladet

NESTE UTGAVE:

I neste utgave skal vi ta for oss prinsippene for samordning ifh til de som er født i 1963 og senere. I utgaven vil vi omtale de elementene som er tatt inn i stortingsproppen, som er til høring på Stortinget, basert på pensjonsavtalen fra 3. mars 2018. Status på forhandlingene om særalderspensjon blir gitt i neste utgave. Ha en fin høst!

BEVISST SATSNING

I forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) i 2015, nevnes for første gang en satsning på satellittbaserte kapasiteter. I Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) 2017-20, blir det stadfestet en nøktern økt satsning på romvirksomhet. FD etablerte da også «Program Space» 2017-20. Oberst Stig Nilsson leder dette programmet, og han har med sine medarbeidere startet arbeidet med implementeringen av vedtatte ambisjon, som ender opp med en anbefalt organisering, derav rolle- og ansvarsfordeling. Oberst Nilsson mener det er nødvendig med et internasjonalt samarbeid, som også regulerer og styrer hva som skjer i verdensrommet. Program Space er ifølge Nilsson engasjert i dette arbeidet, i samarbeid med, Næringsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Norsk Romsenter.

AMBISJONEN

Vår ambisjon er å oppnå tilstrekkelig «Space Situational Awereness» (SSA) på strategisk, operasjonelt og taktisk nivå, etablere tilstrekkelig åpen og sikker satellitt-kommunikasjon på alle nivå og etablere tilstrekkelig og sikker tilgang til sensorinformasjon for ISTAR (intelligence, surveillance, target aquisition, and reconnaissance). Vi skal også ha sikker tilgang til åpen og beskyttet PNT (positioning, navigation, timing) på alle nivå, kunne Stig Nilsson fortelle i møtet med Offisersbladet.

Den observante ser raskt at det her brukes mange forklaringer og forkortelser på engelsk, noe som er lett for en erfaren jagerflyger som Stig Nilsson. Men for å lette forståelsen og gjøre dette fagfeltet noe mer tilgjengelig for «Hvermansen », hadde det kanskje vært en fordel å sette norske ord og forklaringer på dette? Utfordringen er herved gitt FD og «Program Space».

AVHENGIGHET

Vi har blitt stadig mer avhengig av satellittbaserte tjenester, uten egentlig å være klar over det. GPS i bil, båt eller fly har blitt en nødvendighet, og satellitter gjør at vi kan snakke med men- nesker på andre siden av kloden i sann tid. Uten værsatellitter hadde ikke værmeldinger, eller varsel om orkaner vært så eksakte. Over- våking av all luftfart, samt skipstrafikk på alle verdenshav, er helt nødvendig. Dessuten er alle nød- og redningstjenester avhengig av satellitt-tjenester. Hvem av oss har dessuten ikke hatt glede av Google Maps, eller lekt seg med Google Earth?

ET HØYTEKNOLOGISK FORSVAR TRENGER SATELLITT-TEKNOLOGI

Med den kraftige teknologiske utviklingen vi har sett i militære operasjoner siden den første Gulfkrigen på tidlig 90-tall, står i dag satellittkapasiteter svært sentralt. Presisjonsstyrte GPS-våpen, satellitt-kommunikasjon, overvåking/ etterretningsinnsamling, UAV’er, for å nevne noe, er helt avhengig av satellitt-signaler og annen informasjon satellittene sender tilbake til mottaker. Satellitter bidrar til økt evne til effektiv kommunikasjon og god etterretning. Dette er avgjørende for alle militære operasjoner, spesielt innen kommando og kontroll, sier Stig Nilsson.

Offisersbladet har tidligere trykket en artikkel om blant annet radaralternativene til vårt fremtidige kampluftvern til Hæren. Dette er en artikkel som tar for seg helheten på forsvarets radarbehov og tanker rundt denne store investeringen.

Anskaffelsesplanen fra FD, den såkalte FAF’en, er alle mulige og planlagte prosjekter listet opp med tidsfasing og estimerte budsjetter. Det er et interessant dokument. I sum kommer luftvern og luftovervåking tydelig frem gjennom en rekke prosjekter med en samlet verdi på opp mot 11 milliarder kroner. Det er en betydelig investering og et reelt satsningsområde i tråd med langtidsplanen.

Det er i sum opp mot 50 radarer, eller rettere sagt sensorer, som skal anskaffes til Hæren og til Luftforsvaret i de nærmeste årene. Prosjektene strekker seg fra kampluftvern til langtrekkende luftvern og til luftovervåking. Offisersbladet vil se nærmere på disse prosjektene i neste utgave for å diskutere mulige synergier innenfor både operative og økonomiske muligheter. For hva om Norge legger til grunn at vi skal anskaffe den samme moderne teknologien, dvs femtegenerasjons multi-funksjons AESA radarer, for alle prosjektene? Hvilke operative synergier kan vi oppnå? Hvor mye kan spares på logistikk, vedlikehold og opplæring dersom vi anskaffer moderne multi-mission sensorer som kan løse flere oppgaver i parallell? Hvor mange årsverk kan vi i så fall omdisponere til operativ ende for å styrke forsvarsevnen?

BØR VI GJØRE SOM US MARINES, OG TENKE HELHET?

Trusselen gjennom lufta er reell gjennom økt bruk av kryssermissiler, UAVer og bemannede plattformer, og det pågår store investeringer i mange av våre naboland og blant våre allierte. Det bør være store muligheter for det sterke luftvernmiljøet på Kongsberg i denne utviklingen. For en helhetlig tilnærming på sensorsiden, er det nærliggende å se på US Marines. Som vi har skrevet om tidligere (utgave 3/2017) erstatter USMC fem gamle radarsystem med en ny multimission radar, G/ATOR, som skal benyttes i flere roller: oppdage cruise missiler, fly, raketter, bombe- kasterild, artilleri, droner og radaren vil benyttes til «weapons cuing». Radaren skal også benyttes som lufttrafikkontroll (ATC). Det er også mulig at USMC vil erstatte den langtrekkende radaren (AN/TPS-59) med G/ATOR. Rekkevidden på AN/TPS-59 er ifølge åpne kilder 400 Nm, noe som er mer enn hva vi forstår er kravet til de nye norske luftovervåkingsradarene. USMC har gjennom sin tilnærming beregnet å kunne redusere kostnadene dramatisk gjennom felles delelager, vedlikehold, trening og operativ tilnærming. Hvordan vil en tilsvarende tilnærming gi utslag i et lite land som Norge?

NYESTE TEKNOLOGI

G/ATOR har blitt utviklet og testet over en tiårsperiode i et samarbeid mellom Northrop Grumman og US Marines. Marines en krevende kunde som setter store krav til kapabilitet og mobilitet. Deres nye radar har blitt testet i ulikt klima og topografi, fra kyst til fjell og fra tørr ørken og til snøstorm. USMC har mottatt syv G/ATOR-system per august 2018. Det første ble levert i 2017 og USMC oppnådde såkalt «Initial operational capability» i februar i år.

I slutten av juli mottok USMC den første G/ ATOR basert på GaN-teknologi (Galium Nitrate).

«Innlemmelsen av denne avanserte teknologien i en radar som er produsert for operativ bruk er unikt for USMC. Den nye teknologien gjør det mulig for G/ATOR å gi ekstra kapabilitet til en rimelig pris», skriver Roshan Roeder, direktør for Land and Avionics C4ISR hos Northrop Grumman i en pressemelding. Kilder Offiserbladet har vært i kontakt med bekrefter at det er denne highperformace GaN-teknologien som vil tilbys til Norge i luftovervåkingsprosjektet som det første landet utenfor USA.

Manny Pacheco, talsmann for anskaffelser til USMC, sier i samme pressemelding at «Leveransen av det første GaN-systemet er en viktig milepæl for å gi soldatene våre den nødvendige luftforsvarsevnen». GaN-baserte sender/mottakermoduler opererer med en betydelig høyere effektivitet og er designet for å gi betydelig høyere effekt, samtidig som de genererer mindre varme og øker påliteligheten i forhold til tidligere.

En konkurrent til G/ATOR i 2078-prosjektet er Raytheons 3DELLR-program som baserer seg på samme teknologi. I en rapport fra GAO i april i år evaluerer GAO at Raytheons teknologi ikke er moden nok til at programmet får den forutsatte fremdriften selv etter at USAF har redusert noen av de operative kravene. Ut fra GAO-rapporten kan man lese at 3DELLR ligger 4-5 år bak G/ATOR.

Etter det Offisersbladet kjenner til vil USMC ta med seg et G/ATOR system til storøvelsen Trident Juncture seinere i år.

Like utenfor Cambridge ligger den vel bevarte gamle jagerflybasen Duxford, der også den legendariske filmen «Battle of Britain» ble spilt inn i 1968. Her ute på den engelske landsbygda, kan man hvert år oppleve en rekke flyhistoriske show, og ikke minst et av verdens største veteranflyshow «Flying Legends» med engelske, amerikanske og tyske fly hovedsakelig fra 2. verdenskrig. Og ja, med solid økonomisk støtte, fete private lommebøker, og dyktige mekanikere, flyr de like godt den dag i dag, som under den andre verdenskrig og tiden etter! Den meget store basen huser for øvrig også det flotte og store flymuseet Imperial War Museum (IWM).

Også kvinnene gjorde krigsinnsats på engelske baser og på fabrikker.

En dag på Duxford er en opplevelse. Det er som en tidsreise tilbake til 40-årene, der flygere og statister er kledd i originale uniformer og flygerutstyr. Flygernes venteområder og «briefroom » er slik de var i 40-årene og syngedamer synger 40-talls slagere fra en scene inne på området. Hele basen er fylt opp av salgsboder, matboder og ølvogner for de som ønsker seg mat og drikke på en varm dag. Hele tiden til brøl fra 12-sylindrede flymotorer, når flyene tar av fra gress-stripa. Tilstrømningen av tilskuere er så stor til «Flying Legends, at de arrangerer fullt show både lørdag og søndag. I år ble også 100-års jubileumet til Royal Air Force markert på Duxford, med en overflyging med en F-35 Lightning og en P-51 Mustang.

Å bruke et par feriedager i Cambridge, som undertegnede, og få med seg «Flying Legends» i helgen, er noe man ikke angrer på. Her er noen stemningsbilder fra Duxford søndag den 15. juli.

Av John Berg

Forsvarsanalytiker

«DRAP» VAR FELLE

Mange vil huske en tilsynelatende tøvete historie fra Ukraina i mai, der ukrainske sikkerhetstjenester arrangerte et fingert «drap» på en journalist, med den begrunnelse av «drapet» skulle lokke i fellen en aktør som hadde betalt for å få denne journalisten ryddet av veien. Norsk presse fremstilte saken som useriøst skuespill og slapp den der. Saken var imidlertid høyst reell, og vellykket, og belyser hva som kan skje slik tingene nå kan foregå her i Europa, ventelig også i Nord-Europa. Det er som kjent aldri kje- delig.

Journalist og krigsreporter Arkafy Babchenko.

Historien begynte, ifølge ukrainske myndigheter, med at en kjent ukrainsk militssoldat, Oleksiy Tsymbalyuk, ble kontaktet av den noe lyssky våpenhandleren Borys Herman, som ytret ønske om å få journalist og krigsreporter Arkady Babchenko ryddet av veien. Tsymbalyuk er tidligere munk og nå tilknyttet den ytterliggående organisasjonen Høyre Sektor. Han lot som han tok oppdraget, fikk halvparten av betalingen og gikk rett til sikkerhetstjenesten SBU. Der la man planen, kontaktet Babchenko og fikk ham med på å spille rollen som «drept» for å lokke Herman i fellen. «Drapet» fant sted 29. mai og dagen etter gikk SBU ut med saken. Det hjalp bra at man var så heldige at «drapsmann» Tsymbalyuk (som selvsagt ikke ble navngitt, man visste jo angivelig ikke hvem som sto bak) ligner ganske mye på en ettersøkt leiemorder. Dermed fikk man ideen til å gå ut med en fantomtegning, angivelig utarbeidet på grunnlag av vitneforklaringer, og mange fikk straks assosiasjoner til denne leiemorderen. Sammen med et autentisk fotografi, der Babchenko ligger «død» i en blodpøl og med tre «kulehull» i ryggen, virket det hele meget troverdig.

Herman gikk i alle fall i fellen, troppet opp som avtalt med den andre halvparten av betalingen og ble arrestert etter alle kunstens regler. SBU offentliggjorde fotos av arrestasjonen og de kan kalle på smilebåndet. Nå sitter Herman der og kaver fælt med påstander blant annet om at han også angivelig jobber for ukrainsk sikkerhetstjeneste, noe han ikke gjør. Så får vi se når rettssaken kommer opp. Den kan bli festlig.

Fra arrestasjonen av Boris Herman.

Perspektivet i saken ligger i detaljene i Hermans påstander. Her kan det være bruddstykker som ikke trenger å ligge veldig langt unna de faktiske forhold. Herman hevder at han opprinnelig ble kontaktet av en russisk organisasjon med forbindelser til president Vladimir Putin. Organisasjonen skal angivelig ha i oppdrag å bidra til å ta kontroll over Ukraina innenfra. Kontaktmann skal ha vært Vyatcheslav Pivovarnik, en øst-ukrainer som nå bor i Russland. Herman hevder at han samarbeidet med toppledelsen for ukrainske sikkerhetstjenester for å avsløre denne organisasjonen. Han skal ha gått til topps med saken fordi han anså at SBU ikke var rette instans for et så viktig forhold. Han er neppe blitt spesielt populær i SBU med den påstanden. Videre, sier Herman, skal han ha gitt ukrainske myndigheter en liste over 30 ukrainere som står på Russlands hitliste; uten at det fremgår hvor og hvordan Herman skal ha fått fingrene i noen slik liste. Kreml har selvfølgelig benektet enhver befatning med noe som helst av dette.

Borys Herman føres inn i rettssalen i Kiev.

Journalist Arkady Babchenkos avis, Novaya Gazeta, har truffet ekstra sikkerhetstiltak. Trolig er utsatte journalister blitt bevæpnet med tasere. Det er et faktum at i senere år er minst tre ukrainske, anti-russiske journalister og skribenter og et antall SBU-offiserer blitt drept. Drapene er per i dag uoppklarte. Vestlig presse har i ganske stor grad reagert på bruken av en journalist i det fingerte «drapet», og det har vært en del lederartikler i vesteuropeiske og amerikanske aviser om at fremgangsmåten skal ha vært useriøs og overdramatisk. Man måtte da ha kunnet finne på noe annet. Når rettssaken kommer opp, ventes det at Russland vil spille på dette og stille spørsmål om hva mer av sirkus og teater man kan vente fra ukrainsk side for å sverte Kreml. Det kan argumenteres for at ele- menter i «drapet» skvalpet en del over i overspill, blant annet sto Ukrainas statsminister Volodymyr Groysman frem og erklærte at Russland var ansvarlig. På pressekonferansen der spillet ble avslørt, møtte journalistene opp i den tro at de skulle få flere detaljer om drapet; hvorpå den lys levende Babchenko plutselig entret podiet.