V OSS: Krigshistoria sit i DNA-et til lokalbanken Voss Sparebank. Då den tyske nazihæren gjekk til åtak på Norge i aprildagane for 85 år sidan, spela nemleg banken ei nøkkelrolle i mobiliseringa og krigen som enda med at Voss vart bomba til grus. På Vossevangen stod to bygningar att då støvet etter dei tyske bombene la seg: Kyrkja og sparebanken.

Ute i hovudgata poserer administrerande banksjef Jørund Rong og hovudtillitsvald Jon Sindre Rødland for Finansfokus sin fotograf. Tanken på krig og krise er fjern i den vårblømande vestlandsbygda som badar i strålande maisol berre eit par dagar før nasjonaldagen.

GODT FORBEREDT: Adm. banksjef Jørund Rong og hovudtillitsvald Jon Sindre Rødland i Voss Sparebank er godt forberedt på kriser som måtte komme.

Banksjef Rong meiner at dei større systemkritiske bankane i dag har meir hovudrolla i finansnæringa sitt beredskapsarbeid enn små bankar som Voss Sparebank. Likevel er det ikkje tvil om at erfaringane og forteljinga, om korleis nettopp denne banken og nøkkelpersonar den gongen for 85 år sidan handterte krigsmobiliseringa, har ein verdi også i dag.

– Dette er ei forteljing vi vaks opp med, og vi har mykje dokumentasjon frå den tida, seier Rong.

– Korleis påverkar historia banken og dei tilsette i dag?

– Det er ei stolt forteljing som viser kor viktig ein slik institusjon kan vere i eit lokalsamfunn, både i krisetid og i fredstid.

Samstundes med at folk flest no blir oppmoda om lage seg private beredskapslager i heimen av hermetikk, vatn og anna som trengs for å klare seg gjennom ei krise, tek også finansnæringa stadig nye grep for å være førebudd på det verst tenkelege scenario.

Seksjonssjef Olav Johannessen i Finanstilsynet seier dei er svært opptekne av at finansføretaka, også lokalt, gjer vurderingar av tryggleik og risiko i lys av det nye geopolitiske landskapet. Finanstilsynet har no beredskap som ein del av tilsynet.

– Det kviler på bedriftene å ha på plass rutinar og prosessar for å ivareta drifta best mogleg dersom IKT-systema ikkje er tilgjengelege. Vi peikar på at føretaka må gjere analyser av verksemda der dei ser på kva som er kritisk og viktig, kva som må til for å fungere best mogleg, kva som er støtta som dei er heilt avhengige av og korleis dei skal sikre den på best mogleg måte, seier han.

Det er to tema føretaka må prioritere ifølgje Johannessen: Det eine er å ha forsvarsverk for å redusere risikoen for at føretaket blir råka av noko uønskt. Det andre er å forbetre evna til å redusere konsekvensane dersom dei skulle bli råka av noko uønskt.

Finansføretaka har ansvar for å oppretthalde betalingsflyten uansett kva som skjer. Dei må vere førebudde på cyberåtak, straumbrot, hybridkrig og full krig.

Ukraina har vist at det går an å oppretthalde betalingstenestene sjølv midt i ein krig der straumsystemet stadig blir angripen av dronar og missilar. Krigen i Ukraina viser at scenario der kritisk infrastruktur blir øydelagt av andre statar ikkje er utenkjeleg sjølv i Norge.

Norge er ikkje i dag truga av fysiske åtak, men straum og kommunikasjon kan slås ut ved hjelp av sabotasje og hacking, eller av ein omfattande teknisk svikt i straumforsyninga slik vi såg i Spania og Portugal i april 2025.

Ein sterkare vurdering og analyse av IKTrisiko og risikoen ved kjøp av tenester har stått på agendaen i EU i fleire år. Det resulterte i Forordninga om digital operasjonell motstandskraft (DORA) som blei lov i EU i januar 2025, denne forordninga blir tilpassa norsk lov i løpet 2025.

Johannessen leiar Beredskapsutvalet for finansiell infrastruktur (BFI), som består av representantar for myndigheiter og viktige finansaktørar. Dei møtest ordinært tre gonger i året, men hasteinnkallast når det oppstår store forstyrringar i den finansielle infrastrukturen.

I ein krisesituasjon skal BFI varsle og informere råka aktørar og myndigheiter om kva problem som har oppstått, kva konsekvensar problema kan medføre og kva tiltak som blir sett i verk for å løyse dei. Ei viktig oppgåve er å halde betalingstenestene i gang.

BFI har årlege øvingar. I 2024 testa dei korleis finansaktørane og myndigheitene takla ei stenging av Verdipapirsentralen. Etter fire dagar var handel opphøyrt, og enkelte bankar hadde problem med likviditeten og tryggleiken for lån.

I 2023 med oppfølging i 2024 hadde finansmyndigheitene i dei nordiske og baltiske landa ei øving i kommunikasjon dei imellom, i tilfelle eit alvorleg cyberangrep på finanssektoren.

Ei arbeidsgruppe nedsett av Finansdepartementet har levert ei liste med 18 tiltak som skal styrke beredskapen i betalingssystemet, og som skal gjere det mogleg for deg og meg å handle nødvendige varer i krisesituasjonar og krig.

Eit verstescenario er at ein bankdatasentral blir slått ut. Då vil dei råka bankane miste tilgang til system og kundedata og betalingsformidlinga stoppar opp. Bankane sin eigen backup og reserveløysingar for å gjenopprette data vil ikkje alltid vere nok sidan backupen også kan ha blitt infisert.

Arbeidsgruppa oppnemnd av Finansdepartementet tilrår å etablere eit uavhengig datalager som bankane blir pålagde å sende kundedata til kvar dag. Dersom ei alvorleg hending råkar bankane, kan dei hente kundedata tilbake for å drifte ei forenkla, uavhengig løysing. Då kan bankane framleis tilby nødvendige bank- og betalingstenester som bruk av kort og tilgang til konto og kontooverføringar til sine kundar.

I dag har bankane og butikkane reserveløysingar for betaling med BankAxept-kort ved straumbrot, feil i utstyr eller manglande kommunikasjon. Betalingsterminalen går då i offline-modus, kunden godkjenner betalinga med pin-kode eller signatur og dataene blir lagra lokalt i terminalen. Når terminalen får kontakt med betalingsinfrastrukturen igjen, blir dei lagra dataene sendt til oppgjer.

I 2021 blei ordninga utvida til sju dagar for daglegvarekjeder, apotekkjeder og utsalsstader av drivstoff. No føreslår Finansdepartementets arbeidsgruppe å utvide reserveløysinga for BankAxept til fire veker sidan risikobiletet er endra og det kan ta meir enn ei veke å få opp infrastrukturen for betalingstenester.

Reserveløysinga gjeld berre fysiske kort og ikkje bankkort på mobilen. Som ein del av eigenberedskapen bør derfor alle ha eit fysisk kort i reserve. Arbeidsgruppa oppfordrar til at reserveløysinga blir tilpassa digitale BankAxept-kort.

Kommunikasjonen kan også vere broten mellom bankane som utsteder kort og selskapa som prosesserer kortdataene (Nets, Visa og Mastercard). Når ein bank ikkje er tilgjengeleg for å autorisere betaling med kort i ein butikkterminal, kan prosessoperatøren godkjenne betalinga på vegner av banken gjennom ein stand-in-processing (STIP).

For å stå betre rusta mot cyberangrep, vart foreininga Nordic Financial CERT oppretta i 2017. Den formidlar raskt informasjon om cyberangrep til alle sine medlemmar; bankar, forsikringsselskap og pensjonsselskap pluss sentralbankane i dei nordiske landa.

Hackarane prøver heile tida å bryte seg inn hos nordiske finansføretak, men dei har ingen enkel jobb. Føretaka har bygd opp forsvaret i fleire lag. Det hender at ein hackar kjem gjennom første forsvarslinje, men då går alarmen hos alle medlemmane. Dermed kan dei tilpasse sine datasystem og hindre eit angrep frå same hackergruppe.

I hybridkrigføring blir alle middel tatt i bruk, ikkje minst via nettet. Aktivistar angrip stadig finansføretak med såkalla tenestenektangrep, det vil seie at dei sender så mykje data til målet at andre ikkje får tilgang til finansføretakets tenester. Det blir gjort for å skape usikkerheit og tvil om finanstjenestene.

Ifølgje dagleg leiar Morten Tandle i Nordic Financial CERT har ingen nordiske finansføretak hatt direkte innbrot med alvorlege konsekvensar. Men det skjer jamleg mindre hendingar.

– Det er mykje god praksis i finans, og det er strengt regulert. Den nye reguleringa DORA er fornuftig og bra. Den løftar merksemd frå IKT-sikkerheit til verksemdene sin robustheit, og den standardiserer måten å jobbe på. Det beste vernet for finansføretaka er å følgje DORA, ha god cyberhygiene og tydeleg vite kva system ein treng for å levere digitale tenester. Så legg vi tilrette for det operative samarbeidet for best mogleg forsvar, seier han.

Då Russland invaderte Ukraina i februar 2022, hadde bankane i landet beredskapsplanar for ulike typar kriser, men ikkje ein fullskala krig. Ein tredel av bankfilialane i utsette område blei sett ut av drift dei første dagane av invasjonen, og overføringa av kontantar blei hindra. Pervin Dadashova i den ukrainske nasjonalbanken delte sine erfaringar om betalingssystemet i dei første krigsåra på eit seminar i Norges Bank i fjor.

Det som redda bankane frå å hamne i ein likviditetsskvis på grunn av mangel på kontantar, var ei rask auke i bruken av elektroniske betalingsmiddel. Dei internasjonale betalingssystema var immune mot direkte fysiske angrep. Etter invasjonen går over 99 prosent av betalingane via Mastercard og Visa.

Den største smellen for bankane var hacking av kommunikasjonsleverandøren KyivStar som varte i tre dagar i desember 2023. Mange ukrainske bankar brukar KyivStar til kommunikasjon og blei råka då hackarar sletta 40 prosent av KyivStars nettinfrastruktur. Butikkterminalar, minibankar og mobilbrukarar blei råka. Bankane sørga for kommunikasjonen med sine filialar via andre kommunikasjonskanalar.

Trass i krigen har betalingssystemet fungert godt ifølgje Dadashova, noko som gjer at ukrainarane framleis har tillit til banksystemet og ikkje har stort behov for kontantar.

Attende på Voss tykkjer både banksjef Jørund Rong og hovudtillitsvald Jon Sindre Rødland at røynslene frå Ukraina er interessante å notere seg også for norske bankar. Voss Sparebank har ikkje berre kista med “Steffensetlar”, men stiller med dagens kontantar i beredskapen.

– Mange bankar har ikkje kontantar lenger, men vi opprettheld kontanthandsaming i banken vår og har kontantplikt. Vi har reserveløysingar og planar for ulike scenario, og vi har krisestab. Det er viktig å kunne ta avgjerder når kriser oppstår og ha kontantberedskap.

Rong satsar på at banken med 29 på lønningslista og 6,9 milliardar kroner i forretningskapital skal vere ein sjølvstendig bank i lange tider framover, trass bølgjene av fusjonar og oppkjøp.

– Det er viktig å ha eit diversifisert og spreidd bankvesen. Småbankar har stor verdi for det lokale næringslivet og lokalbefolkninga, og vårt mål er å være i lokalsamfunnet lengst mogleg og levere på mandatet vårt.

Hovudtillitsvald Rødland berømmer sjefen for at han formidlar alle historiene frå banken, både for kollegaer og i lokalsamfunnet.

– Vi er heldige som har ein banksjef som er så utruleg glad i å fortelje om det som har vore, og setje det inn i dagens perspektiv, seier Rødland. Voss Sparebank har nemleg ei historie som det er mykje å lære av, den dag i dag.

B ERGEN: Irmelin Tingvoll, hovudtillitsvald for Finansforbundet i Frende Livsforsikring, har tenkt på beredskap i heimen. Men ho har enno ikkje gjort alt som står på “preppelista” i tilrådinga frå styresmaktene.

Ho tek i mot Finansfokus i familiebustaden utanfor Bergen. Herifrå er det ikkje veldig langt korkje til Bergen Lufthamn Flesland eller Sjøforsvarets hovudbase på Haakonsvern.

Her har Tingvoll tomatplanter i vinterhagen, ved i boda og mjøl i skapet. Det er kanskje ikkje ein komplett krisepakke, men det er ein start. I så måte er ho i selskap med mange nordmenn om korleis det står til med kvardagsberedskapen.

– Eg trur dei fleste tenkjer litt på det, men så blir det mest med tanken. Ein kjøper kanskje med seg litt ekstra mjøl eller vatn, men det er sjeldan ein set seg ned og planlegg alt, seier Tingvoll.

KAN KRYSSE AV: Stormkjøkken er ikkje kjøpt med beredskap i tankane, men no kan det kryssast av på “preppelista”.

Tingvoll fortel at ho har vore inne og sett på krisepakkar ein kan kjøpe på nett, men har ikkje teke steget fullt ut.

– Vi har nokre glasflasker ståande som eg tenkte å fylle med vatn, men dei er blitt ståande tomme så langt. Det er litt slik det er – ein har intensjonar, men kvardagen kjem i vegen.

Samstundes meiner ho at fleire av punkta på Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) si liste over anbefalt beredskap i heimen er på plass:

– Vi har grill, stormkjøkken og tennvæske. Det er ikkje kjøpt inn med beredskap i tankane, men det kunne jo vore kryssa av på den lista, seier ho.

I tillegg har familien både vedlager og kontantar liggande.

– Det er ikkje ein bevisst strategi, men det er jo noko. Vi har også mat i frysaren og skapet, så vi hadde klart oss nokre dagar.

Som hovudtillitsvald i Frende Livsforsikring, med over 200 medlemmar, har Tingvoll ei rolle som kan gi innsikt i korleis tilsette tenkjer om beredskap.

– Eg trur mange kjenner seg att i det eg seier. Vi har ikkje alt på stell, men vi har tenkt på det. Og det er jo ein start.

Ho meiner beredskap er eit tema som burde få meir plass – også på arbeidsplassen.

– Det blir snakka lite om det, men kanskje vi burde gjere det. Det er jo relevant, både for oss som tilsette og for kundane våre. I eit forsikringsselskap er jo beredskap ein naturleg del av tankegangen, men det er ikkje alltid vi tenkjer på vår eigen beredskap heime.

I vinterhagen spirer tomatplantene. Familien har òg forsøkt seg på både reddikar og sukkererter.

– Det har gått sånn passe. Vi gjer det er mest for moro skuld. Samstundes gir det ei kjensle av å ha noko – og kanskje bidreg det med ein liten ekstra tryggleik å kunne dyrke noko sjølv om det skulle oppstå ei krise, seier Irmelin Tingvoll.

Ho fortel at det ikkje er nokon konkret beredskapsplan bak grønsakdyrkinga. Det er eit kjekt gjeremål saman med familien.

– Viss det skulle oppstå ei krise, så har vi i det minste tomatplantene. Det er ikkje mykje, men det er noko.

Ved til peisen får dei frå svigermor og faren hennar. Dei bur meir landleg til og har skog å ta av.

– Det er jo ein slags beredskap det også. Vi har peis og kan fyre med ved. Det gir både varme og lys om straumen skulle gå.

Ho viser fotografen matlageret, som ho meiner er slik ein vanleg familie har det.

– Vi er fire, to vaksne og to barn. Vi hadde klart oss ei stund. Men det er ikkje som følgje av planlagt beredskap, seier Irmelin Tingvoll.

Ho meiner det er viktig å ha eit realistisk høve til beredskap.

– Det er lett å tenkje at ein må ha alt klart, men det viktigaste er kanskje å ha tenkt litt på det. Og gjere noko – om så berre litt.

F ør ekstremværet Hans traff Norge i 2023, var Vesleofsen (1995) den største registrerte flommen i Norsk Naturskadepools historie.

– De store værhendelsene var det som virkelig kickstartet arbeidet. De kom slag i slag. Hans var spesiell fordi hendelsen strakk seg over mange dager, i motsetning til en orkan som gjerne er over på et døgn. Under Hans fikk vi faktisk muligheten til å forbedre oss underveis, sier forretningsutvikler Ariel Bakken Hellesøy i Tryg.

– Etter hver hendelse evaluerer vi skadebehandlingen og oppdaterer kriseplanene våre. Det er alltid noe nytt å lære. Kontinuerlige forbedringer har høy prioritet i skadeorganisasjonen, sier Benedicte Veum, skadesjef i If.

At forsikringsbransjen er preget av sesongvariasjoner – med bil og reise som eksempler på områder med topper til ulike tider – har vist seg å være en styrke. Teamene kurses slik at ressursene i større grad kan overlappe og stå samlet når krisene rammer.

– Gjennom kursing og praktisk erfaring har vi sørget for at flest mulig medarbeidere har god kompetanse på naturskader og skademottak. Det betyr at alle kan sette i gang saker raskt når mange rammes samtidig, sier Therese Hofstad-Nielsen, kommunikasjonsrådgiver i Fremtind.

– Det typiske er at flaskehalsene oppstår der det trengs menneskelig arbeidskraft. Under Hans gjaldt det særlig reparasjoner, sier Hellesøy i Tryg.

Situasjonen er lik for hele bransjen.

– De største flaskehalsene oppstår gjerne ved taksering og koordinering av håndverkere, som kan bli «utsolgt» ved store hendelser, sier Bjarne A. Rysstad, kommunikasjonsrådgiver i Gjensidige.

Samtidig som det er kamp om ressursene, får bransjen ros for å opptre kollegialt:

– Ved svært store hendelser samarbeider hele bransjen om å overføre håndverkere og utstyr til rammede områder, slik at flest mulig kan hjelpes så raskt som mulig, sier Hofstad-Nielsen i Fremtind.

Når uværet raser, tikker klokken – og kundene opplever situasjonen som «helt krise». Så snart skademeldingen er registrert, handler det om å snu seg raskt og bestille inn nødvendige tjenester.

Da Hans traff, opplevde Tryg at et nytt datasystem ga konkurransefortrinn og økt kundetilfredshet, fordi de raskt klarte å bestille eksterne partnere.

– Vi kan sette automatisk flagging på skadesaker knyttet til en hendelse. Da skilles de ut og sendes i en egen prosess. Selv om du får tusen skader på en uke, har du fortsatt 500 ordinære saker som må håndteres, sier Hellesøy.

Han forklarer at systemet også kan bestille partnere automatisk og sende skadeforebyggende råd til kundene.

– Vi besluttet raskt å ta i bruk kontantoppgjør slik at all tilgjengelig håndtverkskompetanse kunne utnyttes. De som fikk kontantoppgjør var minst like fornøyde som de som fikk reparasjoner, sier han.

– Under orkanen Ingunn kom det mange små skader spredt utover landsdeler med lite folk. Da løste vi 90 prosent av sakene med videobesiktelse og fjernkalkulasjon fra kontorene i Bergen og Oslo, sier Hellesøy.

Trygs interne takstteam håndterer 70 prosent av alle takstjobber. Etter Ingunn ringte de kundene direkte fra kontorene, gjennomførte videobesiktelse, kalkulerte skaden – og betalte ut erstatning.

U nder Bankenes sikringsfonds årlige høstkonferanse advarte Finanstilsynets direktør Per Mathis Kongsrud på det sterkeste mot å ta de gode bankresultatene for gitt fremover.

Advarslene kommer til tross for at de norske bankene med sine 26 000 medarbeidere leverer rekordresultater langt over det kollegene i andre europeiske land klarer å prestere.

Egenkapitalavkastningen i norske banker ligger nå på 14–15 prosent. Det er noe lavere enn rekordåret i fjor, men likevel betydelig over EU-snittet på 10–11 prosent.

Ifølge Kongsrud er det høy rente kombinert med lave mislighold som har gitt bankene det store oppsvinget de siste årene. Han advarer bankene mot å tro at det likevel ikke vil komme kriser.

Kongsrud sier det er viktig å bruke de gode tidene til “å skalke lukene og forberede oss på at det kan bli ordentlig vanskelig fremover”.

– Det blir viktig å opprettholde gode motstandskraftige systemer med god styring og kontroll og tilstrekkelig soliditet, sa Kongsrud.

Finanstilsynsjefen fortalte at tall fra første halvår 2025 viste at de største bankene har stabile tap og lav risiko, mens mindre banker har høyere tap og svakere risikostyring. Med mer konsentrerte porteføljer og eksponering mot utsatte næringer, er de mer sårbare for økonomiske sjokk.

Kongsrud peker på krigen i Europa, svekket internasjonalt samarbeid og lavere oppslutning om globale regelverk som store trusler mot den finansielle stabiliteten.

– Så langt har jo markedene bare ristet av seg den ene sjokkerende nyheten etter den andre. Med det risikobildet vi nå har, er det viktig å ikke se altfor mye i bakspeilet når en skal vurdere risikoen de neste fem eller ti årene.

Om risikobildet ellers pekte Kongsrud på at husholdningenes gjeldsbelastning har falt noe, men er fortsatt på et høyt nivå. Boligprisene har stabilisert seg, men ligger på et historisk høyt nivå.

Han trekker frem næringseiendom som en særlig risiko, med lave risikopremier og høy bankeksponering.

– Hvis lange renter holder seg oppe, må vi forvente reaksjoner i dette markedet, påpekte Kongsrud.

Bankanalytiker Roy Tilley fra Arctic Securities presenterte på høstkonferansen en analyse som viser at netto renteinntekter har økt fra 55 til over 100 milliarder kroner på tre år.

– Noe er vekst, men mye kan en takke Norges Bank for som har satt opp renten fra null til 4,5 prosent, sa Tilley.

Han tror 2024 vil bli stående som året med høyest egenkapitalavkastning i denne syklusen.

Tilley følger konsolideringen i sparebanksektoren tett. Det er blitt et stadig mer oversiktlig sparebankkart over Norge, i og med at antallet sparebanker har falt fra over 600 på 1960-tallet til rundt 75 i dag.

Ifølge Tilley er det nye nå at sparebankfusjoner ikke lenger bare handler om lokal overlapp, men mer strategiske sammenslåinger som Spare- Bank1 Sør-Norge og Sparebanken Norge.

To forhold kan ifølge Tilley bremse fusjonsaktiviteten akkurat nå: Usikkerheten om Sparebankutvalgets arbeid og CRR3-regelverket som definerer kravet til egenkapital.

Endrede kapitalkrav som gir standardbankene et konkurransefortrinn på lavrisiko boliglån, har ifølge Tilley frigjort anslagsvis 15 milliarder kroner i andre kvartal 2025.

– Hvis alt det skal brukes på å vokse på lavrisiko boliglån, så er det 380 milliarder i vekstkapasitet som nå er blitt frigjort, konstaterte Tilley.

Han og kollegene i Arctic Securities har kikket på et tilfeldig utvalg av 17 standardbanker, hvorav 16 banker har større utlånsvekst enn markedet ellers i andre kvartal.

– Marginene ser ut til å være på vei ned på de nye utlånene spesielt, sa Roy Tilley.

S iden sommeren er det annonsert kutt i Fremtind, DNB, Sparebanken Norge og Tryg. Dette kommer på toppen av nedbemanninger i SpareBank 1 Sør-Norge og DNBs prosess i fjor høst.

DNB annonserte på seinsommeren at 100 stillinger skulle bort innen svindel og hvitvasking. Dette er områder der bransjen har oppbemannet kraftig de siste årene.

«DNB gjennomfører en nødvendig omstilling i deler av Technology & Services-divisjonen. Endringene treffer driftsmiljøer innen KYC, AML og operasjonell sikkerhet – områder som stadig påvirkes av teknologisk utvikling, og hvor vi den siste tiden har gjort betydelige fremskritt. For å være godt rustet for fremtiden, må vi tilpasse strukturen og finne mer effektive måter å løse kundebehovene på. Vi planlegger en nedbemanning på cirka 100 stillinger.» skriver DNB i en epost til Finansfokus.

Finansforbundet er største fagforening i DNB. De støtter ikke denne nedbemanningen.

– Dette kunne vært gjort på en annen måte, over tid og med bedre bemanningsstyring, sier konsernhovedtillitsvalgt Lillian Hattrem.

Det er bare ett år siden forrige kuttrunde i storbanken, da 500 måtte bort. Hvert år slutter om lag 900 i DNB. Spørsmålet er hvorfor banken ikke kunne gjort både årets og fjorårets kutt ved å la være å erstatte disse? Da ville de også sluppet store kostnader til sluttpakker.

I skrivende stund er det funnet en løsning for de aller fleste som er rammet. Leder for arbeidsliv i Finansforbundet, Pål Behrens lover god oppfølgning av medlemmer der det ikke er noen løsning på plass ennå.

– Nå må vi gå gjennom status på dem og vurdere situasjonen. Vi satser på frivillige løsninger og følger opp hver enkelt, sier Behrens, som ikke vil akseptere oppsigelser.

– Vi tar dette videre i rettsapparatet hvis det er nødvendig.

Det er nå ett år siden Eika Forsikring fusjonerte med Fremtind. Nå skal det kuttes kostnader med 150 millioner kroner. 100 årsverk skal barberes bort. Finansforbundet vil ikke akseptere oppsigelser, men forutsetter frivillige løsninger.

– Vi forventer at Fremtind bevilger tilstrekkelige midler til frivillige tiltak og gode virkemiddeltiltak. Nå vil vi følge prosessen nøye videre og vil fortsette å ivareta medlemmenes interesser, sier Camilla Benedicte Kjeldseth Bernt, hovedtillitsvalgt for Finansforbundet i Fremtind.

Fremtind sliter med høye kostnader sammenlignet med konkurrentene. Selskapet leverte en combined ratio på 84,6 prosent i andre kvartal. Til sammenligning leverer Gjensidige best i klassen med 79 prosent i samme tidsrom.

– Ett år etter fusjonen med Eika Forsikring, spisser vi nå Fremtind som produktselskap. Det betyr at vi kraftsamler oss rundt vårt kjerneoppdrag, som er å selge forsikring gjennom eierbankene og deres samarbeidspartnere, konsernsjef Hege Toft-Karlsen i en pressemelding.

BERGEN: Også i Bergen meldes det kutt. Hos Sparebanken Norge skal det tas ut synergier etter fusjonen mellom SPV og Sparebanken Sør.

– Ved sammenslåingen har det blitt en del doble funksjoner hovedsakelig innenfor stab og støttefunksjoner. Vi antar at det er her hovedtyngden av den frivillige nedbemanningen vil skje, forteller hovedtillitsvalgt Stig Standal Taule.

Alle ansatte har fått tilbud om å søke sluttpakke, men de fleste vil få avslag. Det er ikke satt noe måltall eller tidspunkt for gjennomføringen av den frivillige nedbemanningen i Sparebanken Norge.

Denne tilnærmingen minner mye om kuttene som ble annonsert fra Spare- Bank 1 Sør-Norge i februar. Her skal 100 stillinger bort i løpet av to år. Det er noe sympatisk ved disse prosessene, sammenlignet med det DNB gjør. Samtidig blir kanskje resultatet for de ansatte det samme? Noen må bort.

Tryg skal kutte 180 stillinger på konsernnivå. 48 av disse forsvinner fra Norge. Bakgrunnen for kuttene er flytting av arbeidsoppgaver fra Norden til India. Tryg utvider samarbeidet med det indiske IT- og konsulentselskapet Tata Consultancy Services (TCS). De skal overta og drifte utviklingen av flere av Trygs eldre IT-systemer.

De tillitsvalgte håper at flere får nye jobber internt i Tryg.

– Vi ønsker å bevare og ivareta kompetansen internt. Vi håper flere vil få tilbud om andre jobber internt, og at ikke så mange må slutte sier Mette Osvold, hovedtillitsvalgt i Tryg.

Så vil det vise seg om det er lønnsomt og om outsourcing er svaret på Trygs ønske om lave kostnader. Finansbransjen i Norge og Norden har svært produktive og lønnsomme medarbeidere.

Finansbransjen er en bransje i endring og omstilling og nedbemanningsprosesser er ikke uvanlig. Driverne er de samme nå som før: Teknologisk utvikling, sammenslåinger og flytting av arbeidsoppgaver til lavkostland. Dette er drivere som også fremover vil drive omstilling. Så vil tiden vise om det totalt sett gir færre ansatte i bransjen eller om nye produkter og innovasjon vil opprettholde sysselsettingen.

D et beste med jobben er å reise rundt og treffe mange dyktige rådgivere rundt om i banken, sier Bjørn Holm Damhaug. Han er salgssjef for salgspantlån i SpareBank 1 Finans Østlandet AS. Det innebærer i all hovedsak at han har ansvaret for salget av billån gjennom SpareBank 1 Østlandets og SpareBank 1 Ringerike Hadelands rådgivere på privatmarkedet.

– Bankrådgiverne er våre selgere for dette produktet, sier Damhaug.
– Målet er å få dem til å se på billån som noe kult. Det skal være litt moro og de skal ha det med i sin kundehverdag. Det er det viktigste for at vi skal lykkes.

– Hvordan gjør du det?

– Hvordan gjør du det? – Det handler om å gi opplæring og kunnskap rundt produktet, samt å motivere dem for salg, sier Damhaug, som tross sjeftittlene ikke har noe personalansvar.

– Jeg har kun produktansvar, men har jo salgsbudsjetter å forholde meg til.

– Når føler du at du lykkes i jobben?

– Når jeg ser at folkene tar til seg det jeg sier og at de gjennom dette leverer gode resultater for oss. Det er veldig motiverende å lykkes gjennom andre, sier Damhaug, som har hatt denne jobben siden 2008.

Damhaug selv må være godt fornøyd med å sitte bak rattet. For det blir noen mil på veien hvert år. Totalt har SpareBank 1 Østlandet drøyt 50 kontorer, og Damhaug skal innom alle og prate med alle rådgiverne på PM.

– Jeg skal prate med alle to til tre ganger i året. En runde rundt til alle tar om lag to måneder. I tillegg drar jeg innom kontorer der det er ekstra behov for opplæring og veiledning. Det handler om å øke ferdighetsnivået, sier Damhaug, som siste året har brukt mye tid på de kontorene som tidligere var en del av Totens Sparebank.

– Rådgiverne fra Toten har tatt imot dette på en utrolig god måte. Kontorene her ligger helt på høyde med de etablerte kontorene allerede og de har tatt til seg arbeidsmetodikken.

– Hva er vanlige spørsmål du får?

– Når kunden kommer med et tilbud fra en konkurrent, og den konkurrenten kan godt være oss selv, via digitale kanaler eller hos forhandlere. Så til tider kan vi konkurrere med oss selv, sier Damhaug.

I tillegg til den vanlige jobben, er Damhaug også tillitsvalgt for Finansforbundet.

– I 2016 hadde vi i Finans Østlandet ingen bedriftsavtale. Vi ønsket oss et felles talerør inn mot ledelsen. Da er bedriftsavtale det første du starter med. Vår avtale er i tråd med det morbanken har, tilpasset vår størrelse og egenart. Som tillitsvalgt har jeg et godt forhold til ledelsen og får tidlig vite om eventuelle endringer i organisasjonen. Da kan jeg påvirke og gjøre det jeg kan for at vi skal unngå konflikter.

H un vokste opp i Bergen sammen med bror, mor og far. Moren jobbet i butikk, mens faren startet som bilmekaniker og ble senere bilteknisk konsulent i Gjensidige. En oppvekst med trygge rammer og mye kjærlighet har gitt henne ballast hun bærer med seg den dag i dag.

Familien er fortsatt en viktig bærebjelke. Hun deler livet med kjæresten Claus og hans tre jenter. Hun har også et nært forhold til brorens barn – Oliver, Niclas og Ulrik – som hun betrakter som sine egne.

Som ung drømte hun om å bli advokat. Hun tok juridisk embetseksamen i Bergen i 2000, fikk advokatbevilling i 2005 og tilbrakte flere år i retten som advokatfullmektig og senere advokat. Hun beskriver rettssalen som en «regissert teaterscene» hun likte seg godt i.

Samtidig trakk finansnæringen stadig sterkere. Hun hadde hatt sommerjobber i Gjensidige helt siden midten av 80-tallet og begynte som salgsekretær der i 1989. «Friåret» ble til 22 år, med en rekke lederroller – senest som konserndirektør for privatmarkedet.

Hun har senere bygget på med Advanced Management Program ved Harvard Business School og Executive Board Programme ved INSEAD.

I 2011 gikk hun til Eika Gruppen, der hun var konsernsjef i 13 år. I 2024 overtok hun ledelsen i Fremtind, midt i fusjonen med Eika Forsikring. Hun er i dag konsernsjef i Norges tredje største forsikringsselskap, og har flere sentrale styreverv, blant annet i Finans Norge, Vipps Holding, Vipps MobilePay, STØ og Entra.

– Ledelse handler om mennesker, retning og resultater, sier hun. – Forsikring kan være komplekst, men vår jobb er å forenkle.

Da stormen «Hans» rammet Norge i august, ble det en påminnelse om selskapets ansvar.

– Vår jobb er å stille opp når uhellet først er ute, men vi må også bruke stemme og kompetanse til å forebygge. Det er billigere å sikre seg mot flom og skred enn å reparere skadene gang på gang, understreker hun.

Bærekraft er en rød tråd i Fremtind. Bilvrak får nytt liv gjennom brukte deler, og skadeoppgjør på bygg skal bidra til sirkulær økonomi.

– Vi tror selskaper som driver både lønnsomt og bærekraftig vil stå sterkest fremover, sier hun.

Fusjonen mellom Fremtind og Eika Forsikring har skapt Norges største aktør innen privatforsikring. For Hege Toft Karlsen handler suksess først og fremst om mennesker.

– Vi er i ferd med å smelte sammen to kulturer, og det må gjøres med respekt og nysgjerrighet, sier hun.

Hun peker også på teknologi som en nøkkel til fremtiden:

– Kunstig intelligens skal være en assistent, ikke en erstatning. Vi trenger fortsatt mennesker som kan utøve kritisk skjønn, sier hun.

Oppveksten på Vestlandet har gitt henne kjærlighet til fjellet.

– Fjellet er min balsam for sjelen. Skal du ha innsikt, må du ha utsikt, sier hun.

Hun har besteget topper i Himalaya på 6000 meter, men finner like mye ro i norske fjell. Hun seiler også regatta hver sommer med en fast vennegjeng, og hun har en overraskende lidenskap for stepping – en gave fra barndommen og en leieboer med bakgrunn fra Statens Ballettskole.

Når hun ser fremover, er hun tydelig:

– Om fem år er jeg fortsatt konsernsjef i Fremtind. Fusjonen er fullt implementert, og vi har satt nye hårete mål.

For henne handler ledelse om å skape stolthet og identitet.

– Til syvende og sist er det alle våre 1350 ansatte som skaper verdiene. De er vår aller viktigste ressurs, slår hun fast.

B ank og finans er et satsingsområde, og stavangerselskapet har blant annet DNB, Sparebanken Norge og Vipps på kundelisten. Hos Kakadu har de brukt mye tid på å finne årsaken til at folk ikke mestrer det digitale.

– Teknisk språk og stammespråk øker kompleksiteten for folk og skaper barrierer. Hos bankene snakkes det gjerne «finansk», et språk som er vanskelig for mange. Vi har også sett at det ikke er noen standard for god digital veiledning. Det er mange forsøk, med FAQ, videoer og mest stilte spørsmål også videre. Vi har jobbet for å etablerer en standard for god digital veiledning, med gode visuelle rammer samt forenklet og inkluderende kommunikasjon, sier Erøy.

Resultatet er en rekke veiledere, som steg for steg tar brukerne gjennom de ulike tjenestene, fra hvordan du oppretter eFaktura til hvordan du skal finne PIN-koden til kortene dine. Veilederne kan enkelt integreres på foretakenes egne nettsider.

– Det handler om å lage gode stegfor- steg-prosesser, der vi fjerner forstyrrende elementer fra brukerreisen. Det skal være som om det sitter noen ved siden av deg i sofaen og peker hvor du skal klikke og hva du skal skrive inn. Nå jobber vi med en sanntidsveileder som skal hjelpe brukerne gjennom hele brukerreisen, fra de kommer inn til de er ferdige med oppgavene sine. De skal få hjelpen de trenger når de trenger den, sier medgründer Hege Fiskå.