A ntall ledige stillinger har økt betydelig fra første til andre kvartal. I mars var det 213 ledige jobber i finansbransjen på finn.no, mens det ved inngangen til juni var 335, en oppgang på over 57 prosent i løpet av vårmånedene.

Tallene fra jobbsøket på finn.no reflekterer i beste fall jobbtrender som har utviklet seg under koronatiden. Dette bekreftes også av de svarene Finansfokus har fått fra et knippe bedrifter i finanssektoren.

Svarene bekrefter også at banker og forsikringsselskaper ikke har manglet arbeidsoppgaver for sine mange hjemmearbeidende ansatte, og det har stort sett vært stabil drift i virksomhetene.

Synne Ekrem, kommunikasjonssjef i Nordea, bekrefter at det er en tendens blant jobbkandidater å nøle med å melde seg på fristende stillinger, og banken er forberedt på redusert turnover:

– I krisetider blir ofte ansatte mer trygghetssøkende, og vi som stor og solid bank blir mer attraktive som arbeidsgiver.

Nordea har hele 33 ledige stillinger, og behovet har ikke forandret seg som følge av koronasituasjonen. Ekrem er spent på de langsiktige koronaeffektene:

– Vi jobber nå i my større grad remote. Om dette endrer vanene våre på sikt, blir spennende å se.

Ifølge Siri Conradi, HR-direktør i Gjensidige, vil bemanningsbehovet holde seg nokså stabilt i forsikringsselskapet fremover.

– Men vi tror vi vil se at turnovertallene på egen oppsigelse vil gå noe ned, da vi er inne i en periode hvor stabilitet og trygghet i jobbsituasjonen for den enkelte, vil stå høyt oppe på ønskelisten.

En spørreundersøkelse Finansforbundet gjennomført på toppen av koronabølgen, ga også krystallklart svar blant medlemmene om at tryggheten knyttet til jobben er viktigst.

– På spørsmål om hva som gir deg glede i dagens arbeidssituasjon, svarte hele 71 prosent av de ansatte at det er å ha en jobb å gå til.

Perioden med strenge smitterestriksjoner har skapt utfordringer for rekrutteringen på flere måter. Hodejegerne har ikke kunne kalle inn til intervjuer på samme måte som før.

Digitale møter har overtatt her også. Det bekrefter Hege Lunder, HR-leder Danske Bank.

– Som alle bedrifter som ansetter, har også vi måttet tilpasse oss den situasjonen som vært gjeldende de siste ukene og månedene. En av følgene av dette er at vi har hatt en utstrakt bruk av Skype og videomøter for å gjennomføre ulike bemanningsprosesser. Vi har også på forskjellige måter måttet tilpasse onboarding, uten at dette så langt har påvirket ansettelsesdato, forteller Lunder.

Gjensidiges Siri Conradi sier selskapet har hatt en periode med rekrutteringsstopp, både som følge av at situasjonen har vært noe uoversiktlig, og av praktiske hensyn:

– Dette er vi nå forbi, og vi er i full gang igjen. Vi har lagt om rekrutteringsprosessene til 100 prosent digitale. Conradi melder også at i tillegg til utfordrende rekrutteringsprosesser, har koronasituasjonen skapt utfordringer med hensyn til hvordan nye ansatte blir tatt imot på ny arbeidsplass når alle sitter hjemme og jobber.

Det er noen formuleringer og begreper som går igjen blant tilbakemeldingene Finansfokus har fått fra banker og forsikringsselskaper:

Stabil drift opprettholdes, og bemanningsbehovet er stort sett uendret før, under og etter koronatiden. Simen Berntsen Rudi, kommunikasjonsdirektør i Fremtind forsikring, melder at koronasituasjonen ikke har påvirket det totale behovet, men at det på noen områder har vært behov for å allokere ressurser annerledes.

– Koronasituasjon påvirker ikke bemanningsbehovet isolert, men vårt behov avhenger blant annet av hvordan situasjonen utvikler seg på oppgjørsaker innenfor reise og mulig storflom i løpet av sommeren. Vi har fortsatt behov for flinke folk på systemutvikling, design, ML/dataengineer og strategisk rådgiving.

Ifølge Hege Lunder har ikke bemanningsbehovet i Danske Bank blitt vesentlig påvirket av koronasituasjonen, verken når det kommer til vikarbruk eller faste ansatte.

– 15. mai hadde vi ni stillinger utlyst. Da vi på konsernnivå har en foreløpig pause i ansettelser, er det her primært snakk om stillinger innen forretningskritiske områder, som for eksempel regulatoriske funksjoner.

Fungerende HR-direktør Mona Refsdal i KLP formulerer seg slik: – KLP fortsetter å opprettholde stabil drift samtidig som vi gjennomfører et av de største digitaliseringsløftene i vår bransje. Vi søker nå etter flere kolleger som kan være med å bygge fremtidens pensjonsløsninger.

Hun melder at KLP ikke vil ha nevneverdige endringer i grunnbemanningen i 2020.

– Videre fremover vil vi fortsette med å sikre god intern mobilitet og bygge kompetanse internt i selskapet, samtidig som vi ser behov for å hente noe digital kompetanse eksternt.

D et er midten av mars: Kristi Alfredsen er i Peru sammen med et reisefølge hun er reiseleder for. Egentlig skulle de innom en rekke Søramerikanske land, men på grunn av koronapandemien ble det mye vanskeligere å reise mellom landene. De hadde vært på Machu Picchu, Perus desidert mest kjente severdighet, og har nå dratt ned til Stillehavskysten, der det er åpnet et hotell bare for deres reiseselskap. Alfredsen følte seg brått dårlig og mistet energi og overskudd.

Jeg blir jo aldri syk, tenkte hun for seg selv og ignorer symptomene, de vil sikkert gi seg snart. I tillegg er hun reiseleder, og reiseledere blir jo ikke syke. Men det viste seg ikke å stemme. Hosten blir stadig verre. Hun får besøk av en lokal lege og får noen medisiner som ikke hjelper.

Etter hvert hentes hun av en skranglete sykebil og kjøres til et lokalt offentlig sykehus. Målinger viser at hun var kritisk lav på oksygen, og at det er risiko for hjerneskade. Samtidig spøker koronaviruset i bakgrunnen, og folk er veldig forsiktige med kontakten med henne.

– Jeg ble lagt inn en diger hall, mens jeg fikk oksygen, noe som gjorde meg sterkere, sier Alfredsen, som har lang fartstid som reiseleder på skreddersydde reiser til steder ikke så mange drar.

Mens hun ligger på det lokale sykehuset, tar reiseselskapet hennes kontakt med Europeiske Reiseforsikrings alarmsentral i København. Da blir det fart på sakene. Hun hentes i en bedre sykebil, der hun får oksygen underveis og kjøres til et av de beste private sykehusene i hovedstaden Lima.

På grunn av koronamistanken havner hun på isolat.

– De kom inn som månemenn til meg alle sammen i store beskyttelsesdrakter, ler Alfredsen.

På sykehuset blir hun grundig testet, det blir tatt blodprøver, røntgen og EKG. Hun sjekkes gjennom hele dagen for blodtrykk og feber. I denne perioden er hun svært utkjørt og helt uten matlyst.

Etter noen dager kommer testsvaret. Det er ikke koronavirus, men lungebetennelse. Hun settes på antibiotikakur, noe som gir rask bedring.

– Jeg hadde ikke orket å spise noe, men nå økte matlysten, og jeg ble gradvis bedre, sier Alfredsen.

Samtidig får hun en deadline. 2. april skal SAS sende ned et fly for å evakuere nordiske turister fra landet.

– Jeg måtte skrives ut senest 1. april for å være med flyet, men var aldri trygg på at jeg ville rekke det.

Men det gjør hun, og 2. april er Alfredsen en av 290 passasjerer som boarder SAS-flyet på den militære flyplassen i Lima. Flyvningen blir i seg selv historisk, som den lengste flyvningen SAS har gjennomført.

Nå er Alfredsen trygt tilbake i Oslo.

– Det er en lettelse å komme hjem. Jeg er mye ute og reiser, og Norge er på mange måter et annerledesland. Vi har god plass i naturen, ren luft og ikke minst kan vi ta drikkevann rett fra springen. Ting vi tar for gitt. Her er alt trygt og godt, forteller hun.

At ting gikk så greit som det gjorde i Peru, gir hun Europeiske en stor del av æren for.

– De er helt fabelaktige og sørget for at jeg følte meg trygg gjennom hele prosessen. Jeg har også hatt en del kontakt med dem som reiseleder, og de leverer suverent. Det er enkelt å få kontakt med dem, gjenkjenner saken veldig fort, og de har de beste kontakter over hele verden.

– Hva tenkte du da legene trodde det var koronavirus?

– Jeg følte på meg at det ikke var det jeg hadde, men legene på sykehuset stresset en del i den forbindelse. De ville ha meg til å ta malariamedisinen hydroksyklorokin, antidepressiva og sovemedisin, noe jeg sa tydelig nei til. Det viste seg å være et riktig valg, sier Alfredsen.

Line Sørbø er sykepleier og jobber i Europeiske. Den daglige kontakten med Alfredsen var det alarmsentralen i København som sto for. De sørget for kontakt med leger og sykehus, og fulgte opp med hensyn til når hun kunne reise hjem.

– Det er aldri greit å bli syk når man er langt hjemmefra, i et land hvor kvaliteten på sykehusene er langt dårligere enn vi er vant til. I tillegg er det ofte språkproblemer. Alarmsentralen er eksperter på å innhente opplysninger fra nettverket sitt og fra dem som kan språket, sier Sørbø.

Saker slik som Alfredsens, er rutinejobber for sentralen. I disse tider har det derimot vært noen nye utfordringer.

– Helsevesenet har vært overbelastet mange steder, og flere sykehus vegrer seg for å ta imot pasienter med koronasymptomer. De krever gjerne en negativ test for å bli innlagt. I tillegg har det vært en del utfordringer knyttet til hjemtransport, nå som flytrafikken ikke går som normalt, forklarer Sørbø.

Mars var en særdeles hektisk periode for ansatte på alarmsentralen.

– Det var veldig travelt, folk ville hjem så fort som mulig. De fleste dro på egenhånd så raskt de kunne. Det er alltid noen som ikke har kunnet reise på grunn av sykdom og restriksjoner på grunn av sykdom. Har du koronasymptomer, så kommer du deg ikke ombord i et fly. Smittefaren gjør at det er veldig strengt, sier Sørbø.

Nå er det derimot lite å gjøre for alarmsentralen.

– De fleste har kommet seg hjem, og det er få som drar ut på reise nå. For Europeiske generelt er det derimot fremdeles mye å gjøre. Det er eksempelvis stor pågang for avbestilling.

B ERGEN: Sparebanken Vest (SPV) har sett hva som kommer, og bruker hele sitt handlingsrom og hele organisasjonen for å møte en grønnere hverdag.

– Bankene kan ikke redde klimaet alene, men uten bankene kan ikke klimaet reddes, som tidligere bærekraftøkonom Klas Eklund har sagt. Vi har begynt på kundesiden, og vi har kartlagt 70 prosent av bedriftsporteføljen. Vi er hovedsakelig eksponert mot bygg og eiendom, shipping, marine og småkraftverk. For å kunne sette mål og vite hvor vi skal, må vi vite hvor vi er. Hvor kan vi se de største forbedringene? BM har vært veldig proaktive med å sette ekstremt ambisiøse planer og mål for hver bransje, sier Åsne Ådland-Dale, leder for samfunnsansvar i SPV.

Men er hun egentlig bare et grønt alibi? Alle banker holder seg med folk som skal legitimere at de støtter opp om samfunnet og er bærekraftige. Med på intervjuet er også Fredrik Skarsvåg, leder av Sparebanken Vest Boligkreditt. Han er tradisjonelt opptatt av bunnlinje, innlån og utlånsrenter og at det skal tjenes penger. En del av hans jobb er å skaffe penger som banken kan låne ut videre. De pengene skal helst være så rimelige som mulig.

– Vi som jobber med funding, må ha så mange kilder som mulig til finansiering. Halvparten av pengene henter vi i euromarkedet. Vi har sett et stort skifte på hvordan investoren ser på bærekraft. Nå er det ESG for alle pengene. Alle møter handler på en eller annen måte om det, sier Skarsvåg.

Det er en stund siden grønne obligasjoner ble en snakkis, men det tar tid å få kompetanse til å gjøre ting riktig.

– Dette handler om risiko, ikke noe prgreier man gjør for å fremstå riktig. Klimarisiko kommer til å påvirke oss, og vi må være forberedt. Innen 9,5 år skal utslippene ned med 50 prosent. Det vil påvirke hele næringslivet og skape store vinnere og tapere. Vi har utvidet vår kredittvurderingsmetode, der bærekraft er et viktig moment. Det kommer sterke reguleringer som vil dytte verden i en bærekraftig retning. Banken skal være lønnsom og klar til å møte et nytt verdensbilde. Da må vi være posisjonert til å hjelpe kunder som har gode caser i det nye markedet, samtidig som vi må unngå å være siste mann ut som finansierer dem som blir tapere. Uten å gjøre dette, blir man fort sittende igjen med stranded assets. Våre kunders utslipp blir vårt problem på en eller annen måte, sier Skarsvåg, som synes endringen har skjedd svært fort.

– Det skjedde veldig mye i fjor. Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge, mener det skjedde mer i 2019 enn på de to foregående tiårene, sier Skarsvåg.

– I dag har grønne boliglån den desidert laveste renten du kan få i banken. Per i dag er det ikke rimeligere å finansiere disse gjennom grønne obligasjoner, men de forskutterer en gevinst vi vet vil komme, for å dreie boliglånene over i en mer energieffektiv retning, sier boligkredittsjefen.

– Hvor viktig er kravene fra investorene for å få til en samfunnsendring?

– Det er veldig viktig. Som bank ønsker man at så mange investorer som mulig, skal kunne investere i oss. Da må vi sikre at også de med ESG-krav til investeringene, kan kjøpe våre obligasjoner i EK-bevis. ESG er ikke bare klima, det handler også om likestilling, arbeidstidsbestemmelser og så videre. Hvis du ikke skårer bra på ESG, er det mindre sjanse for at investorene ønsker å låne deg penger. I dag er grønne obligasjoner en knapp ressurs, men det er viktig med et grønt rammeverk som gjør oss klare for det som kommer, sier Skarsvåg.

Det finnes en rekke ulike ratingbyråer, som setter ESG-karakter på selskaper. Det blir stadig viktigere å få en god rating her.

– Når vi oppnår høyere skår, åpner det seg nye univers for oss. Vi har eksempler på at store investorer i Tyskland har tatt kontakt på grunnlag av ESG-ratingen, og sagt at nå kan vi jobbe med dere. Da blir det viktig både å jobbe aktivt med bærekraft, men også å dokumentere arbeidet godt. Det gjør det rett og slett lettere å få tilgang på penger. Nå er vi nesten i verdenstoppen på disse ratingene, sier Ådland-Dale.

I SPV har de jobbet stadig hardere med bærekraft.

– I 2018 så vi hva som ville komme, og hvordan klima og bærekraft ville påvirke alle deler av banken. Dette gjennomsyrer alt vi gjør. Vi har gått gjennom alle divisjonene og sett på hva hver enkelt av dem kan bidra med. Vi skal halvere vårt klimaavtrykk til 2025. Det vil gi en reduksjon på 147 tonn Co2 årlig. Vi har blant annet innført flyvettregler og har også en plan for å kutte energi og avfall. Det handler om å ta tak i både store og små ting, sier Ådland-Dale.

Også leverandørene har fått krav om å være klimanøytrale ved utgangen av 2020.

– En opptelling i første kvartal viser at 74 prosent er, eller har signert avtale på, at de skal bli klimanøytrale, sier samfunnsansvarssjefen.

Hun er svært imponert over jobben de ansatte på Bedriftsmarkedet har gjort.

– De er interesserte og bruker mye tid og krefter på å holde seg oppdatert. De følger med på hva som skjer i sine bransjer. Her er det en oppgave å være bærekraftrådgiver i tillegg til økonomisk rådgiver. De ser at dette er viktig for businessen, avslutter Ådland-Dale.

T allene for karbonavtrykk vises ved siden av korttransaksjonene i kundens mobil. De er siste ledd i en lang informasjonskjede, fra selve transaksjonen i butikken til globale verdier for karbonavtrykk i rundt 460 varekategorier.

Nordea samarbeider med svensk-finske Åland Index Solutions om den tekniske løsningen bak beregningen av karbonavtrykket. Indeksen er integrert i bankens «digitale lommebok» Nordea Wallet.

Trond Inge Østbye, leder for digital utvikling i Nordea, tror den nye tjenesten vil bidra til å øke kundenes bevissthet og kunnskap om eget karbonavtrykk fra sitt daglige forbruk.

– Kundene vil gjennom løsningen få et forhold til hvor store CO2-utslipp som forbindes med ulike typer varekategorier, sier han.

Alle korttransaksjoner blir inkludert i tjenesten, men den beregner ikke karbonavtrykket for hver enkelt vare. Den skiller altså ikke på om du kjøper biff eller tomat i dagligvarebutikken. Indeksen for varekategori er derfor ulik for et kjøp gjort i dagligvarehandel, bensinstasjon og reiser.

– Vil kundene få fordeler av å ta i bruk denne tjenesten som måler karbonavtrykk?

– Nei, det er ikke planlagt så langt, sier Østbye.

Løsningen som beregner karbonavtrykket, ble opprinnelig utviklet på Åland i Østersjøen. Ålandsbanken ønsket å bidra til å redusere klimagassutslippene ved å få kundene til å bli mer bevisste på hvordan eget forbruk påvirket kloden.

Banken utviklet i 2016 den såkalte Åland Index som viser karbonavtrykket både i kilo og i euro for ulike varekategorier. Den fungerte så godt at banken ville få flere til å ta den i bruk.

I 2018 innledet banken et samarbeid med det nystartede fintech-selskapet Doconomy i Stockholm. Sammen etablerte de Åland Index Solutions som leverer de tekniske løsningene som bankene kan integrere i sine mobilapper. Bankene kobler seg opp til en sikker skyløsning for å hente og beregne karbonavtrykkene.

Indeksen henter data for karbonavtrykket fra Standard & Poors Trucost-analyser. Trucost vurderer og setter en pris på risikoen knyttet til klimaendringer og nasjonale ressursbegrensninger samt miljømessige, sosiale og andre faktorer. Slike data brukes allerede i finansbransjen for å vurdere risiko.

Daglig leder Nathalie Green i Doconomy sier at rundt 460 ulike varekategorier i dag inngår i Åland Index. Indeksen viser virkningen av et kjøp innenfor hver kategori, både hvor mye karbon som slippes ut og størrelsen på de samfunnsmessige kostnadene.

– Hver gang du bruker et kreditt- eller debetkort, vil transaksjonsdataene som sendes til banken, inneholde informasjon om hvor mye du har brukt og hvilken kategori butikken du handlet i, tilhører, sier hun.

Hver varekategori har fått en såkalt impact score for karbonavtrykk som brukes til å beregne karbonavtrykket av det enkelte kjøp. Det beregnede karbonavtrykket blir omgjort til penger basert på den samfunnsmessige kostnaden for karbonutslipp, som blir beregnet av Trucost.

Nordea og Ålandsbanken er de første i Norden som bruker Åland Index. Andre brukere er Mastercard og amerikanske Bank of West, et datterselskap av BNP Paribas. Mastercard var en av de første kundene til Doconomy og til Åland Index, og har også gått inn på eiersiden i Doconomy.

Norges største bank DNB har foreløpig ikke planer om å legge inn en indeks for karbonavtrykk i mobilbanken.

– Dette er noe vi har vurdert og som kan komme, men foreløpig har vi ikke denne tjenesten tilgjengelig, sier Vidar Korsberg Dalsbø, kommunikasjonsrådgiver i DNB.

U avhengig av hva prosjektet måtte vise, tyder mye på at økt klimapremiering er på vei inn i boligmarkedet. Dagens ordning med energimerke for boliger vil danne grunnlag for prosjektet, og Enova er allerede i full gang med å styrke ordningen.

«Energimerkeordningen skal være et viktig virkemiddel på veien mot lavutslippsamfunnet ».

Så høyt har Enova lagt listen for sitt pågående arbeid for styrking av energimerkingen av boliger. Og utviklingen av et grønt finansmarked er blant de viktigste strategiske vurderingene det statlige klimaorganet gjør seg:

«Enova mener at nytten av energimerkeordningen vil øke, hvis energimerket blir en del av vurderingen når finansieringsbetingelser bestemmes for privatpersoner og næringslivet. Enova foreslår derfor at informasjon som ikke er omfattet av personvern, skal kunne gjøres tilgjengelig, eksempelvis på en digital plattform».

Seniorrådgiver Tor Brekke i Enova opplyser at interessen for energimerkeordningen er stor blant banker og leverandører til banker.

Målet er at den nye energimerkeordningen skal tre i kraft i 2021. Søknad for finansiering av prosjektet «Klimarisiko for privatboliger » planlegges sendt inn i oktober i år. Med positivt svar betyr dette at prosjektet vil fange opp hele introduksjonsfasen for den nye, forbedrede energimerkeordningen.

Bak prosjektet står en arbeidsgruppe nedsatt av BI Advisory Council bestående av BI ved Siv Staubo og Caroline Ditlev- Simonsen, SpareBank 1 Østlandet ved Karoline Bakka Hjertø, Finansforbundet ved Nanna Ringstad og Finans Norge ved Kristian Ruth.

SpareBank 1 Østlandet og Karoline Bakka Hjertø, som er bankens leder for bærekraft, kom med i prosjektgruppen i fjor. Samme år mottok SpareBank 1-alliansen, for tredje år på rad, utmerkelsen som den mest bærekraftige merkevaren innen norsk bank- og finansnæring, vurdert av norske forbrukere. Hjertø merker i det daglige at mange har fått med seg at SpareBank 1 Østlandet har en kraftig satsing på bærekraft.

Prosjektet ønsker å undersøke i hvilken grad energieffektive boliger gir lavere klimarisiko, definert som overgangsrisiko, i bankens utlånsportefølje. Andre spørsmål vil være om en eventuell lavere rente for energieffektive boliger vil være risikobasert, og hvordan endrede forbrukerpreferanser kan endre etterspørselen etter energieffektive boliger.

– Energimerking av boliger ble innført i 2010. Hvordan har bankens vektlegging av boligers energieffektivitet utviklet seg over tid?

– Bankenes fokus på ulike parametre som kan si noe om bærekraft i utlånsaker, er økende, og energimerking er et viktig parameter i så måte. Vi har stort fokus på bærekraft, og vi ønsker å bidra til det grønne skiftet vi står overfor. Da er det nyttig med gode måleparametre, og det blir interessant å se resultatene av revideringen av energimerkingen, sier Karoline Bakka Hjertø.

Prosjektgruppen ser for seg at resultatene kan brukes til en rekke formål, eksempelvis:

Økt kompetanse og bevissthet hos bankrådgivere rundt de økonomiske konsekvensene av energieffektive boliger og dermed også energieffektiviseringstiltak

Økt kompetanse og bevissthet hos forbrukere rundt de økonomiske konsekvensene av energieffektive boliger, og dermed også energieffektiviseringstiltak

Økt kompetanse hos bankenes kredittavdelinger rundt de økonomiske konsekvensene av energieffektive boliger

Økt kompetanse i samfunnet om hvilke drivere og barrierer boligeiere opplever som de viktigste for energiforbedringstiltak.

Dersom prosjektet skulle vise at det er en signifikant forskjell i for eksempel andrehånds salgsverdi av boliger eller mislighold av boliglånet mellom energieffektive boliger og ikke-energieffektive boliger, vil det ifølge prosjektgruppen være et naturlig mål for prosjektet å få inkludert energieffektivitet i bankenes kredittvurderingsprosesser.

Karoline Bakka Hjertø mener at prosjektet kan bidra til å understøtte målet om et grønt finansmarked: – Vi trenger mer forskning og dokumentasjon som finansnæringen kan benytte, for å bidra til fremtidsrettede, gode og bærekraftige løsninger innen energiområdet. Dette gjelder både energiforbruk og sparings- og effektiviseringstiltak.

Hjertø viser til at en studie fra Storbritannia er blant de utenlandske arbeidene, som har dannet grunnlag for det prosjektet som nå iverksettes i Norge. Denne studien fastslår at energieffektivitet gjenspeiles i utleiepris og salgsverdi for britiske boliger: – Ved lesingen av denne studien tenkte jeg at dette var interessant for oss som bank, og at slike sammenhenger vil være interessante også for oss i Norge å finne ut av, avslutter hun.

KURS OG ARRANGEMENTER HØSTEN 2020

Her er oversikten over høstens planlagte kurs og arrangementer I Finansforbundet. Sjekk www.finansforbundet.no for flere kurs og arrangementer.

8. august: Klovner i kamp til Foynhagen
Klovner i kamp kommer til Foynhagen for 7.gang og vi har reserverte billetter. «For et trøkk det er her i Tønsberg» uttaler gjengen etter hver konsert i Foynhagen, blir du med?

24. august: Webinar: Microsoft Teams 365
Bli med på webinarkurset kl. 12.00 - 15.00. Kurset er for deg som har tilgang til Microsoft Teams gjennom din jobb, og som ønsker å jobbe mer hensiktsmessig med verktøyet.

24. august: Webinar: Microsoft Teams 365
Bli med på webinarkurs kl. 17.00 - 20.00. Kurset er for deg som har tilgang til Microsoft Teams gjennom din jobb, og som ønsker å jobbe mer hensiktsmessig med verktøyet.

26. august: Webinar: OneNote digital notatblokk
Bli med på webinarkurs kl 12.00 – 15.00. Webinaret er for deg som vil benytte OneNote.

26. august: Webinar: OneNote digital notatblokk
Bli med på webinarkurs kl 17.00 – 20.00. Webinaret er for deg som vil benytte OneNote for å skrive digitale notater.

30. august: Familiedag til Foldvik
Vi gjentar suksessen fra tidligere år med tilbud til fantastiske Foldvik familiepark i Stavern.

31. august: Webinar: Excel Smart & Effektivt
Bli med på webinarkurs kl 12.00 – 15.00. Kurset er for deg som har jobbet litt i Excel og ønsker å lære mer om mulighetene som ligger i programmet.

31. august: Webinar: Excel Smart & Effektivt
Bli med på webinarkurs kl 17.00 – 20.00. Kurset er for deg som har jobbet litt i Excel og ønsker å lære mer om mulighetene som ligger i programmet.