Page 47 - padling 2017 05

og alt var klart. Bekymrede stemmer spurte om både tåke, uvær og  Veldig glad
Korsfjorden. Ja, ja, tenkte vi. Walk in the park, eller paddle in the dette ble med
pond, svarte vi. Enkelt. Men hva med Straume bro? var det en som på turen. Alt
sa. Ja hva med den... Tja, den er en rutsjebane. Enten den ene eller klart for
andre veien, en real karusell. festen ved
reisens ende.
For sterk strøm
Da vi kom på vannet to timer etter planen, var det den andre
veien... Ikke at det hadde hjulpet å være presis, for strømmen snud-
de 05.23 på morgenen. Ok, vente var ikke et alternativ. Her skulle
det padles. Det gikk som det gikk. Full av pågangsmot og energi,
satte vi kursen mot Os. Vi kom 900 meter. Da sto Kristian og stan-
get mot en av bropilarene i bakevjen og jeg kom glidende forbi, på og is skulle vi ha, og en kopp te
andre forsøk vel og merke. Helt ute i kanten av det ene løpet gikk til å varme oss på.
det ok å padle. Et stykke. Vi måtte på land. Kom oss til slutt inn til Neste etappe vartet opp med
noen steiner og klarte å slepe båtene opp på en kai. Vi så realitetene Korsfjorden, Korsneset og åpent hav i vest. Strømmen truet med å
i perspektiv, at vi ikke ville ha mulighet til å padle mot strømmen, føre oss rett til Shetland, og vinden med å blåse oss tilbake til start.
ikke en gang med motor. Det var tydelig høydeforskjell på vannet Vi kunne skimte Korsneset i tåken og satte kursen sørover. Det var
og det flommet innover. Bare synd vi skulle ut.... en nydelig etappe og vi padlet litt langs de steile veggene der. Litt
Vel ute kom motvinden. Den var overkommelig, og vi padlet på for lenge, egentlig, og vi måtte legge om kursen for å treffe inn mot
med godt mot. Passerte steder med navn som Blåbærvika, Kvalvika Strøno på andre siden av fjorden.
og Festervika uten at vi så hverken blåbær, hval eller fest. Da vi Nordåsvannet-Os
kom på utsiden av Flesland ble vi møtt av tåke. Altså fikk vi ikke se God peiling
flyene på nært hold som jeg hadde håpet. Men vi hørte de. Fatter Vi så kun tåke da vi la fra land, men hadde sånn noenlunde peiling
ikke at folk som bor i området får sove om nettene, tenkte jeg. på hvor vi skulle. Denne peilingen skulle vise seg å stemme over-
Tanken ble avbrutt av Kristians rop: «Niser!» Jada, liksom. Typisk raskende bra, og etter noen tusen åretak, kom vi over. Korsfjorden
at de «forsvinner» når jeg skal se dem. Men han påsto at han så var dermed gjort skam på og vi hadde seiret. Plutselig innså jeg at
nisene, så jeg får bare tro han på det. For meg er dette fabeldyr, på denne turen kom til å ta mye kortere tid enn forespeilet. Nesten
lik linje med havfruer, vetter og troll. Jeg har aldri sett noen. litt skuffet spurte jeg Kristian om vi skulle gjøre strandhogg og lage
mat i regnet før vi fortsatte. Han svarte med en halv banan i mun-
Is og varm te nen, og sjokolade rundt, at det nok skulle gå greit å vente.
Flesland ble passert og plutselig, som fra intet kom danskebåten Siste etappe var innaskjærs, på innsiden av Strøno, under broen
ut av tåken foran oss. Et mektig syn der hun kom glidende forbi og videre mot Lepsøy. Under broen der og videre mot målet. Etter
oss. Men like fort som hun kom ut av tåken foran oss, gled hun å ha fundert på hvordan vi skulle komme oss fra hytten på Ytterøy
inn i tåken bak oss. Etterlatt var kun et slør av bølger. Høyere enn til bilen på fastlandet, etter at kajakkene var plassert bak hytten,
oss. Men det gikk fint, og vi var snart inne på Hjellestad for den kom svaret av seg selv. Hyttenaboen var ute og vi padlet bortom.
planlagte isen. Vi var ikke før kommet på land før kulden traff oss Etter å skremt vannet av han ved å komme glidende inntil båten
og vi merket hvor våte vi faktisk var. Vanntette treningsklær er ikke hvor han jobbet, og rope til han om han kunne kjøre oss til bilen
vanntette, ei heller ti år gamle friluftjakker. Jaja, planer var planer om litt, svarte han ja, etter først å ha sett alle andre veier rundt seg,
enn mot oss. Litt pust og pulssenking senere avtalte vi at han skulle
komme bortom til oss litt senere og ta oss med til fastlandet hvor
bilen ventet.
Vi gjorde strandhogg syv timer etter vi forlot Nordåsvannet, to
timer forsinket men fortsatt tre timer foran tidsskjema. 31 kilome-
ter var padlet, med fem timer og 30 minutt effektiv padletid, som
ga en snittfart på rundt seks kilometer i timen, som skal holde til
mitt ultimate mål, nemlig neste års K2O. (google det og bli med
om dere vil). Våte inntil beina, fikk vi på oss tørre klær og laget oss
mat på svaberget. Til alt hell hadde mine nye tørrbager fra Sealline
kommet dagen i forveien. For det «vanntette» rommet bak i kajak-
ken var fylt til randen med vann. Men klærne inni var heldigvis
tørre. Jeg har også funnet ut at det fint går an å padle med en sekk
på ryggen. I alle fall den lille Platyplus-sekken med tre liter drikke-
vann i. Og sist men ikke minst: Jeg kommer aldri til å bytte tilbake
til en «Europaddle» igjen. Grønnlandsåren min fra Gearlab er rett
 Vannet fløt jevnt og fint i utløpet. Bare litt for fort og feil vei... og slett meget bra. ●●

47
PADLING