Page 51 - Offisersbladet 0419

Jegertroppsjef BN II/N 1959. Instruktør på fjellkurs for
Brigadens jegertropper i Istind i Januar/ Februar.
Isøksen er av et verdenskjent merke, Aschenbrenner fra Werk
Fulmpes i Tyskland. Våre økser var etterlaten­skaper fra tyske og
østeriske alpejeger­divisjoner, som bl.a. bygde ut «Lyngen
Linjen i og sør for Skibotten i Troms.

Jegertroppsjef BN BN II/N under Øvelse Barfrost 1959. Jeg fikk
tak i britiske battledresser og britiske grønne tankgensere som
var mer lydløst på patrulje enn brigadens stående ordre om
bruk av feltuni form med hjelm.
Brigadsjefen oberst Rasmussen møtte troppen min da vi var
på fremmarsj mot engelske fallskjermsoldater som var landsatt
på Stormyra øst for Målselven. Han bråvendte og kjørte rett tij
BNKO II/N. Han buste inn til BNSJ Arne Heimsjø og sa: «Jeg
har møt noen som virker som soldater, men de har jo ikke
uniformer på seg og ser ut som banditter, altså»! Arne bare
nikket og sa: «Det mine folk og de er utstyrt for patruljetjeneste
på min ordre». Rasmussen gikk hode ­
rystende ut av KO. Arne hadde aldri gitt meg ordre om det, og
jeg hadde vel ikke engang spurt ham om lov. Sånn er det å ha
en skikkelig sjef som setter pris på privat initiativ!

Fra bataljonsøvelsen skrev Kirkestuen: snø og vi kunne beskue hele bataljonens gjensidig respekt og tillit, om Kirkestuens møte
«På bataljonsøvelsens første dag, lå mitt kom­ fremrykning. Hovedstyrken som hadde avansert med og tjenestegjøring med heltene Jens
pani i fredsbivuakk på en liten høyde Nord for i bunnen av det flate dalføret, der det var lett å Anton Poulsson, Knut Haukelid og Hans Stor-
Gåvdajãrvi i Østre del av Lyngsalpene. Jeg var ta seg frem, så vi avdelingene som et uryddig haug fra Tungtvannsaksjonen på Vemork, om
på vei fra BNKO, hvor jeg hadde fått ordrer for og usammenhengende tog av individer. Bildet hans 12 år sammenhengende i Brig N, der han
fremrykningen. Vi skulle bryte opp kl 23:00 og vi så minnet om Napoleons tilbaketog fra ble spesialist på vintertjeneste og taktiske heli-
starte fremrykningen som fremre venstre kom­ Moskva. Én løytnant ble rapportert evakuert på kopteroperasjoner, om hans fallskjermut dan-
pani. Jeg kjente det ruske i buksebeina mine, grunn av frostskader. Det var et sørgelig syn. ning ved Hærens Jegerskolen og senere tjen-
og forsto at vi ville få motvind om natten. Etter Plutselig utbrøt artillerisjefen, som alltid fulgte estegjøring der, om hans ledelse av Norsk
å ha gitt mine ordrer, kom Peder Greg Emblems­ bataljonssjefen; «Faen! – dette har jeg aldri sett Militær Fjellgruppe, om hans jobb i den ikke
våg, min bataljonssjef, rådgiver og farsfigur før, og ikke tror jeg at jeg får se det om igjen!». eksisterende «Stay Behind». For ikke å snakke
krabbende inn i teltet. Han satte seg til rette på Alle snudde seg og så i den retningen han om alle nasjonale og allierte avdelinger han han
reinskinnet, fikk en kopp te med melk og sukker. anviste. Der kom kompaniet mitt til syne i et har kurset i vintertjeneste under ekstreme
Etter litt småsnakk, tok han omkring meg og sa: berglendt skråterreng. Kompaniet rykket frem i forhold.
«det blir dårlig vær i natt. Det er spådd sterk angrepsformasjon med to tropper fremme og Jeg har aldri møtt en offiser med en klarere
vind med snødrev. Hva mener du gutt, skal vi fem meter mellom hver mann, som på et lederfilosofi! En offiser som alltid har ledet fra
kansellere angrepet i natt?» Under forstått fordi modellbord! Ingen sa noe, ikke Peder heller. Her front, en kompromissløs, kreativ og utradisjonell
jeg hadde bataljonens yngste og uprøvde så jeg resultatet av to uker med intens trening i leder med ett mål for øyet, å utdanne og øve
kontingent. Før jeg rakk å samle meg til å gi et helvete, som korporal Syrrist så vakkert hadde soldater og kollegaer til gode soldater under
fornuftig svar, grep min vernepliktige kompani­ uttrykt det. Jeg var tilfreds». alle forhold! Hans utradisjonelle ledelses-stil og
assistent, korporal Syrrist ordet og sa: «Det pågangsmot møtte etter hvert motstand fra de
æ’kke nødvendig oberst løytnant, for vi har vært HAN LÆRTE AV DE BESTE! med mer akademisk legning, og Kirkestuen
i helvete med han der før». Peder sa ingenting, Etter flere lange og hyggelige samtaler med søkte, som major, avskjed fra Forsvaret i 1981.
han bare nikket på hodet, drakk ut teen og Finn «Girkogamma» Kirkestuen, i tillegg til å ha Han fortsatte å instruere i det sivile, blant annet
forlot teltet». lest hans mange memoarer fra tiden som en som sjef for Rådgivningsgruppen i Securitas
«­­­angrepet var i gang, været var ille, motvind høyst operativ offiser. Så skjønner jeg at det ikke (Region Øst landet), som skolesjef i Securitas
med isnåler som stakk i ansiktet og øynene. Vi er mulig å yte hans varierte og spennende år i A/S, som adm.dir. i Norsk Sikkerhetsinstitutt
hadde avansert uten annen kontakt med de grønt rettferdighet, med en liten artikkel som A/S. Han var også avsnittssjef i Ytre Sogn HV-
andre kompaniene enn over sambandet. Før denne. Det burde vært skrevet en bok! En bok avsnitt.
det ble lyst, ble jeg beordret til å møte Peder i om en gutts tøffe oppvekst på 1930-40 tallet, Jeg håper det blir skrevet en bok om «Girko-
fremskutt kommandoplass. I det jeg kom frem befalsskole- og krigsskoleutdanningen på 50- gamma».
grydde det frem en ny dag, det hadde sluttet å tallet, om tøft og rettferdig lederskap basert på

OFFISERSBLADET 51