Page 20 - Offisersbladet 0419
P. 20

;    BFOs leder








            Utvikling av ny plan for vår sikkerhet



                                  I disse dager er det innspurt på utarbeidelsen av det fagmilitære rådet som skal leveres den 8. oktober til
                                  Forsvarsministeren. Med det mandatet som ble gitt tidlig på våren har dette vært et stort og omfattende
                                  arbeid. Mandatet ga vide rammer og peker klart i retning av et styrket Forsvar. Derfor er det høye forventninger
                                  til at dette synligjøres i rådet. Her er jeg optimist fordi det gjennom hele året har blitt gitt et klart uttrykk fra
                                  Forsvarets ledelse om at dagens minimumsforsvar er for lite. Det samme minimumsforsvaret har også store
                                  utfordringer når det gjelder bemanning. Dagens system med «leanmanning» har blitt underbemanning på
                                  mange områder. Dette må adresseres klart og tydelig i rapporten som overleveres den 8. oktober. I hvert fall
                                  hvis målet er å få et forsvar med bedre utholdenhet, robusthet og reaksjonsevne.

                                  De senere år med overoptimistisk tro på at ulike personellreformer skal heve den operative evnen uten å fylle
                                  på med mer personell har vist seg å ikke fungere. Dette gjelder særlig for utdanningskvotene på all utdanning.
                                  Under og etter utdanningsreformen ser vi fortsatt at det er minimalt antall plasser. Under sitt forrige fagmilitære
            råd var anbefalingen å ikke iverksette en omfattende utdanningsreform før OMT hadde satt seg. Dette ble ignorert i arbeidet med
            langtidsplanen da fristelsen for raske, antatte effektiviseringsmidler ble for stor. For det første ble det tatt en stor risiko da en ikke var kjent
            med hvilken type utdanning som er påkrevd i et modernisert personellsystem, for det andre er det ingen sikker oversikt over
            utdanningsbehovet og for det tredje er det helt klart at det nye utdanningssystemet er meget sårbart når det gjelder antall på de ulike
            utdanningene. I sum gir dette en situasjon som gjør det krevende å raskt øke antall ansatte og møte kravene om økt utholdenhet og
            robusthet. Dette tema må problematiseres og settes fokus på i det rådet som gis. Her må det tas tak for å rette opp de hull som finnes
            innen utdanningssystemet så raskt som mulig, og derved sørge for god produksjon av rett framtidig kompetanse.

            I tillegg må det rettes et større søkelys på hvordan beholde personell. Det bør være det første spørsmålet som stilles når nye tiltak skal
            innføres eller ordninger fjernes; bidrar dette til å beholde ansatte? Det hjelper lite med gode søkertall på utdanning eller til stillinger som
            OR 2 når veldig mange unge velger å slutte tidlig. Våre egne tall ut fra vårt medlemssystem tilsier at et stort antall ansatte slutter før de
            blir 30. Dette er stikk i strid med målsetningene til OMT og etter så lang tid burde en sett bedre virkning av målet om å beholde og øke
            ståtiden. Når så ikke skjer må en tenke nytt. Det hjelper heller ikke at mange opplever meningsløse tilstander som risiko for at kvarter
            fjernes i stort antall på Rena eller at det ikke er gode bo-tilbud på steder som GP og andre. Det må i større grad enn tidligere også
            fokuseres på de daglige virkemidlene som preger hverdagen til de ansatte. Å gjøre dette sammen med en langsiktig strategi er løsningen
            for å beholde de dyktige menneskene som søker seg til Forsvaret.

            Denne høsten skal vi også reforhandle hovedavtalen i staten. Den er et av fundamentene for å ha medvirkning og tett samarbeid på
            arbeidsplassen. I forsvaret drives det partssamarbeid hver dag, først og fremst med tillitsvalgte som har tatt en rolle i tillegg sin daglige
            jobb. Det samarbeidet som eksisterer mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte bidrar til gode forhold på arbeidsplassen, det gir et bedre
            beslutningsgrunnlag for ledere og det gjør at arbeidstakere er engasjert i sin arbeidshverdag.  Et eksempel som jeg vil trekke frem for å
            synligjøre viktigheten av dette, er den involveringen FSj legger opp til i det fagmilitære rådet. Her er han tydelig på at det å få innspill
            fører et bedre grunnlag for ham i det rådet som skal gis. I våre innspill til arbeidet med å utvikle hovedavtalen har jeg vært tydelig på at
            vi må tydeliggjøre og styrke de tillitsvalgte sin posisjon og vilkår. Den tillitsvalgte er kjernen i samarbeidet både lokalt og sentralt og det
            må legges bedre til rette for tillitsvalgtes arbeidsforhold enn det vi ser i dag. Dessverre ser vi gjennom bortfall av dagens velfungerende
            frikjøpsavtale at partssamarbeidet er under press. Dette er et skritt i feil retning, og en viktig grunn til at den tillitsvalgte sin posisjon må
            styrkes i Hovedavtalen.

            Jens Jahren
            Leder BFO













       20                                                                                                        OFFISERSBLADET
   15   16   17   18   19   20   21   22   23   24   25