Page 24 - Offisersbladet 0319
P. 24

;    BFOs leder








                                  En viktig tid for Forsvaret


                                  I denne utgaven av Offisersbladet følger det med et eget temahefte som viser våre innledende innspill til det
                                  fagmilitære rådet som skal levers i oktober. Våre innspill er målrettet mot dagens situasjon og framtidens
                                  behov. Samtidig er de ikke nye. Gjennom å se tilbake på hva vi har vært opptatt av og spilt inn til ulike
                                  langtidsplaner de siste ti årene er det lett å se at vi har holdt et målrettet fokus på viktigheten av å bygge
                                  oppunder menneskene. Dette understrekes enda kraftigere denne gangen. Det har ikke blitt mindre viktig, det
                                  har blitt  enda viktigere å legge til rette for å bygge kompetanse, ta vare på ansatte og sørge for å beholde
                                  ansatte. Overskriften på vårt innspill tydeliggjør dette.

             FLERE ANSATTE - OG TA VARE PÅ DE VI HAR.
             Vi har brukt  innsikten som vi  får gjennom tillitsvalgte på alle nivå, det vi får i møte med avdelinger og ledere og den innsikten vi har når
            det gjelder utviklingen av personellområdet i Forsvaret. En av våre hovedmålsettinger har vært å gi vårt bilde på  avfarende plass. Et
            utgangspunkt som etter vår mening ikke er det beste. Vi er meget bekymret over at dagens og framtidens personellsituasjon representerer
            den største risikoen for framtidig operativ evne.
             Til tross for store og gjennomgripende reformer som skulle utvikle personellområdet er ikke utviklingen så langt positiv. Innføring av OMT,
            utdanningsreform og effektivisering av HR har ikke dette gitt store og vedvarende positive effekter. Ståtiden er fortsatt for lav, det er for
            mange som slutter tidlig og det er mange arbeidsoppgaver innen HR som bare er flyttet. Summen av dette sammen med en utvikling i
            samfunnet hvor to-karriere er det naturlige og foretrukne valget, flere og flere tar høyere utdanning og det er mindre vilje til å flytte, gir
            stor virkning også for Forsvaret.
               I tillegg endres nå dagens pensjonsinnretning hvor en av målsettingene er å muliggjøre større mobilitet mellom ulike sektorer. Det er
            også liten tvil om at lokalisering av mange baser i Forsvaret treffes ekstra hardt av denne utviklingen da de er lokalisert på områder med
            et mindre arbeidsmarked. Nevnte forhold vil utvilsomt påvirke evnen til å nå beholde kompetanse og de må møtes med tiltak både på kort
            lang sikt.
               Det vi hører og opplever er at stemningen ikke er like god, det er en opplevelse av å ikke bli sett og hørt når kritiske forhold tas opp og
            framtiden er lite forutsigbar. Derfor utfordres nå den sterke psykologiske kontrakten som er basert på en balanse mellom rettigheter og
            plikter.
               Forsvaret som organisasjon og med sitt særlige virke er avhengig av en lojalitet og dedikerte ansatte. Det betinger at det også legges
            til rette for å ha en organisasjon som er i stand til å løse sine oppgaver både hjemme og ute. Dagens situasjon innebærer at summen av
            alle oppdrag, behovet for øving,  trening og utdanning ikke er bærekraftig for våre avdelinger og ansatte. De er for få og har for mange
            oppgaver. Et utslag av dette er at opparbeidet og ikke avviklet ferie hoper seg opp og ikke er mulig å avvikle. Dette i seg selv er alvorlig
            og det har pågått over tid.
               Med bakgrunn i den situasjonen vi får beskrevet og ser selv må det kommende arbeidet med det fagmilitære rådet gi et klart og tydelig
            innspill om at utviklingen må snus. Et budskap som må omsettes i tiltak som treffer raskt og med tiltak som varer over tid. Vi mener for
            eksempel at det må tilsettes flere på lavere nivå, utdanningsinstitusjonene må styrkes ikke svekkes og tiltak for å styrke kulturen må
            igangsettes og  ikke reduseres gjennom flere tiltak som slår negativt ut. Noen av det verste som kan komme i den nye langtidsplanen er
            flere effektiviserings og forbedringstiltak som treffer personellet på en negativ måte.
               Fordi det er personellet som er operativ evne og ikke først og fremst en kostnad. Dette må også komme til uttrykk i konkrete tiltak
            etterfulgt av handling og synlige tiltak når ny langtidsplan legges fram.
               Dette bringer meg over til et dagsaktuelt tema som også har virkning over tid.
              I tillegg til å forhandle om lønn hadde årets mellomoppgjør også et annet viktig tema. Framtidens pensjon og en innretning rettet mot
            den nye pensjonsmodellen var også tema. For våre medlemmer er det særlig viktig å få på plass en løsning hvor all inntekt teller med i det
            nye systemet hvor pensjon bygges underveis. Første steg ble tatt i oppgjøret hvor taket ble fjernet. Den jobben som nå gjenstår er å få
            våre variable tillegg tellende. Et forhold som kan bidra til å minke gapet mellom gammel modell og gjøre den nye ordningen bedre. I
            tillegg må dette på plass slik at Forsvaret ikke framstår med den dårligste pensjonsordningen i staten. Jeg har stor tro på at fornuften vil
            seire på dette området. Alternativet er at det vil bli vanskeligere å beholde ansatte i hele karrieren. Når de grunnleggende faktorene
            endrer seg må en også tilpasse dette. Dette skjer nå når det gjelder pensjon.

             Ønsker alle en riktig god sommer og god ferie tid.

            Jens Jahren
            Leder BFO





       24                                                                                                        OFFISERSBLADET
   19   20   21   22   23   24   25   26   27   28   29